14.11.2017

Hva var egentlig funnene fra den siste operasjonen ?

Jeg har i de siste månedene, helt siden den siste operasjonen fått spørsmål om hva de gjorde og hvilke funn det egentlig var og lignende men jeg har i over lengre tid unngått spørsmålet da jeg synes det er veldig privat samtidig som det var godt å holde kirurgens bekreftelse helt for meg selv og bare dele det med de aller nærmeste av venner og familie. Jeg var så opptatt av å holde dette for meg selv at jeg glemte å faktisk skrive et innlegg om dette da jeg tilslutt ble vant men også fikk en trygghet av å holde denne informasjonen for meg selv men samtidig ønsker jeg å dele dette da slik informasjon kan hjelpe andre i forhold til å innse hvor viktig det er å ta slikt på alvor og hvilke skader det kan føre om man drøyer eller ikke får riktig eller tilstrekkelig hjelp over lengre tid. 

Før operasjonen ble det gjort en MR av bekken med endometrioseprotokoll for å se om det ble funnet noen forandringer eller endometriose. Vi var så heldig med god hjelp fra Vestfold sykehus at Mr svarene ble gitt til oss allerede 2 dager etterpå hos oppfølgingstimen til kirurgen min og det ble veldig fort avgjort at jeg trengte en operasjon til for å fjerne alt av endometriose og sammenvoksninger. Jeg var helt sikker på at bildene ikke ville si noe, da jeg både ble fortalt av spesialister og legene mine at det skulle mye til og at det oftere var alvorlig tilfelle av endometriose som ble oppdaget men ''heldigvis'' fant de mer enn jeg forventet og vi kunne nå gjøre oss klar for operasjonen som skulle foregå ikke mange ukene etter og det var så mye lettere å fokusere på å holde ut når du visste det snart var over og at du kunne bli bedre. 

Operasjonen ble gjennomført og ingen komplikasjoner, noe jeg var så utrolig glad for når jeg våknet til tross for at jeg ikke fikk med meg så mye mer i starten. I operasjonsbeskrivelsen står det at det var tette sammenvoksninger mot venstre bekkenvegg samtidig som at det var noen arraktige inndragninger men at det i første omgang ikke var vurderbart fordi tarmen var klistret inntil bukveggen. Når de skulle løsne dette visste det seg å være en knute som i senere tid under undersøkelser hos patologisk visste seg å være endometriose. De fjernet, rettet opp på flere ting uten at jeg ønsker å gå inn i detalj på akkurat dette da det ikke er det kjekkeste å dele så privat informasjon, iallefall med tanke på tilsynsaken som nå er pågående i noen måneder til. 

Jeg håper iallefall at noen av dere som har spurt har fått noen svar på spørsmålene og det dere lurte på :)
 

 

#helse #psykiskhelse #selfie #iphone #kronisk #sykdom #behandling #operasjon #endometriose #funn
#hverdag #sommer #høst #vinter #helg #onsdag #tirsdag

06.09.2017

Jeg ble innlagt på sykehuset

Mandag kveld fikk en brå vending da jeg tidlig på dagen begynte å merke smerter i magen. Etter noen timer bestemte jeg meg for å ta noe smertestillende men denne gangen så hadde det ikke den effekten jeg håpte på. Timene gikk og ubehaget ble bare værre og til det stadiet at jeg bare satt i sofaen, helt stille før jeg til slutt kjente smertene bli sterkere og jeg innså at jeg måtte ringe legevakt. Etter forrige operasjon sluttet jeg jo på alt smertestillende og har siden bare tatt en naproxen og paracet i ny og ned men aldri noe fast. Jeg hadde sluttet på alt og ville ikke bare ta noe når jeg ikke hadde fått vite hva jeg skulle ta om dette skulle skje. 

Tur til legevakt ble det og etter nesten tre timer venting til sammen var det min tur å komme inn til legen. Han var veldig rask på at jeg skulle få noe mot smertene men at han også ville ha en kirurg for å se på meg for å være på den sikre siden. Jeg skulle få smertestillende intravenøst slik at jeg slapp å vente på en tablett som kunne ta 20 - 40 minutter for å virke. Han nevnte også noe om hva jeg kunne ta om behovet for smertestillende noe fastlegen også sa var greit dagen etter. 

Kirurgene kom for å se på meg, blodprøver ble tatt og kom tilbake fine foruten forhøyet infeksjonsprøver og noe annet småtteri. De ville legge meg inn for observasjon for så å ta rønken for å se om det var noe nytt eller hva som var grunnlaget for smertene. Jeg derimot var ikke klar for å legges inn og behandles av sykehuset og valgte derfor å dra hjem ettersom smertestillende fungerte greit og at jeg kunne ta en tablett hjemme om det ble noe forverring for så å komme tilbake om det ble verre en det var denne natten. 

 Jeg så rett og slett ikke grunnlag for å åpne meg opp, legge meg inn på et sykehus som jeg er redd for å ligge på for så å komme ut med ikke annet enn mye mareritt og en ekkel opplevelse. Jeg dro derfor hjem for å slappe av når smertene roet seg og dro derfor på eget ansvar. Tirsdagen som jeg derfor fra 07-1230 på dagen før kveldsvakt og føler meg nå mye bedre enn jeg gjorde på starten av uken. Jeg har derfor prioritert å slappet av etter jobb å være med venner og bekjente og har derfor lagt vekk bloggen og sosiale medier. 

Håper denne lille oppdateringen forklarte hvorfor jeg har vært litt fraværende de siste dagene. 

 

#helse #psykiskhelse #legevakt #sykehus #innleggelse #rønken #smerter #sykdom 
#chrons #endometriose #smertestillende #tarm #eggstokk #blogg #hverdag #mandag #tirsdag #onsdag 

02.09.2017

Har du noen gang?

Skulket skolen ? Ja, dessverre men med ''god grunn''. Jeg skulket aldri for å slippe undervisningen men det var flere ganger i løpet av 8.klasse jeg tok bussen hjem like etter mamma dro på jobb fordi jeg ikke turte å dra på skolen grunnet mobbingen. Jeg presset meg mange ganger men dessverre søkte jeg trygghet å dro derfor hjem rett etter bussen hadde kommet frem til skolen eller når mamma hadde sluppet meg av. 

Hatt et kallenavn? Vic, Vici, Vicis og alt innenfor denne reglen. Det er da heldigvis for det meste kallenavn innenfor familien. Finnes nok noen verre jeg ikke blir å røpe her, haha. 

Ødelagt noens ferie? Ikke direkte en ferie men en tid som skulle være rolig, trygg og mye lærdom hos et par da jeg måtte fortelle damen til en bekjent av meg hva samboeren hennes faktisk skrev og gjorde på siden av forholde de to hadde. Jeg følte meg som en skurk flere uker senere men utrolig nok godtok hun det og de er enda sammen. Lenge leve trofastheten, haha. 

Møtt en kjendis? Foruten norske kjente mennesker som de i DDE og andre artister har jeg gått forbi og sagt hei til Ed Sheeran. 

Vært på tv eller radio? Ja, jeg har vært med på TV2 nyhetene på direkten og en liten runde på radio med NRK Trøndelag mener jeg å huske, det meste ellers er vel podcaster og artikler. 

Vært våken i 24 timer? Ja, flere ganger. Det meste var perioden da jeg hadde utrolig mye smerter og rett og slett vridde meg i smerter. Jeg husker at jeg nesten nådde 36 timer før jeg sluknet av en sovetablett. Sta som jeg var skulle jeg ikke ha hjelp til å sove men herregud hvor godt det var. 

Ved et uhell sagt '' jeg elsker deg '' til en person? Haha, jeg sa det til en jeg holdt på med her for en stund tilbake. Jeg reddet meg virkelig med etterfølgeren '' Wops, den var ikke ment for deg '' når jeg egentlig skulle si at det var et uhell og at det bare kom frem. Japp, duden ble usikker og jeg har nok aldri vært så klein og flau i hele mitt liv. 

Fått en farlig allergisk reaksjon? Nei, heldigvis ikke! Jeg får derimot skikkelig kylie jenner lepper om jeg spiser nøtter og fått en kraftig reaksjon på smertestillende som ga meg krampeanfall til det stadiet at jeg var helt bevisstløs og borte. Tok noen en evighet å finne ut hvorfor dette hendte men herregud hvor godt det var å slippe flere slike anfall. 

Kaldt kjæresten for feil navn? Ja, det har jeg nok også klart i et tidligere forhold. Jeg brast ut i latter, han var litt mer på den siden på å finne ut hvem i huleste denne mannen var. I ettertid lo han også av dette heldigvis og brukte det imot meg noen ganger, men som fortjent :-p

Grått i offentligheten i voksen alder? Før mente jeg selv at å gråte var et tegn på svakhet og at jeg aldri skulle gråte frem for noen, iallefall ikke ofte. Men det har hendt seg utrolig mange ganger de siste to årene at jeg knakk sammen av smerter og gråt som en annen toåring i lang tid. Folk har heldigvis reagert fint og det var ikke like flaut som forventet etterpå, foruten den delen der jeg ble hentet av ambulanse flere ganger og ble dopet ned på smertestillende til det punktet at jeg ikke husket turen til sykehuset. De reddet meg iallefall ut av skammen, haha. 

 

#helse #pyskiskhelse #baking #foto #canon #kjendis #følelser #blogg #hverdag 
#fredag #Lørdag #selfie #spørsmål #personlig #høst #sykdom #smerter 

21.08.2017

2 måneder siden operasjonen

Tenk at det i dag er to måneder siden operasjonen. Det er nesten litt sykt at det er to måneder siden jeg ble trillet inn på operasjonsrommet og klargjort for operasjonen jeg har ventet og lengtet så lenge etter å få. Jeg husker faktisk nesten alt som det skulle vært i går og det er så godt å kunne sitte igjen med en følelse av trygghet til tross for alt som har skjedd de siste to årene. Lite visste jeg at operasjonen skulle forandre så mye av mitt liv som det faktisk gjorde, og selvfølgelig til det bedre. Jeg har aldri følte meg bedre på flere år og tror det er 8ende klassen jeg sist hadde så lite smerter og ubehag som dette her i magen og det er helt sykt at min kirurg klarte å fikse dette under noen timer på bordet og i narkose. 

60 dager er ikke mye, men mye når jeg har kunne sittet for meg selv, tenkt over funnene og hvordan alt ble slik. Det å kunne sitte på svarene over hva som skjedde med min kropp, hva som vil skje fremover og hvordan livet mitt vil forandre seg på flere måter. Kampen er jo ikke ferdig enda og sjansen for tilbakefall er jo selvfølgelig der men med så god oppfølging som jeg har fra min kirurg er jeg ikke redd for når det kommer tilbake. Vi har lagd en avtale om alt fra smertestillende, når jeg skal ta kontakt og lignende. Alt er klargjort og tilrettelagt fordi min nye kirurg vet det var noe og trodde på meg hele veien!

Det er to måneder siden jeg satt med pappa på sengekanten, nyoperert og gråt fordi jeg følte meg bedre som nyoperert enn jeg gjorde på vei inn til operasjonen. To måneder siden jeg gråt av lettelse fordi jeg kunne sette meg opp i sengen og ha på meg selv klær uten hjelp fordi smertene ikke lengre var en hinder for hverdagen min til tross for at jeg var nyoperert. 

Jeg gråter. Jeg gråter nesten hver eneste dag men ikke lengre fra smerter og frustrasjon rundt sykdommen men fordi jeg er så lettet, så lykkelig over hva som nylig har hendt. Det er gledestårer jeg aldri har følt på før, det er kroppen min sin måte å vise sin reaksjon over å ha blitt tatt på alvor, det å bli behandlet med omsorg og respekt gjennom en så vanskelig tid. 

Jeg begynte å gråte når jeg ga kirurgen min en klem etter forrige oppfølgingstime på sykehuset fordi den varme og gode mannen hadde i mine øyner reddet livet mitt og jeg visste ikke hva annet jeg kunne gjøre for å vise takknemlighet. 

 

 

#helse #psykiskhelse #operasjon #sykdom #sykehus #kronisk #vestfold #selfie #foto #iphone
#blogg #hverdag #Sommer #høst #helg #mandag #tirsdag #tomåneder #følelser

23.07.2017

1 måned siden operasjonen

Det er for meg helt sykt at det nå er en måned siden operasjonen. Det hele er så uvirkelig og livet mitt er forandret på alle mulige måter og jeg kunne ikke ha vært mer lykkelig over resultatet. Tenk at det nå er en måned siden operasjonen, den operasjonen jeg var så ufattelig redd for å gjennomføre men som igjen forandret hele livet mitt til det bedre. Det er en måned siden jeg fikk svar på alle spørsmålene som hadde samlet seg i hodet mitt men det viktigste, svar om hvorfor alt hadde vært så vondt og hva som faktisk var feil og fortsatt feiler meg. Den følelsen når du endelig får et svar som du vet er skikkelig, et svar som faktisk forklarer hva du har vært igjennom og hvordan veien blir videre. Et slikt svar er noe jeg unner alle syke og skadde mennesker for ingenting er som å gå rundt å ikke vite hvorfor ting er akkurat som de er. Det er veldig frustrerende å få vite at leger ikke vet, at de prøver å bortforklare for så å bagatellisere noe du selv vet ikke er normalt. 

Jeg har lært noe så utrolig viktig av min flotte kirurg og det er at ingen kjenner kroppen din bedre enn deg selv. Føler du smerte, ja da har du faktisk vondt og smerten er ekte selv om man ikke alltid klarer å finne grunnen til dette på en og samme dag. Du skal ikke skjemmes for at du trenger å ringe etter hjelp, du skal kreve den hjelpen du har rett på og ingenting mindre enn dette. 

Det er en måned siden jeg satt på flyet på vei hjem fra fantastiske Tønsberg sykehus og jeg kan virkelig si at jeg er evig takknemlig over det teamet jeg hadde under min operasjon. Smertene er for det meste borte, jeg er ikke lengre svimmel og har ikke hatt noe bevissthetstap siden jeg ble fri fra de ekstreme smertene. Jeg har ikke følt at noen river organene mine fra hverandre siden operasjonen og jeg kan endelig tisse selv uten å måtte stikke et rør opp og inn til min blære. Listen er lang og jeg er så evig takknemlig. 

Jeg gråter. Jeg gråter hver eneste dag men ikke lengre fra smerter og frustrasjon rundt sykdommen men fordi jeg er så lettet, så lykkelig over hva som nylig har hendt. Det er gledestårer jeg aldri har følt på før, det er kroppen min sin måte å vise sin reaksjon over å ha blitt tatt på alvor, det å bli behandlet med omsorg og respekt gjennom en så vanskelig tid. 

Han ga meg tilbake livet og jeg ønsker denne fantastiske kirurgen alt det beste han kan få.



#helse #psykiskhelse #sykdom #endo #endometriose #sykehus #operasjon #hverdag #smerter #lørdag 
#helg #foto #selfie #tønsberg #behandling #hormoner #medisiner #frisk

29.06.2017

Sykepleieren ba meg om søke opp pusteteknikker på youtube

Jeg har i flere år slitt med magesmerter og etter de første årene fikk jeg beskjed at jeg hadde IBS eller følsom mage men ingen tester ga klare utslag for nettopp dette. Jeg fikk bestemte planer å følge som inneholdt alt fra tips til aktiviteter, mat, toalettsituasjoner og lignende men ingenting hjalp.Jeg var ofte på do, ikke akkurat for at jeg måtte bruke selve toalettet men på grunn av smerter som gjorde at jeg ikke klarte å sitte rolig eller konsentrere meg. Det var min lille tid der jeg slapp å late som alt var bra. Jeg var til flere leger og spesialister, jeg husker den ene legen sa '' Hadde du vært eldre hadde jeg misstenkt endometriose eller lignende men det er du for ung til. ''.

Dette var den første gynekologen jeg var til og jeg fikk medisiner for å stoppe blødninger, noe for smerte og en indirekte beskjed om at jeg bare måtte gå ned i vekt så ville dette bli bedre. I brevet fra sykehuset sto det nemlig at min vektoppgang med p-stav var grunnen til at jeg hadde smerter og blødninger, også til tross for at jeg hadde hatt ekstreme smerter i allerede 4 år ? Jeg skjønte ikke helt dette men når en lege ga meg den informasjonen så måtte det jo være rett. var det ikke slikt vi er lært til å tro? Jeg var 17, jeg kunne jo ingenting om underliv eller kvinnesykdommer og jeg trodde til slutt at smertene skulle være så vonde og at andre jenter måtte være superflink i å skjule de og at jeg garantert bare var følsom for smerte.

Noen ganger blir jeg sint på meg selv, sint for at jeg ikke kunne lese meg opp om noe jeg ikke visste fantes. Sint fordi jeg ikke kunne noe om den sykdommen ingen snakker høyt om. Jeg var sint på meg selv da sykepleieren ba meg om å søke opp pusteteknikker på youtube fordi hun mente jeg ba for lett om smertestillende. Ble jeg sint så mente hun det var psykisk, gråt jeg måtte jeg få hjelp. Det er så flaut å ha disse smertene. Det er jo så flaut å blø gjennom uke for uke men ingen forteller deg at det er unormalt. Jeg var jo ung og dette var bare et tegn på at jeg var en kvinne, det var jo bare et tegn på at jeg hadde en sunn og frisk kropp, ikke et tegn på at kroppen min ropte om hjelp på innsiden eller at endometriosen infiltrerte seg inn i bekkenet mitt. 

 

 

Dette bør være beviset på at man ikke trenger å være 30 år for å ha endometriose. Smertene trenger ikke å være psykiske og det er ikke slik at jeg skal være sint på meg selv fordi jeg ikke klarer å finne grunnen til smertene, jeg har faktisk all grunn for å være sint på deg som mente jeg var godt nok utredet når jeg lå hjemme på mitt eget gulv å kjempet mot min egen kropp, mot smertene.

 

#helse #psykiskhelse #sykdom #operasjon #behandling #smerter #endometriose #endo #ademyose #endowhat 
#sommer #vår #torsdag #foto #bilde #blogg #hverdag #helg #ferie #sykehus 

 

28.06.2017

1 uke siden operasjonen

Det er nå en uke siden jeg våknet på oppvåkningsavdelingen etter det som visste seg å være en svært vellykket operasjon. De var rask på å gi smertestillende mot det lille jeg hadde av brennende smerte rundt og under operasjonssårene. Jeg ble helt smertelindret og sovnet veldig raskt etterpå. Jeg våknet og sovnet veldig hyppig når jeg lå på avdelingen og jeg husker at det lå slanger over alt. Jeg husker jeg delvis dro ut oksygenslangen i en halv våken tilstand og at jeg var rimelig klar for å komme opp og ut av sengen når jeg ble helt våken. Jeg husker sykepleieren kommer på siden av sengen, ser på meg og smiler når hun spurte om jeg hadde sovet godt, hvordan jeg følte meg og om jeg hadde smerter.  

Ikke lenge etter blir jeg trillet opp til avdelingen jeg skulle ligge på over natten. Jeg husker jeg ville gå men enda var litt trøtt og tåkete i hodet så de ønsket at jeg skulle ligge litt til i sengen. Rundt hjørnet står pappa og venter, for han hadde tydeligvis vært innom flere ganger mens jeg lå på oppvåkningen i drømmeland og de måtte alltid fortelle at jeg enda sov godt. Han ble med på rommet, vi snakket sammen litt før jeg kledde på meg litt klær, gikk litt i gangene før vi satt oss på fellesrommet for litt mat og drikke.

Utover dagen fikk jeg noen oppdateringer fra sykepleiere og den vakthavende legen. Jeg fikk fortalt litt om enkelte funn, hva de regnet med ville skje utover kvelden og morgenen etter. Hva som var viktig å huske på og ting som ikke var like viktige nå som før. Jeg fikk mye god informasjon. Jeg slappet masse av og selv om jeg måtte klype meg selv i hånden noen ganger for å innse at dette var virkelig og ikke en drøm var denne opplevelsen noe jeg virkelig blir å ta med meg resten av livet. 

Det er nå en uke siden operasjonen og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har hatt så lite magesmerter siden barneskolen. Det er litt sykt å tenke på at de mener unge barn og kvinner ikke får slike sykdommer når jeg er enda et bevis på at det faktisk skjer. Når jeg tenker tilbake på alt av sjekker, undersøkelser. møter med enkelte leger og lignende kjenner jeg virkelig på en irritasjon og sinne over at de lot det gå så langt som de gjorde. Tenk å være så bestemt i et yrke at du ikke engang kan innrømme en feil så du legger heller skylden over til pasienten? Det som er helt sikkert er iallefall at jeg aldri skal tilbake på dette sykehuset for behandling. Heldigvis har vi fritt sykehusvalg og det kan jeg med hånden på hjertet si reddet livet mitt. 

 



 

#helse #psykiskhelse #sykehus #behandling #operasjon #narkose #endometriose #smerter #smertefri 
#følelser #blogg #hverdag #helg #torsdag #sommer #eviglykke #takknemlighet

 

 

25.06.2017

De smilte til meg, tok meg godt i hånden før de hjalp meg opp på operasjonsbordet.

Det er fire dager siden jeg nå ble fulgt inn på operasjonsrommet, hjulpet opp på benken for å bli klargjort til operasjonen jeg nå skulle ha. Lite visste jeg at jeg skulle få et helt forandret liv. Jeg ville bare ikke tro at de skulle klare å fjerne alt som gjorde så ufattelig vondt. Hva om det var vondt når jeg våknet og sykehuset i Trondheim ville nok engang påpeke det psykiske ? Jeg var så spent, så nervøs og innerst inne litt redd. Jeg var ikke redd for selve operasjonen eller hvordan det ville være på sykehuset etterpå, fordi jeg har aldri følt meg så trygg og ivaretatt som jeg gjorde på Tønsberg sykehus men jeg var redd for hvordan sykehuset i Trondheim skulle stille seg til funnene, behandlingen og tiden etter. Jeg var redd for at de skulle finne noe annet for å bruke imot meg eller at de enda engang skulle nekte for det som de har gjort fordi det er vondt, så ufattelig vondt når noen forteller deg hva du skal føle og ikke. Det er et stikk i magen når noen som skal være der og holde deg i hånden gjennom store deler av reisen forteller deg at du ikke føler det nettopp du føler og det gjorde meg redd. Hva om dette nok engang skulle skje? 

Behandlerne, anestesilegen, sykepleiere og alle de fantastiske damene som var på rommet jeg nå skulle tråkke forsiktig inn til sto og smilte til meg, hilste på meg og tok meg godt i hånden. Det var en følelse jeg ikke helt var vant til men en så utrolig betryggende følelse. Kroppen min ble varm og trygg og tårene i øyekroken kunne snike seg tilbake der den kom fra fordi jeg var ikke lengre redd for det som skulle skje. De hjalp meg opp på det høye bordet. La føttene mine der de skulle ligge, fortalte meg hvor jeg skulle ha hendene og dekket meg forsiktig opp i et varmt og godt teppe. De visste om min PTSD diagnose fra mobbing og overgrep fordi de hadde lest journalen og alle visste at jeg kunne skvette litt og gjerne ville ha fortalt når de skulle ta på mine personlige plasser eller kle av meg. For de var det en selvfølge å fortelle men for meg var dette en ny og god opplevelse. De brukte ikke diagnosen imot meg og mine smerter, men som et ledd der de tenke litt ekstra over at de skulle være varsomme og kanskje bruke noen sekunder ekstra på ting som å si ifra om hva de skulle gjøre, få en respons for så å kle av, ta klær til sies og for å feste føttene mine der de skulle ligge. 

De tok meg med på det som skulle gjennomføres før jeg skulle få sovne inn i narkosen de ga meg. De fortalte hva de gjorde, de stilte spørsmål med verdighet og respekt, de lot meg gjøre det jeg selv kunne gjennomføre og de var så ufattelige koselige. Jeg husker de ba om fødselsnummer , hva jeg skulle opereres for og hvilken type operasjon dette var. Jeg hørte hun bak meg spurte om jeg merket en forskjell og før jeg rakk å si at jeg følte meg litt omtåket og borte sovnet jeg på bordet og var helt borte til jeg våknet på oppvåkningen. Det var en helt ny opplevelse som gjorde at jeg ikke lengre gruer meg for en eventuell senere behandling og med tanke på hvordan ting har vært tidligere så tror jeg det sier sitt. 

I morgen så skriver jeg ett innlegg om hvordan tiden har vært fra jeg våknet og frem til nå. Jeg mangler å oppdatere et par mennesker som er nære og jeg vil gjerne at de skal få høre ting fra meg og ikke at de må lese noe på bloggen. 

 




#helse #psykiskhelse #sykehus #opplevelse #sommer #sol #behandling #smerter #endometriose #operasjon
#kirurgi #innleggelse #respekt #verdighet #foto #tønsberg #vestfoldsykehus #sykehus

21.06.2017

Du holder hånden min og smiler

I skrivende stund ligger jeg på et fellesrom som er i korridoren vedsidenav operasjonstuene og venter på min tur. Jeg møtte opp klokken 0800 i dag tidlig som en spent, nervøs men glad jente som ser frem til operasjonen. Jeg satt en time med pappa i gangen før jeg tar farvell, og i mellomtiden fikk jeg nok til å fjerne noe av smertene og du hjalp gledelig.

Når jeg føler meg klar følger du meg til sengen min, forteller enkelt og konkret hva vi skal gjøre før operasjonen og hvordan dagen trolig blir. Jeg er veldig nervøs, men mest spent og det ser du veldig godt på meg. Jeg skvetter litt, har litt smerter i magen men mest av alt så gleder jeg meg. Jeg gleder meg til et nytt liv med mindre smerter og plager, et liv jeg ser på som verdig og jeg gleder meg så mye at jeg ikke klarer å slappe av.

Du ser på meg, ser på det nervøse men lykkelige ansiktet mitt. Nervøs fordi jeg gruer meg til en operasjon fordi jeg vet risikoene det medfølger men lykkelig fordi jeg gleder meg til å bekvitte noe av smertene. Du smiler til meg, setter deg på kanten av sengen og holder hånden min. Du ser meg, den virkelige meg og du får meg til å innse at jeg ikke trenger å være så tøff, at det er greit å føle på nervøsiteten og at det er greit å be om smertestillende. Du er så god, jeg vil bare gi deg en klem og ikke slippe.

Jeg er ikke vant til en slik følelse, en slik behandling og måten jeg blir behandlet på. Det er så godt å føle seg ivaretatt, men det er en så ufattelig kriblende følelse i magen når jeg merker hvordan dere ser meg for meg og er så gode, snille, forståelsesfulle medmennesker. Jeg er ikke lenger så redd som jeg var.

 

 



 

#helse #psykiskhelse #sykehus #sykdom #behandling #smerter #smertestillende #operasjon #nervøs
#følelser #selfie #blogg #hverdag #onsdag #faste #foto #sommer
 

03.06.2017

Jeg er kommet i overgangsalderen, igjen

Jeg er kommet i overgangsalderen , igjen. 

Jeg tok nettopp min fjerde sprøyte med procen. Den første sprøyten var for tre måneder og de tre andre sprøytene er for en måned om gangen. Grunnen for at jeg nå har en og en sprøyte er pga konsekvensene av å ta denne typen behandling. Man kan få mye uheldige bivirkninger og noen av de kan være alvorligere enn andre og da følte vi det var enklere å ta en måned om gangen, frem til operasjonen. 

Jeg har nå begynt å satt sprøyten i meg selv, siden jeg vet hvordan man gjør sprøyten klar, blander den og setter den så fikk jeg tillatelse å gjøre dette hjemme så jeg slipper å reise til lege eller sykehus bare for å sette den. Jeg er da kommet i en måned til med overgangsalder, og er nå på vei inn i måned nummer seks på denne behandlingen. Kanskje er også denne sprøyten den siste jeg eller noen helsepersonell blir å sette, noe som er et utrolig bra tegn. 

Overgangsalderen selv for at dette bare er den kunstige typen tar på. Det er mye heteslag, rastløshet, varm og kald kropp og jeg blir også veldig irritert av meg. Jeg merket dette ble verre etter behandlingen med procen, men da denne sprøyten er bra for å stoppe/ minske veksten av endometriose så er det jo en selvfølge å fortsette med denne behandlingen. 

Jeg håper selvfølgelig dette er den siste behandlingen, da verken jeg eller andre liker å sette slike stoffer og behandlinger i kroppen sin som ikke er ment for å være der. Jeg er nitten år, og at jeg er på vei inn i måned nummer seks på denne behandlingen er langt ifra vanlig, men slik er det blitt. Jeg håper bare nå at den starter å funke fullt ut og at operasjonen som snart skal skje løser mye!

NB : Jeg har sladdet noe bra bildet fordi jeg ikke ønsker å stå for alt av informasjon som står på pakken, håper på forståelse. 

 

#helse #psykiskhelse #sykdom #behandling #kunstig #overgangsalder #endometriose #operasjon 
#blogg #hverdag #helg #sommer #vår #kronisksykdom #foto

02.06.2017

En god nyhet

14:38 i går ringte telefonen. Sekundet jeg så ned på mobilen for å se hvem som ringte var det et ukjent nummer, men samtidig så virket noen av tallene litt kjent ut. Jeg ble nå litt usikker på om noen ringte meg for å spøke med meg eller om det faktisk var noen som ville få tak i meg så jeg valgte å svare telefonen. 
'' Hei, det er Victoria '' var det eneste jeg rakk å si før jeg kjente igjen stemmen på den andre siden. Det var jo den damen jeg pratet med på mandagen denne uka. Hun fortalte grunnen for at hun ringte, ga med datoer og informasjon og fortalte meg at brev sendes i posten og er til meg i løpet av neste uke med informasjonen hun ga samt litt mer som det var viktig at jeg leste igjennom før hun ønsket meg en god dag videre. 

Jeg sto midt på gulvet når jeg hadde telefonen. Jeg trippet rundt og tårene rant men jeg klarte ikke helt å innse hva som nå skal skje og at det faktisk skulle skje veldig snart. Det tok meg noen minutter før jeg innser hva som faktisk hadde skjedd og hva som faktisk skal skje før jeg datt sammen i gråt på gulvet, Jeg trodde aldri jeg skulle falle sammen på gulvet i gråt over lykken fra en telefonsamtale men det gjorde jeg. Jeg var så lettet, så takknemlig, så glad. Det var virkelig mange følelser som kom frem på en og en samme gang og jeg satt i noen minutter å bare gråt av glede før jeg i det hele tatt klarte å reise meg opp å sette meg i sofaen. 

En god nyhet, en så ufattelig god nyhet. Jeg skal nok en gang opereres og det om ikke lenge. Jeg var så redd for at jeg måtte vente mange måneder uten å komme videre mot behandlingen men der hadde jeg heldigvis feil. Kirurgen hadde sett godt på MR bildene og selv etter sist tur i tønsberg så skulle han prøve å snike meg inn men at det faktisk skulle skje, det trodde jeg innerst inn ikke.

Jeg er så evig takknemlig og glad for at han tok meg på alvor og skal prøve å gjøre noe med sykdommen. Denne kirurgen er jo også regnet som en av Norges beste på sykdommen og leger på alle sykehus kan navnet hans og alle forteller meg hvor flink han er. Det er nok derfor han tar dette på alvor også, fordi han kan sykdommen og vet hvordan man skal gå videre for å gjøre det litt bedre!

Jeg føler ikke for å fortelle helt når dette er, da pga min sikkerhet når det kommer til enkelte personer som ikke trenger denne type informasjon, men mine nærmeste vet og dere vil få vite underveis av denne fantastiske reisen som blir å komme snart!
 


Håper alle sammen får en fin fredag! Jeg skal nå vaske litt i leiligheten før jeg skal feire med en saftig og god biff hjemme med en god film!


Hva skal du gjøre i dag?

 

#helse #kropp #sykdom #endowhat #endometriose #psykiskhelse #behandling #overgangsalder #operasjon #reise #sykdom #sommerkropp
#vår #sommer #blogg #hverdag #fredag 

 

29.05.2017

De glemte å gi meg hjelpen jeg trengte

De siste to dagene har jeg ikke blogget, og dette med en god grunn. På lørdags kvelden kom smertene fram som aldri før ( egentlig siden siste menstruasjon ) og jeg fikk ikke til å lindre smertene på noen som helst måte. Det ble faktisk så vondt at jeg nok engang falt sammen i fosterstilling, gråtende av smerter. Varmeflasken, varmesjal og ballen ble mye brukt og store deler av dagen brukte jeg i sengen med serie for å prøve å puste gjennom smertene til tross for heteslag, hodepine og magesmerter. På natten til søndag, litt over ett tiden innså jeg at jeg måtte ringe for hjelp men hjelp var ikke noen plass å finne. Svaret jeg fikk var at legen skulle ringe opp og at dette kunne ta tid, i mellomtiden hadde jeg mamma på telefonen som snakket meg igjennom smertene og til slutt bestemte pappa seg for å ringe for meg i håp om at de kanskje tok meg mer på alvor da men svarene han fikk tydet på at det ikke hjalp. Jeg bestemte meg da for å prøve enda en gang å ta noe mot smertene før jeg la meg i sengen for å ha et mykt underlag.. 

Klokken var åtte og enda hadde ingen lege ringt, men etter sykepleierens svar i telefonen var jeg faktisk smått nervøs for å be om noe hjelp før jeg var helt sikker på at hun ikke lengre var på vakt. De glemte faktisk å gi meg den hjelpen jeg trengte og det føltes ikke godt. Klokken ni ringte jeg nok engang og svaret var at de skulle sende en bil. Endelig tenkte jeg. Jeg hadde ligget med så store smerter i løpet av natten at jeg verken ikke hadde klart eller turt å ringe etter hjelp under de verste anfallene med smerter. Hodepinen var sterk, jeg var svimmel og jeg var rimelig sikker om at min verden surret rundt etter flere av besvimelsene og treffene jeg hadde med hodet og kroppen i bakken og på møbler. 

1130 tiden banket det på døren. Leger fra legevakten kom på hjemmebesøk men fant fort ut at jeg måtte på sykehus. Jeg hadde nemlig over tre til fire ganger denne natten truffet hodet hardt i møbler og gulv under besvimelsene og blødde derfor ut av høyre øret. Legen renset flere ganger, men blodet fortsatte å komme så de to legene tok tak i meg og nesten løftet meg inn i bilen. Fremme på legevakten og der setter de nok engang en sprøyte med smertestillende samtidig som de renser øret og ser etter skader. Jeg blir sendt til CT for å at et bilde av hodet for å være sikker på at dette ikke var noe skade på kraniet eller noen som helst mulighet for brudd. Bildene så heldigvis fine ut og jeg ble da sendt på avdeling for ny sjekk. 

Dagen var lang, vondt og vanskelig. Jeg var så sliten av smerter at jeg hadde mer problemer enn vanlig bare for å reise meg opp. Jeg svimte nok en gang av på sykehuset men denne gangen var hjelpen tilgjengelig for å hjelpe og fikk se hvordan det egentlig er. Jeg har derfor ikke blogget siden Lørdagen. Jeg har rett og slett ikke vært i form! 

Jeg skal nå prøve å ta meg en time på øret får smertene kommer tilbake. Jeg har nemlig lært hvor viktig søvnen min er for meg under disse tilfellene. 

Hvordan har du startet ukene? Hva er ukens plan? <3

 



#helse #psykiskhelse #legevakt #sykehus #lege #behandling #sykdom #endometriose
#smerter #Smertestillende #operasjon #blogg #helg #vår #hverdag #sommer

26.05.2017

Håret mitt bare slapp fra hodebunnen.

Det er en ting jeg har fortelt om tidligere og det er hår situasjonen som skjedde i januar. Jeg mistet nettopp mye hår men samtidig som jeg røytet full dusjen, børsten og sengen etter bare en runde eller natt med de så stoppet det liksom aldri helt. Jeg husker mamma reagerte når jeg tok sluken etter en tur i dusjen og hvordan jeg måtte rense børsten etter en runde der jeg børstet håret mitt, jeg husker hun ba meg ta det opp med legen.

To uker etter lå jeg på sykehus, jeg hadde fått en kam for å stelle meg da jeg ble akutt lagt inn og ikke hadde annet enn en veske med pengebok og lignende oppi. Jeg gikk på badet og hadde nå vært en tur i dusjen, børstet tennene og tørket håret mitt. Nå var det på tide å børste håret mitt slik at jeg kan legge det i en flette. Jeg børstet og merket etter hvert at kammen hadde MYE hår i seg, jeg følte at håret bare slapp fra hodebunnen og jeg så meg selv i speilet og så to store flekker uten hår. Jeg skal ærlig si at jeg kjente en stor klump i halsen, den er her faktisk i det jeg skriver dette innlegget. Jeg tok fingeren min for å kjenne på der håret var bort. Det var delvis helt glatt men også små hår som stikker opp og treffer fingeren. 


 

Jeg varsler sykepleieren og selv om de ble sjokket og syntes dette var spesielt skjedde det ikke noe mer. Legen mente dette kom fra bivirkninger eller redsel fra mobbing eller annet. Jeg innså ikke helt hva som gjorde det før nå i Mars, jeg følte meg så dum. 

Til tross for at håret enda gror sakte men sikkert ut sliter jeg med å dekke over det. Senest den siste perioden har jeg lært meg å gi litt faen. Dette er slik jeg er. Victoria har flekker uten hår, men dette forteller ikke noen hvem jeg er men heller om hvordan jeg nå har det. Jeg innså aldri at mobbing og frykt for enkelte mennesker kunne gjøre en så stor forskjell på kroppen. Jeg trodde jeg var så flink på å holde ting hemmelig, men så kom spørsmålene. Spørsmål fra venner, bekjente, familie og helsepersonell. Hadde jeg det egentlig så bra? Var det noe jeg hadde glemt å fortelle legene? Hadde det skjedd noen hendelser? Hadde mobbingen stoppet?

Jeg er til tross for åpenheten på bloggen en ganske lukket person. Det virker kanskje ikke slik for du som leser, men mye skjuler seg bak skjermen når jeg skriver mine innlegg. Snørr og tårer er en av de, hemmeligheter er andre. Ja, jeg er ærlig om mye, men det er ikke alt jeg kan eller vil fortelle hele historien om. Dette kan være for helt vanlige grunner men også for min egen sikkerhet, den må jeg virkelig tenke godt om. 

Kroppen min har vært igjennom mye. Medisiner, behandlinger, operasjoner, undersøkelser, fysisk og psykisk press. Traumatiske situasjoner, overgrep, mobbing og hormonelle behandlinger er noe av dette. Det er mye for en kropp på nitten år og ta innover seg. Dette er ikke noe en kropp uansett alder eller situasjon skal være igjennom. Til slutt merket jeg at nedre tuppene av håret mitt ble vanskelig å tørke, tuppene var helt splitte og håret mitt er blitt ødelagt. Frisøren selv trodde sykdommen, medisinene og de siste traumatiske situasjonene hadde mye om ikke alt av skylden for dette og egentlig, når jeg tenker for meg selv og tar ned den beskyttende borgen jeg har rundt meg så gir alt egentlig mening, det forklarer meg alt og det var egentlig en god følelse. 

Håret var slitt og ødelagt. Jeg hadde flekker uten hår men samtidig var lengdene på håret mitt vær så skadet og ødelagt så lenge at jeg ba frisøren om å klippe det hun måtte. Jeg vil heller ha et kortere hår som er så sunt som vi får det enn langt hår som bare røyter og som faller av. Frisøren klipte av mye, hun sa selv at hun trodde det var rundt 5-6 cm hun klippet av men at det virkelig var nødvendig. Vi snakket sammen, og selv om jeg var til kollegaen hennes i februar, kunne hun ikke huske at det var så slitt og ødelagt når hun så og kjente på håret mitt for tre måneder siden. Det fikk meg til å innse nok engang hvor mye en kropp kan forandre seg.

 

#blogg #hverdag #personlig #vår #sykdom #hår #hair #helse #psykiskhelse #skadet #ødelagt #frisør 

21.05.2017

Smertene spiser meg opp

Klokken er nå snart syv og jeg har nå ligget med smerter siden fire imorrest. Jeg våknet med et akutt smertemareritt og måtte krype til kjøkkenet for å finne noe for å ta smertene. Flott tenker jeg, jeg har en tablett igjen med noe som tar akutte smerter.. Resten funker ikke så godt og nå vil ikke legene gi meg mer siden jeg er 19 år gammel og har en kronisk sykdom jeg selv ikke kan styre. Det føles ut som de på en måte gir meg skylden når de slenger kommentarer som '' Victoria, smerter er en del av å være kvinne. Hvordan skal du klare å føde barn?''. Nei kjære lege, smerter som dette skal ikke en jente på 19 år ha slitt med siden ung alder. Det å svime av og kaste opp av smerter er ikke en del av å ha en livmor og to eggstokker. Det skulle iallefall ikke vært det. 

Fra kjøkkenet og til badet kryper jeg for å få til å gå på do og på veien grynter jeg og hulker av smerter. Jeg skjønner fort at jeg bare må legge meg i dusjen med varmt vann, kanskje det blir bedre? 40 minutter har gått og vannet er nå kaldt, veldig kaldt. Jeg kryper ut på gulvet og prøver å tørke meg før jeg igjen skal ta et forsøk for å tisse. Nok en gang får jeg ikke til og jeg må katerisere meg selv. Det er ikke vondt, men ubehagelig og godt på en gang. Godt fordi jeg får tømt blæren men ubehagelig fordi prosedyren for denne lettelsen ikke er noe godt. 

Klokken ble da seks og jeg ville bare prøve å overtale meg selv om å holde ut dagen så jeg kan bestille en time hos fastlegen imorgen men nå er jeg litt usikker på om jeg klarer. Smertene øker nok en gang og jeg får ikke til å lindre mine egne smerter. Smertene spiser meg opp og nå klarer jeg ikke annet enn å hulke og tørke tårer, men jeg er lei av at noen skal se meg som svak. Jeg er lei av at legevakten skal få lov til å behandle meg slik, jeg er lei av alle mixende signalene alle legene gir men en ting vet jeg, det blir snart bedre. 

Hele kroppen er varm, jeg går fra å krype under dynen til å ligge helt naken på gulvet fordi heteslagene slår til. Kanskje en ekkel detalj mener du som leser, men en helt vanlig hverdag for meg og mange med min sykdom og andre kroniske sykdommer. Jeg har brukt kalde kluter, varme kluter, jeg har ligget med føttene opp veggen, jeg har sittet, jeg har ligget, jeg har ligget i fosterstilling og jeg har prøvd en ball for å hjelpe på trykket. Eneste jeg ikke har prøvd er å gi opp. Det frister så utrolig mye under slike smerter, men jeg kan ikke la sykdommen vinne. Jeg kan ikke la den vinne rett før en operasjon som kan endre livet mitt, en operasjon som kan gjøre meg '' normal '' igjen. 

Jeg prøver nok engang å puste igjennom smertene, men nå er jeg usikker på hvor mye mer jeg klarer. Hodet snurrer rundt og jeg er veldig lei av å svime av. Jeg håper bare jeg klarer å holde ut til imorgen. 

 



#helse #psykiskhelse #sykdom #kronisk #kronisksykdom #smerter #smertestillende
#endo #endowhat #endometeriose #behandling #operasjon #følelser #blogg #vår #helg 

05.05.2017

Det var en god prat og nå får jeg snart hjelp.

Klokken er fire og det har i grunn vært en lang men bra dag i dag. Dagen startet med å pakke koffertene, rydde litt rundt på hotellrommet før jeg og pappa trasket inn på sykehuset og ventet litt før timen med spesialisten jeg skulle møte der.

Det var litt ventetid, og under denne tiden fikk jeg selvfølgelig et smerteanfall og tårene rant uansett hvor mye jeg prøvde å skjule hvor vondt det egentlig var. Ikke lenge etter hørte jeg navnet mitt ble ropt opp og legen som jeg skulle inn til smile bredt og ønsker med velkommen enda en gang.

Vi hadde en prat, en god prat faktisk der jeg fikk vite mye. Hva de hadde funnet, hva de ikke hadde funnet. Hva de kunne utelukke og hva de ikke kunne utelukke. Vi gikk gjennom hva som skal skje fremover og det var en god opplevelse. Jeg tror jeg skal skrive ned dette på dataen når jeg kommer hjem igjen ikveld da det er mye enklere enn å skrive på en mobil, på en flyplass med mye lyd og lignende.

Etter samtalen og sjekken fikk jeg og pappa ut. Jeg hadde samlet meg litt under smerteanfallet og smertestillende begynte endelig å virke. Vi gikk derretter til sykepleieren som skulle sette en sprøyte i meg med fortsettelsen av behandlingen jeg allerede er på.

Etter en tur på sykehuset var vi å tuslet ned til togstasjonen, tok toget til flyplassen og sitter nå å venter litt til flyet skal ha boarding. Jeg kjenner jeg virkelig gleder meg til å sovne litt før vi er i luften, for så trøtt og sliten er jeg akkurat nå!

 

En god dag og time til legen ble feiret med en is og koseklær.

Nå venter vi på flyet hjem, så vil det komme et innlegg i morgendagen tenker jeg om hva som blir å skje videre! Ha en god helg allesammen!

 

 

#helse #psykiskhelse #undersøkelse #sykehus #sykdom #behandling #MR #kronisk #smerter #morfin #endometriose #overgangsalder #blogg #hverdag

03.05.2017

Dette er pasientforståelse og det var så godt å oppleve.

Enda en undersøkelse er utført og alt var en så god opplevelse. Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men alle følelsene kom frem når sykepleieren strakk fram en hånd for å gi meg hjelp og kom med motiverende ord. Jeg skal være ærlig å si at jeg ikke er så vant til å bli løftet så mye opp, og måten de hjalp meg, passet på meg, snakket til meg og ikke minst måten de tilrettelagt situasjonen for meg gjorde at jeg ble glad, fikk gåsehud og en tåre i øyekroken.

Selv om jeg visste hva de skulle gjøre og hvorfor, tok de seg tiden til å fortelle hva som faktisk skulle skje og hvilke bilder de ville ha fra kroppen min for neste operasjon samtidig som de fortalte hva de ville finne.

Det var så betryggende og virkelig noe av de beste opplevelsene jeg har hatt med helsevesenet. Jeg merker betydelig forskjell på de to sykehusene fra man kommer inn, under undersøkelsen og på vei ut igjen. De var flink å høre hvordan det gikk, hvordan smertene var og hvordan det generelt var og hadde vært de siste dagene!

Når jeg skulle kles på og av passet de på og tok grensene mine på alvor, det var så godt å slippe å føle at jeg ikke hadde noe valg, fordi de passet alltid så godt på hvordan jeg hadde det.

Jeg har aldri følt på en så god pasientforståelse og omsorg som dette, foruten fra siste innleggelse på dette sykehuset og det gjør så godt for den psykiske og fysiske delen i kroppen når man virkelig ser at noen vil hjelpe og kan noe om sykdommen.

 

En stykk lykkelig jente etter en god opplevelse i helsevesenet.

 

#helse #psykiskhelse #sykehus #sykdom #MR #kontrast #blogg #hverdag #frittsykehusvalg

03.05.2017

Må skjer det endelig noe!

Klokken er snart åtte og jeg har vært våken en times tid allerede. Jeg har nå gjort noen forberedelser fotær mr undersøkelsen som jeg skal møte opp til om under en time.

I dag er det faktisk MR undersøkelse og siden lokalsykehuset jeg har hørt til et år for lenge valgte å ta timen senere for så å sette den senere etter ny purring måtte jeg reise opp til Tønsberg med pappa for å ta MR timen timen her! 

Det tok lengre tid enn forventet og på grunn av mye kø og forverring av sykdommen tar vi også en ny sjekk i løpet av uken i håp om at de kan gjøre noe raskt.

Jeg kjenner jeg er blitt litt desperat på tiltakene som kan taes for å fjerne disse smertene, jeg vet bare at jeg ikke kan holde ut disse stort lengre og at hele kroppen er sliten nå.

Jeg legger ved noen bilder fra gårsdagens tur fra Trondheim - Torp flyplass. 

 

 






#helse #psykiskhelse #sykehus #sykdom #undersøkelse #kronisk #reise #hotell #flytur #MR #sjekk #forverring 

 

30.04.2017

Grunnen for at jeg ble lagt i narkose.

Det er søndag og jeg har brukt de siste tre dagene på å slappe av etter fredagens undersøkelse. Jeg var nemlig i narkose for den ene undersøkelsen de ville gjennomføre for å bekrefte eller avbekrefte om blant annet hvorfor jeg hoster blod under menstrasjon og hvor det kommer fra, om alle tablettene har gitt magesår og om det var derfor jeg har kastet ekstra opp den siste tiden. 

Jeg hadde en gastroskopi. Mange gjør denne undersøkelsen våken og gjerne med litt lokalbedøvende i halsen og beroligende intravenøst men vi har prøvd tidligere og på grunn av tidligere mobbesituasjoner og overgrep var de bestemt på at dette ikke skulle gjøres på nytt da det bare ble vondt værre. 

Den ene spesialisten mente også at jeg bare skulle møte opp på timen om det var narkose, og hun sa at å gjøre dette uten er som å gjøre flere overgrep mot meg som pasient og jeg er glad jeg slapp å ligge våken, tvinge ned en slange men samtidig hyle av skrekk. 

Vi fikk resultatene raskt og har det klart for de neste undersøkelsene for neste uke og fikk bekreftet og avkreftet hva som var tilfellet og ikke. Jeg våknet på overvåkningen og husker lite fra undersøkelsen. Jeg var svært trøtt og litt borte men med pappas hånd og mammas hender for å bære vesken vandret jeg inn på apoteket for noe jeg trengte på resept og dagen besto igrunn av my soving og en liten tur innom noen apotek og dyrelegen da missi skulle ha nye 8 kg med mat. 

Jeg har derfor ikke blogget de siste dagene. Jeg har rett og slett brukt tid med familie og katten da formen har vært litt bedre og med mindre besvimelser. 

 



 

#helse #psykiskhelse #sykehus #innleggelse #narkose #undersøkelse #familie

 

 

27.04.2017

Du trenger ikke alltid å være så tøff, Victoria.

Jeg trodde ikke en setning skulle være så god å høre. Jeg visste ikke engang at jeg trengte å høre denne setningen, disse få ordene som betydde så mye mer enn jeg trodde. Når sykepleieren satte seg ned, holdt meg i hånden da jeg takket nei for smertestillende, selv om begge visste at jeg snart ville hyle av smerter og hun sa '' Du trenger ikke alltid å være så tøff, Victoria. Det er faktisk greit å ikke klare alt''. 

Jeg trodde aldri at denne setningen skulle bety så mye, men samtidig få meg til å innse det at jeg faktisk ikke trengte å være den tøffe jenta jeg prøver å være når jeg lyver til meg selv fordi jeg igrunn innser hva jeg egentlig føler og tenker. Jeg er vant til å må være den tøffe jenta, hun som ikke ber om hjelp før det absolutt er behov, og hun som igrunn ikke vil innrømme at ting er tøft. Det er en slags forsvarsmekanisme. Hvis jeg lyver å sier jeg ikke har så vondt, at jeg ikke falt å slo meg, eller at jeg har det bra, så slipper jeg å høre svar som '' Det er vel ikke så vondt '', eller kommentarer som '' Du trenger ikke å klare alt ''. 

Jeg ville ikke annet enn å klemme den sykepleieren og aldri slippe henne men igjen ble det så personlig når hun så igjennom masken jeg har brukt så mye tid og energi på å bygge opp. Jeg trodde jeg hadde dekt det så godt, at ingen i hele verden kunne se den smerten som skjulte seg bak ordene jeg kom med når jeg sa alt var bra, og at jeg ikke hadde vondt. Alt var jo en stor løgn.
Jeg hadde det faktisk ikke bra, og jeg hadde så ufattelig vondt. Det var faktisk så vondt at jeg trodde at både livmoren og tarmen skulle eksplodere, men jeg kunne jo ikke ta av meg masken, fortelle hvor vondt det egentlig var for så å møte en avvisning? Eller kunne jeg?

De få gangene jeg har vært brutalt ærlig om smertene har jeg faktisk blitt avvist og derfor er frykten for å åpne seg, tømme seg og fortelle hva jeg føler og tenker til noen jeg ikke vet om de tar meg på alvor eller ikke vanskelig. Hva om personen ikke tror meg? Hva om fordommene er for store? Hva om denne pleieren allerede har satt meg i bås med resten som har PTSD og derfor skylder på det psykiske? 

Jeg er så redd. Jeg vil ha hjelpen jeg trenger, men jeg klarer faktisk ikke å åpne meg for å fortelle det etter et år med feilbehandling, utredning og det legen selv kalte for gjentatte overgrep mot meg og min kropp. Jeg har gjentatte ganger fått beskjed om at jeg ikke får føle og tenke det jeg nettopp følte og tenkte. Jeg har gjentatte ganger blitt presset gjennom undersøkelser som skulle ha sluppet og som har gjort mer vondt en godt.

Jeg er redd for å havne på sykehuset, men samtidig er jeg så redd for å kreve den hjelpen jeg har krav og rettighet til, fordi i det siste året som sykehuspasient har jeg lært en del ting og disse tingene er at jeg som pasient ikke har noe å si om hvilke undersøkelser som skal taes og hvordan de gjennomføres. Jeg som pasient skal snakkes over, men ikke til. Jeg som pasient må ligge i en seng, å høre på legene som diskuterer om meg utenfor døren, men som kommer inn til meg rett etter for å sende meg hjem uten å fortelle meg noe om hvordan fremtiden skal bli. Jeg som pasient skal føle meg redd og alene. 

 



#helse #psykiskhelse #tumblr #quote #sykehus #innleggelse #lege #hjelp #avvisning #sykdom #kronisk #kronisksykdom #hverdag #blogg

25.04.2017

Legevakten sendte ambulansen hjem til meg.

Det er tirsdag og klokken er allerede blitt halv ni på kvelden. Siden søndagen har tiden gått sent, men samtidig har det igjen skjedd så mye. Jeg har fått gode nyheter og mindre gode nyheter. Jeg har hatt gode møter med helsevesenet denne gangen og jeg kan ikke huske sist jeg gråt sånn av lykke som jeg gjorde når jeg fikk hjelpen jeg trengte på søndag. 

På søndagen ble jeg nemlig hentet av ambulansen igjen. Det ble en komplisert dag med over tretten besvimelser, det over fem av de førte til at jeg traff bord, stoler og lignende. Jeg slo hodet ganske kraftig og har derfor blødd fra både ørene og nesen en god del ganger. Noen ganger føler jeg meg helt fin og andre ganger føler jeg at omverdenen og de rundt meg bare beveger seg forbi når svimmelheten er på det verste, selv om de faktisk sitter roligere enn meg. 

På søndagen ble jeg som sagt hentet av ambulansen. Jeg ringte legevakt for å få hjelp med smertene da jeg og fastlegen hadde en avtale på at ved mange besvimelser, så skulle jeg ikke ta noe ekstra alene og om jeg skulle ha større doser så skulle dette være under observasjon. Legevakten var ikke helt sikker på om de turte å sende med meg taxi og jeg skal være så ærlig å si at jeg nesten ikke husker hele telefonsamtalen.

Jeg husker jeg gråt av smertene og sa '' Jeg skal klare å ta taxi.'', men jeg rekker ikke annet enn å krype fra rommet til badet for å kaste opp før de plutselig banker på, to skjønne og utrolig hjelpsomme damer som så at vi måtte ta det rolig, og at jeg ikke var så stødig da svimmelheten og smertene er så sterke. Det var to fantastiske damer som hjalp meg utrolig mye på veien til sykehuset. Så sta som jeg var ville jeg prøve litt selv, men jeg fant fort ut at de var mer sta enn meg på at ting skulle skje rolig og trygt. Haha, smertene gjør meg desperat for å vise at jeg får til innimellom, og selvfølgelig skal det noen fall til før jeg skjønner at jeg bør roe meg. 

Jeg er nå tilbajke i leiligheten min, middagen er snart ferdig og leiligheten er støvsugd samtidig som jeg har ryddet og vasket litt. Jeg føler det alltid er bedre å være i en vasket leilighet til tross for smertene, selv om det ofte blir en del mennesker som skal hente og levere meg til tider. 

Jeg tenkte å blogge mer om de positive og negative nyhetene var imorgen, da jeg føler det er noe familie og venner skal høre fra meg først, og ikke fra bloggen. Jeg skal nå spise en god middag før jeg ringer min kjære farmor og gratulerer henne med dagen, for farmor er virkelig en av de jeg har savnet mest av alle under disse tunge periodene <3 

 

 

Denne lykkelige pusen satt å ventet på mammaen sin når hun kom hjem i dag. Muselekene og alt lå fint plassert i hvert rom og jeg ser at det har vært en veldig leken pusekatt når mamma har ligget på sykehus. I kveld skal vi kose oss masse!

 

#helse #psykiskhelse #sykehus #ambulanse #innleggelse #helsevesen #family #sykdom #besvimelse #bevissthetstap #katt #cat #leilighet #blogg #hverdag

 

01.04.2017

1 år siden.

I dag er det et år siden. Et år siden der jeg ikke lengre klarte å smertelindre meg selv på skolen. Jeg hadde holdt det litt hemmelig og ville ikke at mange skulle vite det, selv om det var mange hendelser som hintet til at formen min ikke var den beste. To uker i måneden var jeg slapp og sliten. Jeg sov dårlig, var kvalm, matlysten var god en dag og dårlig en annen. Det var flere dager at sekken inneholdt mer bind og tamponger enn faktisk skolebøker, men dette pratet vi ikke høyt om. Jeg hadde alltid med meg en ekstra bukse eller to til skolen, det lå gjerne et ekstra klesskift eller to i bilen og jeg husker at en del spurte flere ganger hvorfor jeg alltid tilfeldigvis skiftet og hvorfor jeg var så ofte på do. 

Det var flere ganger jeg måtte dekke meg til for å gå på do i timen, mange ganger blødde jeg over og mange ganger tørket jeg bort tårene som kom fra smertene. Det kom kommentarer som at jeg var lat og ikke orket noe og at jeg alltid prøvde å slippe unna. Dette var få personer som sa, men kommentaren stakk sånn da jeg selv visste at jeg gjorde alt for å ikke knekke sammen. Ingen visste at jeg handlet flere brett av naproxen, ibux og paracet i uken. Ingen visste at jeg sov med bleier og lå i fosterstilling på grunn av smertene da jeg '' slappet av på grupperommet ''- 

Det er et år siden jeg tok motet for å dra til legen. Jeg hadde unngått dette lenge tidligere da jeg fikk beskjed at litt smerter under menstruasjon var helt normalt og at jeg ikke måtte tro at de var værre enn de egentlige var. Vi hadde øvelser, jeg sprang mellom timen og toalettet for smertetakene, oppkastet og dogåingen under smertene. Til slutt sa jeg at jeg skulle dra til legen, og jeg ringte de i bilen med store smerter å sa '' Nå klarer jeg ikke mer, jeg er på vei og noen må finne ut hvorfor det bare blir verre og verre''.

Det er et år siden jeg ble sendt til sykehuset fra legetimen da de trodde jeg hadde blindtarmbetennelse. Det ingen visste var at dette skulle bli et langt og smertefullt år med svar, spørsmål og diagnoser. Jeg trodde aldri at jeg skulle bli en operasjon eller at jeg måtte be om noe hjelp i hverdagen, jeg hadde jo klart meg så godt alene, dette skulle jeg også klare.  

Det er et år siden smertene ble så ille at jeg selv ble litt redd. Det er et år siden smertene var så ekstreme at jeg svimte av og flere leger ikke visste hvorfor jeg datt rett i bakken. Det har nå vært et år med en lang kamp som enda ikke har gått mot slutten, men også et år der jeg har lært å være takknemlig over de gode dagene, og over de dagene jeg var mye friskere. Det tok et år før jeg fikk komme til riktig spesialist, og det er virkelig et år for mye.

 



#helse #psykiskhelse #sykdom #innleggelse #endo #endowhat #endometriose #hverdag #blogg #smerter #smertestillende 

 

 

 

01.04.2017

'' Du våkner jo til slutt, og du puster ''

Jeg har ikke blogget denne dagen da jeg rett og slett har hatt noen ekstreme smerter som jeg ikke har kunne unnet noen. Det føles ut som livmoren min har kommet med menstruasjonkramper for fire måneder med forskudd og gjerne for et par kvinner ekstra. Eggstokken på høyre side har gitt en følelse av eksplosjon i hele dag og kveld og følelsen blir bare sterkere og sterkere og snart er jeg rimelig sikker på at eggstokken selv tror den skal gå i tusen biter. 

I går fikk jeg min nydelige menstruasjon på nytt, bare etter en uke siden sist. Jeg skjønte at blødningene ville komme da smertene de siste to dagene har vært helt syke. Jeg har i dag dusjet seks ganger, svimt av seks ganger og hatt til sammen fem eller seks lengre krampeanfall der det har vært en del blod i munnen da jeg våknet. Jeg kjenner jeg er sliten, jeg har vondt og nå vil jeg bare gi opp. 

Ringer jeg til legevakten blir de å legge meg inn, akuttmottaket blir å sende meg til gyn og der vil jeg trolig bli møtt med spørsmål og kommentarer som '' Hvis du bare sover vil alt bli bra. '' og '' Har dagen vært så tung psykisk at du måtte komme hit nå da? Det er jo ikke bra kjære lille du ''

Jeg føler det er flaut å be om hjelp. Jeg føler det blir verre av å være på sykehuset og psyken min er utrolig sliten av alt de dømmende kommentarene og blikkene jeg får når jeg kommer at det skremmer meg. Jeg ønsker å dyttet kroppen min fysisk igjennom madrassen så ingen trenger å se meg. Jeg gråter av frustrasjon, fordi jeg er så lei at mitt siste håp om nettene er at jeg slipper å våkne om morgenen. Går ikke det langt når man blir anklaget for å være en rusmisbruket? Det er jo faktisk de som gir meg dette, istedenfor å pushe på så hjelpen kommer raskere? 

Tar dere ikke hintet når det var ei livlig jente for et år siden men nå er ei jente som ikke ønsker å våkne fordi disse smertene dere mener hun overdriver på ikke er så vonde? Hvorfor i all verden skal dere påpeke mobbingen for hver eneste innleggelse? Tror dere ikke at jeg husker de tilfellene ganske så godt selv?
Jeg har tross alt mareritt hver eneste natt på grunn av disse hendelsene, og jeg trenger ikke å bli påmint dette når jeg hyler etter hjelp på grunn av smertene. 

Ja, jeg våkner av hvert krampeanfall. Svett og hivende etter pusten men innerst inne ønsker jeg ikke lenger å våkne. Hva om bare neste krampeanfall kunne være slutten på det hele? Hvor godt hadde ikke det vært? Hvor sykt er ikke at disse ordene kommer ut fra min munn fordi ingen tar smertene helt på alvor. 

 



 

#helse #psykiskhelse #sliten #sykdom #kronisksykdom #endo #endowhat #endometriose #blogg #hverdag 

24.03.2017

'' Er du sikker på at det ikke bare er psykisk ? ''

Det er en ting jeg har lagt merke til, gang på gang om det er på selvhjelpsgruppen jeg er medlem i, på sosiale medier, på nyhetene eller på helseartikler og det er hvor enkelt det er å stoppe en utredning eller legge over psykiske lidelser som en diagnose eller problemstilling for kvinner og menn med magesmerter.

Jeg har i den siste tiden hørt om så utrolig mange tilfeller der kvinner fra femten år til femtiårene har fått kommentarer slengt etter seg over at smertene deres bare er psykiske. Leger og annet helsepersonell har sagt det muligens bare er følsom tarm, angst og lignende problemstillinger fordi de ikke vet hva som feiler de. Ja, noen få ganger av disse tilfellene kan psykiske lidelser være en en liten del av grunnlaget, eller hele grunnen men dette er sjeldent i forhold til hvor ofte dette blir slengt etter oss.

Psykiske lidelser er ikke grunnen for de smertene og plagene jeg og og mange andre kvinner med endometriose og adenomyose har men psyken til kvinner som er utsatt og stort påvirket av denne sykdommen vil selvfølgelig bli påvirket, noen mer enn andre. Man har ikke psykiske lidelser fordi man har endometriose, men man kan bli like sliten, psykisk som fysisk. Det er helt lov, men i min erfaring har jeg ikke lov til å føle det uten at noen leger føler behovet for å kalle inn et kriseteam.

Jeg føler det er ubehagelig og faktisk litt skummelt de gangene jeg er nødt til å be om hjelp for å håndtere smertene mine fordi de gangene jeg blir innlagt og møter leger og annet helsepersonell som ikke har den beste kompetansen på akkurat denne sykdommen så blir de alltid så utrolig interessert i den psykiske biten. Ja, den er relevant, men noen ganger føler jeg og mange andre at det er denne delen de dømmer oss etter, og ikke den fysiske smerten. 

Sykepleier :  '' Har du sovet godt? '' 
Victoria : '' Nei, jeg har ikke sovet på to dager på grunn av disse smertene..'' 
Sykepleier : '' Åhh, skjønner. Er det bare psyken din nå igjen? Du har jo PTSD, det kan jo være den psykiske smerten.'' 
Victoria :  ' Nei, jeg kjenner forskjellen på et angstanfall, når jeg er psykisk sliten og på disse endometriose smertene så jeg er ganske sikker på at det er magen'' 
Sykepleieren : ''Ja, men du sliter psykisk og tegnene over at du er så sliten, sover lite, store smerter og ønsker smertestillende er jo ikke et bra tegn''

Ja, slike samtaler har jeg faktisk hatt. Ja, det er supert at du passer på hvordan jeg har det psykisk, men vær så snill å tro på meg når jeg sier at jeg kjenner forskjellen på å ha et angstanfall og det når jeg blør igjennom bleier, hoster blod. har krampeanfall og det føles ut som noen tenner på livmoren min.

Nei, jeg har ikke en plan om å bli rusmisbruker. Nei, jeg lurer deg ikke. Ja, smertene mine er ekte. 


Et bilde fra starten på et smerteanfall. Kroniske smerter er fortsatt smerter.

 

#Helse #psykiskhelse #sykdom #innleggelse #sykehus #kronisk #kronisksykdom #smerter #mens #menstruasjon #endo #endometriose #dårligemøter #blogg #hverdag #smertelindring #morfin #krampeanfall #krampe #behandling #hormoner #sliten
 

26.02.2017

Torsdagen ¤ Jeg følte meg ensom

Det er torsdag morgen og jeg har egentlig ikke sovet noe godt. Jeg har hatt flere kramper denne natten og var egentlig bare veldig sliten da jeg våknet mellom disse.

Klokken åtte på morgenen startet de medisineringen og få timer etter måtte jeg allerede tvinge i meg litt mat selv om kvalmen var så sykt sterk og alt egentlig bare var smertefullt.

En person var ute for å handle joggebukse til meg, noen andre støttet meg så godt de kan over telefonen og sykepleiere vasket blod rundt munnen min mellom alt som skjedde.

Sykepleieren kom inn og fortalte at innen en time så skulle jeg sitte nede for å ta en eeg. De hadde ledig tid for meg og at jeg skulle ta denne timen! Portøren kom å hentet meg, vi gikk sammen opp for å ta testen og jeg ble også fulgt ned og tilbake til rommet etter den.

Torsdagen var en rolig dag. Lite skjedde foruten blodprøver, oppfølging, kramper og tester. Det hadde begynt å blitt litt mindre skummelt men allikavel føltes alt så skummelt og nytt ut!

Jeg vil ikke sitte der alene og redd. Jeg vil bare holde noen hardt i hånden under smertene eller ligge i armene til noen å gråte ut alle tårene jeg har holdt på så alt for lenge uten å være redd for at noen skulle se på meg som svak. Jeg trenger bare noen som ser og forstår meg.

#helse #sykdom #psykiskhelse #sliten #innleggelse #sykdom #støtte #spesialist #eeg #undersøkelser #tester #tønsberg #endo #endometriose #kvinne #kvinnesykdom #blogg #hverdag

25.02.2017

Onsdagen ¤ De overvåkte meg hvert eneste sekund

Det er onsdag og klokken nærmer seg halv fem på morgenen. Jeg fikk akkurat rom på overvåkningen og etter mine tre til fire kramper nede på akutten kobles det på ledninger etter ledninger. Bare jeg skulle på toalettet måtte en sykepleier bli med meg inn for å holde ledningene og meg på plass.

EKG, o2-metning, puls, pustefrekvens , hjerteaktivitet. Alt måles. Når pusten min øker fort slår alarmen til de utenfor døren på og de kommer fort inn. Som oftest husker ikke jeg det før jeg våkner litt om litt av at noen prøver å løfte på hodet, hendene, puste meg i ansiktet, kliper meg lett og masserer meg hardt på brystbenet. Da skjønner jeg det, jeg har hatt et nytt anfall.

Blod, sikkel, og skum har kommet ned på kinnet mitt. Jeg brekker meg, hoster opp og noen ganger tror jeg at jeg kveles men det er bare fordi jeg må hoste opp blod. Når jeg er bevisstløs hjelper de meg å tørke det bort, når jeg er våken kjenner jeg at jeg blir ordentlig redd.

Onsdagen ble det gjort mye. Jeg måtte observeres nøye flere timer og de holdt alltid et øye på meg. Noen ganger rekker jeg å si ifra, andre ganger føler jeg skammen over at jeg ikke klarte det.

Vi skal på rønken. De ville se på min torax. På vei ned kramper jeg, når vi er fremme kramper jeg litt mer og når vi kom opp på rommet krampet jeg litt mer.

Akuttleger, nevrologer, lungelege og alt kommer innom. Jeg skal også ha en konsultasjon til en av spesialistene. Klokken tre kjører vi opp og legen gir meg håpet. Han hører meg, ser meg og tror på meg. Nå skal jeg endelig bli frisk.

Han og en lungelege ønsker en ct, og ikke lang tid etter ringer de opp fordi de har en åpning og vi triller raskt ned. De bestemmer også at jeg skal ha en bronkoskopi og denne skal skje innen fredag. De skal ned nesen eller munnen min, ned luftrøret og inn i lungene.

Men alt jeg klarer å tenke på er: Jeg overlevde et overgrep, jeg kan overleve noe som ligner, så lenge jeg får sjansen for å bli frisk.

#helse #psykiskhelse #sykdom #akutt #overvåkning #rønken #ct #kontrast #lege #spesialist #mat #kramper #besvimelse #hjelp #sykehus #innleggelse

23.02.2017

Tirsdagen ¤ Jeg hostet opp blod

Klokken er fire og jeg vil egentlig starte blogginnlegget med å beklage fordi jeg virkelig ikke har vært til stedet. Jeg har trengt tid alene, med bestemte mennesker og unna offentligheten og all de dømmende og negative menneskene som dessverre finner deg uansett hvor eller hvem du er.

Jeg var rett og slett sliten, og det kom til et periode jeg virkelig ikke visste hva som skulle skje og hvordan jeg skulle holde ut.

Jeg tenkte å fortelle litt hva som skjedde på tirsdagen. Jeg hadde vært en liten tur til tannlegen før jeg dro for å kjøpe en Helly Hansen bag som jeg kunne bruke på reisen før jeg og Bendik dro til Værnes for å fly til Sandefjord. Vi ankom Sandefjord i tre tiden og var fremme på hotellet i Tønsberg i fem tiden på tirsdagen.

Vi skulle slappe av litt, kanskje også sove før vi skulle hoppe i dusjen og ordne oss før middag og kino ute. Allerede når vi skulle slappe av ble smertene sterkere. De ga liksom ikke slapp uansett hvor mye jeg tok av smertestillende.

Min kjære Bendik opplevde at jeg svimte av. Jeg våknet og svimte av mange ganger. Han ville ringe legevakten men jeg ga klar beskjed om det var uaktuelt. Jeg datt ned av sengen, jeg datt på sengen, jeg falt på gulvet og jeg svimte av under toalettbesøk.

Jeg ba han dra ut med en kompis, lite visste jeg at jeg skulle bli dårligere. Jeg sendte til slutt meldingen her.

Jeg hadde nettopp merket at oppkastet mitt inneholdt mer blod enn oppkast. Jeg merket også at det jeg brakk meg med var blodet jeg måttet hoste opp. Jeg svimte av, men håndduken han la under hodet mitt ble fult med blod. Jeg gikk fra å være bevisstløs til besvimt mange ganger , og akuttmottaket sendte Bendik over til en samtale med amk der de fortalte han hva han skulle si og gjøre.

Jeg husker det føltes ut som jeg kvaltes. Jeg hadde noe i halsen og jeg hostet opp mer og mer blod. Halsen er litt sår, jeg slår etter pusten og jeg var også redd, veldig redd.

Jeg våknet opp av to ambulansearbeidere som kjente etter puls og pust. De virket stresset men samtidig mye roligere når jeg våknet til meg selv igjen.

Turen gikk til akuttmottak og ikke lenge etter vi kom inn fikk de også se krampene. De kjørte oss inn på et akuttrom å startet utredningen. Sykepleiere, leger, nevrologer, kirurger og alt kom inn. Jeg skulle testes for alt og de skulle ikke gi opp.

Jeg ble sendt en stund etter opp til observasjonsposten og flere besvimelser og kramper skjedde der også. Ingen viste hva som skjedde, og jeg var redd.

#helse #psykiskhelse #sykdom #endo #endometriose #sykehus #innleggelse #fly #reise #travel #hotell #tønsberg #oppkast #smerter #morfin #smertestillende

15.02.2017

Smerten ødelegger søvnen

Klokken er halv tolv og jeg ligger i sengen med smerter samtidig som jeg prøver å sove. Jeg har ligget i sengen ganske lenge nå, foruten når jeg kryper, løper og svimer av mellom sengen og toalettet fordi kvalmen og magen slår seg vrang.

I dag har jeg igrunn ikke gjort så mye. Jeg ble skrevet ut fra sykehuset i to tiden i går ettermiddag og fikk skyss hjem da jeg ikke fikk skyss fra sykehuset eller kunne ta buss pga besvimelsene. Han som kjørte var hyggelig så turen gikk veldig bra til tross for smertene.

Siden jeg kom hjem har jeg egentlig bare ligget i smerter, svimt av, kastet opp og jobbet skikkelig for at kroppen skulle holde maten nede. Foruten alt dette har jeg prøvd å slappet av, sovet litt og snakket med andre for å ikke tenke så mye på situasjonen men det er virkelig ikke enkelt når man svimer av på grunn av smertene..

I natt har jeg sovet lit av og på. Jeg har sovet en time før jeg våknet med sterke smerter i hele kroppen, tatt litt smertestillende og ligget våken noen timer til det ble bedre før jeg kunne sove enda en time før marerittene kommer å ødelegger hele natten..

Et bilde av missi fra i går!

#helse #psykiskhelse #smerter #mareritt #søvn #langenetter #smertestillende #morfin #utskrivelse #besvimer #blogg #hverdag

14.02.2017

Jeg blir sendt hjem.

Klokken er kvart på tolv og jeg har akkurat spist litt frokost og snakket med min mor. Jeg gjør nå egentlig alt jeg kan for å ikke svime av eller kaste opp men det skal sies at det er lettere sagt en gjort.

Jeg våknet mange ganger i natt, og smertene har vært helt syke jeg er i hovedsak alt for sta til å ta noe før det blir akutt og at jeg virkelig ikke holder ut lengre. Jeg vil ikke ta noe når det ikke er 100% nødvendighet for å ta alle disse pillene.

Jeg fikk beskjeden med at jeg skulle sendes hjem i dag og at de bare skulle snakke med nevrologen som var her i går for å være sikker på at alle er enige med avgjørelsen!

Jeg gruer meg, det er ikke mer enn 1,5 time siden jeg svimte av på toalettet og jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal klare å ta bussen hjem for så å gå i 10 minutter uten å falle sammen når bare turen til toalettet er en kamp. Vel, jeg håper legene har en fungerende plan denne gang for om ikke må de nok bli irritert over å se meg igjen neste gang jeg kommer inn gråtende av smerter.

Jeg gruer meg til å komme hjem. Jeg gruer meg til å må stable opp håndduker i tilfelle jeg svimer av i dusjen eller på badet. Jeg gruer meg til å krype rundt med smerter men ikke minst alltid tenke over hvor jeg kan falle og hva jeg kan treffe. Jeg gruer meg til å må komme tilbake.

Et bilde fra forrige innleggelse og trilletur.

#helse #psykiskhelse #innleggelse #utskrivelse #sykehus #legevakt #ambulanse #smertet #mat #kvalme #smertestillende #morfin #besvimelser #overlege #lege #hjem #blogg #hverdag

13.02.2017

Jeg lå ute i 40 minutter før jeg klarte å få hjelp

Klokken er seks og jeg har nylig hatt en nevrolog på rommet som har utført forskjellige tester. Jeg skal trolig ha en EEG, men om det er om tre dager eller tre uker vet jeg ikke.

 

I går kveld hadde jeg ekstreme smerter i magen. Når klokken var fem hadde jeg allerede tatt mesteparten om ikke alt av smertestillende og enda så svimte jeg av, kastet opp og svettet for fem mannfolk. Jeg følte meg helt jævlig og ville egentlig bare gi opp. Jeg ringte legevakten 1735 og det ble avtalt at jeg skulle ta taxi til de for smertelindring og jeg tok med sykehusbaggen min, hentet inn katten, pakket ned lommeboken og nøkler for å prøve meg opp trappen før smertene økte enda mer.

 

Klokken 1817 hadde jeg allerede svimt av to ganger i trappen, smertene var syke og uansett hvor høyt jeg gråt så hørte ingen meg. Smertene gjorde at føttene mine stivner til, og kulden hjalp ikke akkurat til. Jeg ringte legevakten og ventet hele 30 minutter før jeg ga opp og prøvde å ringe de som bor over meg. Telefonen deres var også opptatt og smertene var nå så syke at jeg bare måtte ringe 113. Ambulansen ble sendt ut og jeg var på vei inn og ut av besvimelse av smertene og husker egentlig ikke stort av hendelsen.

 

Ambulansen kom, jeg frøs og det var vaktskifte så vi ventet på enda en ambulanse som skulle ta over. Jeg fikk 10 ml morfin intravenøst før jeg ble sendt med munnbind til et smitterom på legevakten. De konkluderte fort at jeg skulle bli innlagt på gyn avdeling for oppfølging og sjekker.

 

Her har jeg ligget siden i natt. Jeg har kastet opp nesten enhver ting jeg har spist, det er vanskelig og tisse og svimmelheten er helt syk men allikavel klarer jeg å holde motet oppe og humoren som før.

 

I dag har jeg prøvd å spist, hatt noen runder med legene, snakket litt med den fantastiske kjæresten min på FaceTime som virkelig er så støttende han kan med avstanden og prøvd å sovet litt mellom slagene.

 

Nå skal jeg prøve å rulle meg ned til kiosken for å kjøpe en liten flaske med noe godt før jeg skal kose meg så godt som jeg kan med omstendighetene.

Liten sniktitt av dagens middag.

#helse #psykiskhelse #søvn #smerter #besvimelse #sykehus #legevakt #ambulanse #amk #innleggelse #undersøkelser #undersøkelse #behandling #blogg #hverdag #mat

13.02.2017

Jeg lå ute i 40 minutt før jeg klarte å få hjelp

Klokken er seks og jeg har nylig hatt en nevrolog på rommet som har utført forskjellige tester. Jeg skal trolig ha en EEG, men om det er om tre dager eller tre uker vet jeg ikke.

 

I går kveld hadde jeg ekstreme smerter i magen. Når klokken var fem hadde jeg allerede tatt mesteparten om ikke alt av smertestillende og enda så svimte jeg av, kastet opp og svettet for fem mannfolk. Jeg følte meg helt jævlig og ville egentlig bare gi opp. Jeg ringte legevakten 1735 og det ble avtalt at jeg skulle ta taxi til de for smertelindring og jeg tok med sykehusbaggen min, hentet inn katten, pakket ned lommeboken og nøkler for å prøve meg opp trappen før smertene økte enda mer.

 

Klokken 1817 hadde jeg allerede svimt av to ganger i trappen, smertene var syke og uansett hvor høyt jeg gråt så hørte ingen meg. Smertene gjorde at føttene mine stivner til, og kulden hjalp ikke akkurat til. Jeg ringte legevakten og ventet hele 30 minutter før jeg ga opp og prøvde å ringe de som bor over meg. Telefonen deres var også opptatt og smertene var nå så syke at jeg bare måtte ringe 113. Ambulansen ble sendt ut og jeg var på vei inn og ut av besvimelse av smertene og husker egentlig ikke stort av hendelsen.

 

Ambulansen kom, jeg frøs og det var vaktskifte så vi ventet på enda en ambulanse som skulle ta over. Jeg fikk 10 ml morfin intravenøst før jeg ble sendt med munnbind til et smitterom på legevakten. De konkluderte fort at jeg skulle bli innlagt på gyn avdeling for oppfølging og sjekker.

 

Her har jeg ligget siden i natt. Jeg har kastet opp nesten enhver ting jeg har spist, det er vanskelig og tisse og svimmelheten er helt syk men allikavel klarer jeg å holde motet oppe og humoren som før.

 

I dag har jeg prøvd å spist, hatt noen runder med legene, snakket litt med den fantastiske kjæresten min på FaceTime som virkelig er så støttende han kan med avstanden og prøvd å sovet litt mellom slagene.

 

Nå skal jeg prøve å rulle meg ned til kiosken for å kjøpe en liten flaske med noe godt før jeg skal kose meg så godt som jeg kan med omstendighetene.

Liten sniktitt av dagens middag.

#helse #psykiskhelse #søvn #smerter #besvimelse #sykehus #legevakt #ambulanse #amk #innleggelse #undersøkelser #undersøkelse #behandling #blogg #hverdag #mat

13.02.2017

" Du får slutte å ringe legevakt under smertene. "

Klokken er halv ti og jeg har fått dagens første dose på medisinene. Jeg har ligget med smerter hele natt men jeg klarte ikke å si noe da jeg føler at stemningen ikke er så bra når legevakt sender meg hit. Kirurgen sa nå " du får slutte å ringe til legevakt under smertene, du får bare lære deg å holde ut fordi morfinen er ikke bra for deg. "

 

Ja, det er sant. Med kronisk sykdom må man lære seg å holde ut smerter og plager, men er det greit at smertene er så ille at man svimer av og kaster opp i lang tid ? Har jeg ikke rett på hjelp for å få smertene mindre eller borte ? Hvordan kan du si hvor mye jeg holder ut eller ikke? Du visste vel kanskje ikke at jeg svimte av seks ganger og kastet opp ni ganger før jeg bestemte meg for å be om hjelpen jeg har rett på?

 

Jeg kjenner jeg blir irritert. I går skulle jeg ta taxi til sykehuset for å levere noe men også for smertelindring. Jeg skulle prøve meg opp trappen men svimer av, to ganger. Jeg landet på muskulaturen som fikk en kakk for en ukes tid siden og det var veldig smertefullt. Fotene mine føltes lammet og jeg prøvde å ringe legevakt for hjelp.

 

Jeg lå ute i 30 minutter i vente på at de skulle svare og på denne tiden kom det en ny smertetopp jeg virkelig ikke trodde jeg skulle holde ut. Etter 30 minutter ble jeg kald og hjelpesløs. Jeg følte jeg måtte besvime igjen så jeg ringte til AMK for hjelp som sendte ut en ambulanse ganske så fort. Smertene i denne tiden var så syke at jeg lå å hylte inni min egen arm, men allikavel kan en så fiendtlig og negativ kirurg bare komme inn å be meg om å slutte å ringe for hjelpa jeg har rett på.

 

Jeg kjenner jeg er frustrert. Hvordan kan en så fiendtlig kirurg jobbe med mennesker når det bare virker som hun prøver å trykke de ned ?

 

#helse #psykiskhelse #smerter #kronisk #kronisksmerter #legevakt #ambulanse #innleggelse #respekt #blogg #hverdag #morfin

11.02.2017

Jeg må krype rundt

God morgen for meg og god ettermiddag for dere. Klokken er nå halv fem og jeg har ligget våken i sengen siden tolv tiden..

Jeg sovnet ikke før halv åtte på morgenen og har våknet mange ganger av mareritt og smerter i natt. Denne dagen blir hard da jeg allerede har brukt nesten alt jeg får lov til av smertestillende og smertene enda skyter mot meg i tider og utider. Mobilen lå gjenglemt på badet etter en av mine turer dit i natt og når jeg våknet i tolv tiden hadde jeg ekstreme smerter i korsryggen og den føltes helt stiv og avlåst og dette er blant annet på grunn av at kroppen strammer seg under smerter og ubehag og uansett hvor mye man prøver å slappe av så vil muskulaturen alltid stramme seg når kroppen opplever noe den ikke liker. 

Det hjelper ikke muskulaturen min at jeg svimer av og får en kakk og slag på forskjellige plasser veldig ofte og heller ikke at jeg for den meste av tiden kryper rundt fordi jeg er redd for å gå i bakken om jeg går vanlig. Det tok meg over en halvtime å rikke meg til kanten av sengen, og enda tyve minutter for å komme meg ned og videre til badet før jeg la meg på varmekablene i håp om at dette hjalp. Jeg er virkelig lei av å krype rundt i smerter.

Jeg skal snart prøve å pumpe opp en slik treningsball slik at jeg får fikset korsryggen og bekkenet enda en gang før jeg må se om dette funker eller om jeg nok en gang må til fysioterapeut. Nå skal jeg prøve å få i meg litt frokost, kanskje en liten dusj og inn i noe gode klær før kvelden trolig blir liggende på sofaen min med en god varmeflaske. Jeg kjenner jeg virkelig er mettet av sykdom og håper snart det kommer en periode der det stopper litt opp snart. Hadde virkelig gjort alt for en god dag. 


Et år siden men regner med vi skal ligge slik å kose i kveld også!
 

 

#helse #psykiskhelse #sykdom #kronisk #kronisksykdom #lørdag #blogg #hverdag #kosekveld #tv #serie #netflix #viaplay

09.02.2017

Jeg fikk dra hjem

Klokken er nå ni og jeg har akkurat spist litt macaroni og pølse til middag. I dag ville jeg bare ha noe lett og enkelt å lage samtidig som jeg måtte spiste litt ut av kjøleskapet siden jeg har vært innlagt på sykehuset. Jeg kom hjem rundt halv fem tiden i dag og har i denne tiden klart å dusje meg, sminke og ordne meg litt, rydde litt rundt om kring, laget mat og spist. Under alt dette har jeg krøpet litt rundt for å unngå å besvime.

Etter innlegget som jeg skrev i dag fikk jeg en god lunsj på sykehuset før jeg fikk enda en runde oppkast kommende med utrolige magesmerter.
Jeg ble også endelig skrevet ut etter 4 netter på sykehuset og etter utskrivelsen ble jeg trillet i rullestol ned til poliklinikken for hjertemedisin der de satt på noen nye lapper og et nytt apparat jeg skal ha på i 48 timer for å måle hjerterytmen og annen aktivitet under ting jeg gjør daglig.
Dette er for å se om hjertet har noen betydning eller står bak besvimelsene. 

Jeg har også hatt besøk av et kommunalt team for kommunen som skal være her for meg under smertene da jeg tross alt bor alene og der familie bor langt unna og venner som har familie og jobb selv. Jeg har også snakket litt med venner på telefonen, samt min søster som virkelig lurte på hva som har skjedd! Det skal sies at et godt forhold med søsteren er utrolig godt å ha når man er lei og oppgitt. Det er ganger jeg ringer hun og griner og snakker i 30 minutter og hun enda orker å sitte der for å lytte! Jeg er absolutt veldig heldig!

Nå skal jeg ta litt mer smertestillende, legge meg under pleddet og se litt på serie. 

 

Bilde fra forflyttelsen. Var utrolig sjokkert over hvor flink sykepleieren var å flette hår :D

 


Jeg har også et spørsmål for de som kan om mat og holdbarhet.
Natt til søndag lagde jeg skoleboller og de har ligget i kjøleskapet i en sånn sip pose siden. Kan de spises ikveld da? Er de dårlige ? 

 

#helse #psykiskhelse #sykehus #innleggelse #utskrivelse #sykdom #kronisksykdom #kronisk #blogg #hverdag #selfie #hair #food #sykepleier #hjem #besøk

09.02.2017

Jeg ble lagt inn på hjertemedisinsk avdeling

Klokken er halv et og jeg er akkurat ferdig med møtet som jeg hadde med legen og vi kom frem til en del ting sammen som skal skje fremover i den nærmeste tiden.

Etter blogginnlegget i går ble jeg sendt for en andre sjekk til er hjertemedisiner som skulle sjekke hjertet mitt og siden jeg skulle ligge her en natt til uansett så ville han gjerne at jeg skulle ligge på hjertemedisin avdelingen denne natten for kontroll av hjerterytme i forhold til når jeg svimer av og slikt.

Jeg sov egentlig ganske så dårlig i natt, men jeg ville ikke ha smertestillende siden jeg ville de skulle få se hvordan det var om de kom inn så ville jeg ikke forstyrre de om de hadde bedre ting æ gjøre.

Klokken halv ni denne morgenen vekte de meg for da skulle jeg ha enda en ultralyd av hjertet. Jeg fikk ny veneflon og ble trillet ned til rommet for undersøkelsen. Jeg ble nok engang koblet til flere ledninger før jeg fikk noe kontrast til undersøkelsen.

Turen gikk opp for litt frokost og jeg fikk sove litt før en lege og sykepleiere kom inn med planen videre og hjelp til å skifte før jeg skulle tilbake til gynekologisk avdeling for dette møtet.

Nå venter jeg på portører før jeg skal tilbake til hjertemedisin avdelingen for å koble på en boks som skal måle all av hjerterytmer og aktivitet i to dager slik at jeg får prøve å komme meg hjem uten å svime av.

Slik ser man ut og skulle prøve å sove. Det var enklere sagt en gjort fordi jeg var livredd for å trekke ut noen ledninger eller starte en alarm.

#helse #psykiskhelse #sykdom #kronisk #kronisksyldom #innleggelse #sykehus #gyn #hjertemedisin #ultralyd #kontrast #møte #smerter #smertestillende #morfin #blogg #hverdag

08.02.2017

Jeg vil ikke bli en av de

Det er en ting jeg alltid har vært bestemt på siden jeg var ung og det var medisinbruk. Jeg skulle ikke ha en Paracet før hodepinen ble skikkelig. Jeg tok ikke Ibux og naproxen før jeg virkelig hadde skikkelig vondt i magen. Jeg er imot unødvendig medisinering. Gjør ikke medisinen deg noe godt , har den ikke funksjon eller gjør den noe vondt værre så mener jeg at man ikke burde ta de. Selvfølgelig er det unntak men det er alltid slik jeg har tenkt.

Da jeg selv ble syk for et år siden var jeg enda litt slik. Jeg nekter å ta noe om jeg kan holde ut smertene litt til. Kan jeg bruke varmeflaske, puste meg igjennom og heller gråte i noen timer gjør jeg heller det enn å fylle kroppen opp med sterke smertestillende.

I det siste når smertene er sterkere og smertetoppene kommer oftere tilsier det også mer smertestillende. Jeg kjenner jeg ofte blir frustrert fordi jeg hater å mate kroppen min med sterke smertestillende og ikke engang klare å opprettholde hva den trenger innenfor vitaminer, mineraler og alt slikt.

Jeg er den jenta som aldri har snust, røyket eller drukket særlig med alkohol. Jeg har aldri tatt narkotika eller noe for å ruse meg men jeg har også sett og lært at man ikke nødvendigvis trenger å være så langt unna denne grensen om man tar mye smertestillende og det skremmer meg.

Jeg vil ikke bli den 19 år gamle jenta som ble då glad i morfinen at hun måtte ruse seg med de og endte opp med en overdose. Det et ikke et slikt liv jeg vil ha, jeg vil bare slippe smertene og jeg har virkelig lært at støtte og kontaktpersoner rundt kronisk syke med mye smerter er utrolig viktig.

Der er viktig med gode leger som passer på men som også følger godt med på hvor langt ting kan gå. Jeg er utrolig glad for at jeg og de rundt meg passer på at jeg ikke blir den jenta jeg frykter mest.

#helse #psykiskhelse #sykdom #kronisk #kronisksykdom #blogg #hverdag #sykehus #medisiner #smertelindring #morfin #ruset

08.02.2017

De ville ha meg lengre for flere tester

Klokken er fire og jeg har prøver å spise litt middag. I går kveld fikk jeg til å gå i dusjen, men endte opp at jeg svimte av og gikk derfor fort ut , stelte meg å la meg i sengen. Jeg fikk ikke sove før halv syv og våknet til frokost allerede i 10 tiden da de ikke så behovet for å vekke meg for mat når jeg ikke har sovet.

Jeg sovnet kort tid etter dette og smertestillende og våknet på nytt i tolv tiden av litt smerter og til runden med legene. Den fantastiske legen som i går bestemte for å sjekke meg litt mer i dag kom inn med planen og var utrolig støttende på alt og virkelig vil hjelpe.

3 sjekker skal bli gjort, og den ene er allerede halvveis fullført og nå venter vi bare på resterende spesialister..

Jeg har prøvd å holdt på maten i dag, og selv om det er en kamp mot kvalmen føler jeg det er viktig å prøve å gi kroppen nok energi og næring i slike tider.

Favorittsykepleieren min kom på jobb og er her ut kvelden og jeg føler meg mye tryggere bare av å ha henne i nærheten! Hun er super snill og tar seg virkelig tid for å forstå deg!

Det er ikke sikkert jeg får dra hjemme i dag heller, selv om jeg egentlig skulle hjemme igår og følte den ene legen hadde gitt meg opp viste nok en gang den samme legen som alltid at det finnes en løsning og at man bare må være tålmodig og finne de.

Jeg skal nå prøve å spise ferdig maten, komme meg en rask tur på do for å pusse tennene før dagen går videre! Ha en fin dag!

#helse #psykiskhelse #sykdom #kronisk #kronisksykdom #smerter #smerteplaster #smertelindring #morfin #besvimelse #overleger #overlege #lege #sykepleier #innleggelse #spesialist #endo #endometriose #blogg #hverdag

07.02.2017

Innleggelsen ¤ Jeg trenger hjelp for å komme meg rundt

Klokken er kvart på ellve og jeg ligger i fosterstilling i sengen min på grunn av smertene. Siden jeg svimte av på toalettet i dag også så ønsket de å passe litt på. Jeg kunne være her til imorgen og så virkelig ikle bryet å dra hjem alene om jeg kunne være her å bli passet litt på.

I dag har jeg hatt en del smerter, jeg har svimt av, kasta opp og hatt lysten til å gi opp mange ganger. Jeg rullet meg en tur ut for å få luft i åtte tiden og kjøpte meg derfor noe drops og en Pepsi for å kose meg litt med.

Kveldens nattevakt kom innom og virket superkoselig ut og skal passe på meg når jeg ruller til badet for å dusje litt senere. Jeg dusjer på kveldingen da de ønsker at døren er ulåst slik at de kan komme å sjekke om jeg fortsatt er våken og ikke svimt av. De må passe på meg, de følger meg når jeg går og passer på når jeg er på toaletter. Under de værste smertene må de faktisk hjelpe meg helt til jeg sitter og jeg hater det virkelig, selv om jeg er takknemlig for hjelpen de gir meg.

Legen som kom før middag i dag også var hun som er litt kjent med meg og sykdomsbildet mitt og mente derfor jeg kunne være til i morgen for en test til. Jeg både gruer meg og gleder meg til denne testen.

I denne stolen sov jeg i hele 1,5 time i dag. Det ble bare 1,5-2 timer søvn i natt også og selv om jeg våkner ofte av smerter skal det sies jeg sov ganske greit.

#helse #psykiskhelse #sykdom #kronisk #endo #endometriose #innleggelse #smerter #smertestillende #morfin #sykehus #hjelp #besvimer #blogg #hverdag #pepsi #pepsimax #brus #godteri #smågodt

07.02.2017

De vil jeg skal gi opp

Klokken er 1230 og i skrivende stund sitter jeg faktisk på badet. Jeg er svimmel, trøtt, sliten og oppgitt. Jeg føler ikke de ønsker å forstå, og ikke helt hjelpe.

Jeg klarer ikke å sitte i sengen å holde tilbake smertene, tårene og oppgittheten. Jeg klarer ikke å late som at jeg tro sykehuset har gjort alt fordi jeg vet de ikke har gjort det.

Siden klokken seks i går har jeg trillet rundt i rullestol. Jeg har vært svimmel og de på vakten i går som opplevde meg og fallet mitt ønsket ikke jeg skulle gå og derfor fikk jeg denne så jeg slapp å føle jeg måtte ha hjelp til alt.

I går kveld sov jeg ikke. I natt sov jeg bare en halv time og jeg klarte ikke å sove før etter frokosten og i to timet til det kom en lege inn til meg. Nå mener de at jeg skal få dra hjem i løpet av dagen, og kanskje i morgen om jeg ville være over for smertelindring men det var det eneste de kunne gjøre.

De kan tydeligvis ikke sjekke hvorfor smertene er så sinnsykt høye, hvorfor toalettet et blitt min største fiende og hvorfor bare det å tisse tar over 30 minutter og er så smertefullt at jeg presser alt jeg kan.

Jeg har sittet på toalettet i 35 minutter nå for å tisse, enda sitter smertene der og jeg må gi opp. Jeg skal kanskje hjem idag og enda må jeg svime av uten hjelp og gi opp der også. Vil de virkelig at jeg skal gi opp?

Et bilde fra i går kveld. Jeg fikk rullestol og kunne derfor trille ut til god luft og noe godt i kiosken.

#helse #psykiskhelse #sykdom #sykehus #innleggelse #ct #mr #toalett #smerter #kronisksykdom #kronisk #smertestillende #morfin #hjemme

06.02.2017

Jeg svimte av ¤ Blodet strømmet

Klokken er halv seks og jeg ligger i sykehussengen med klarsignal om å få kunne få sove litt. Dagen startet med 15 minutter søvn før en god frokost klokken ni av favoritt sykepleieren min her på avdelingen.

Her er dagens frokost.

Jeg har to mennesker jeg har knyttet veldig bånd og tillit til, og når hu ene sykepleieren går så kommer det enda ei fantastisk til på vakt. Frokosten ble spist og selv for bare 15 minutter med søvn så føle jeg dagen var litt bra.

Jeg hadde blitt tatt på alvor når jeg ankom legevakten kvelden før / samme natt og jeg møtte på enda en fantastisk spesialist i natt som undersøkte meg , men også informerte meg.

Kvart på ti går jeg på toalettet, men det jeg ikke viste var at til tross for svimmelhet og smerter i magen, så skulle jeg besvime når jeg vasket hendene mine og deretter falle bakover og over krakken som jeg planla æ sette meg ned på om smertene ble for ille.

Hodet mitt smalt og jeg hadde en del smerter. Etter jeg strekte meg litt over gulvet og rev i snoren så kom det to sykepleiere som hjalp meg med å komme meg opp, balansen og over i sengen før vi igjen kort tid etter merket at jeg hadde blod rundt nesen, ørene og under hele haken og halsen. Jeg blødde konstant i 40 min og der ble bestilt CT, sjekk til spesialist og tett oppfølging av sykepleierene. .

Smerter på venstre bakdel av hodet, venstre del av nakken og nedover ryggen. Det var muligens bare et kakk da jeg falt, og trengte ikke å være noe mer enn dette, men allikevel vondt noen dager. Jeg håper nå på en times tid på øret, det hadde virkelig vært godt.

Slik skjer når du er litt for sta. Legene tok ikke besvimelsene mine på alvor og til slutt gjorde ikke jeg det heller. Dette ble konsekvensene.

#helse #psykiskhelse #syk #sykdom #kronisk #kronisksykdom #smerter #smertestillende #endo #endometriose #svimmel #trøtt #vondt

06.02.2017

Gårsdagen ¤ Jeg ble hentet av ambulansen

Lørdags kveld klokken 11 kjente jeg smertene ta plass i magen. Ikke helt som før, men ikke stort annerledes heller.

Jeg lå på sofaen i flere timer for å håpe at det ville gi seg og at jeg deretter kunne sove men når klokken slo 0930 på morgenen og det enste jeg hadde gjort de 10 timene var å vri meg, krype rundt og spise smertestillende som det var lørdagsgodt bestemte jeg meg for å ta en oxynorm.

Det pleier å funke mot de ekstreme smertene og jeg bestemte meg deretter for dette fordi jeg visste at jeg hadde tatt alt jeg kunne og at jeg ikke skulle pine meg stort lengre.

Klokken slo fire på dagen og på nytt hadde jeg sittet i dusjen med varmt vann, prøvd varmeflasker, tatt smertestillende, ligget på varme baderomsfliser, fosterstilling, mat og byttet undertøy og klær for fjerde gang bare etter klokken ti på dagen.

1715 klarte jeg ikke mer. Jeg hadde prøvd alt, jeg lå eller krøp på gulvet og trengte hjelp. Jeg var sikker på at smertene skulle ta livet mitt. De var så sterke at de tok litt av livet mitt. De tok den delen der jeg kunne være en normal jente på 19 år, aktiv med venner.

På denne tiden hadde jeg tatt tilsammen 15 mg oksynorm, kastet opp over seks ganger og svimt av seks ganget og legevakten mente at jeg skulle komme ned, ambulansen skulle sendes ut og jeg skulle prøve å holde ut.

Ambulansen kom og konstaterte fort at jeg skulle fort på sykehus. Jeg hadde høy puls, og en temperatur på 38,5 når jeg hadde ankommet legevakten. Genseren min og joggebuksa var våt og etter en samtale med legen, blodprøver og en del smertestillende ble jeg sendt til akutten for innleggelse.

Etter flere timer på akutten for testing, klemming av magen og samtaler på sykehuset ble jeg nok en gang sendt til kvinne barn, generell gynekologi sengepost for en sjekk. Det såg greit ut men smertene og sjekker skulle vi ha senere på dagen. Jeg møtte endelig på en hjelpsom lege som virkelig var enkel å prate med, det var godt å bli hørt.

#helse #psykiskhelse #smerter #sykdom #kronisk #kronisksykdom #ambulanse #innleggelse #legevakt #akutten #kvinnebarn #spesialist #gyn #sjekkdeg #smertestillende #morfin

05.02.2017

Hva om jeg bare ga opp?

Klokken er ti over halv syv på morgenen og jeg har nok engang ligget våken i sengen og på sofaen med smerter hele natten. Denne natten inneholdt mye smerter og jeg har hittil måtte krype rundt i min egen leilighet da svimmelheten var helt ekstrem. Jeg trodde smertene skulle ta livet av meg og innen klokken var halv fire denne morgenen hadde jeg nesten tatt hele døgndosen min på smertestillende fordi jeg virkelig følte at disse smertene vil bli å ta livet av meg en gang. De er helt ekstreme, jeg blir oppgitt og jeg får ikke til å gjøre noe så enkelt som å gå til toalettet for å tisse.

Jeg må krype eller henge over møblene og nesten planlegge skritt for skritt, jeg svimer av og kaster opp av smertene. Jeg kan sitte en hel time for å presse ut det jeg føler er ti liter urin men viser seg å ikke engang være nok til en urinprøve men selv for alt dette føler jeg at jeg nesten tisser på meg flere ganger daglig.

Det er slitsomt, og jeg vet nesten ikke hvor mange tårer jeg kan tørke bort før jeg en gang blir å knekke sammen av smerter, disse smertene. Jeg er sliten av å føle jeg ikke engang tørr å ringe legevakten fordi jeg føler at jeg vil bli avvist eller ledd av. Det er slitsomt og planlegge hvor lenge jeg kan holde ut før jeg kan be om hjelp i håp om at kanskje det er vaktskifte på legevakten og håpet på at det er de snille som er på jobb.
 

Jeg sitter her som nitten åring, alene i leiligheten min å skulle ønske at bare et menneske forsto hvordan det var med disse smertene, at de hadde opplevd det akkurat slik selv og kunne si '' du klarer dette, du vil holde ut'' for akkurat nå føles det ut som jeg ikke engang skal klare å holde ut uken, smertene er for ille og akkurat nå skulle jeg ønske at jeg ikke våknet opp før det hele er over. Jeg sitter her som nitten åring å lurer på om jeg skal spare BSU eller bruke pengene for å dra til utlandet slik at jeg får fjernet livmoren min. Jeg sitter her som nitten åring og under de verste smertene så ønsker jeg om å få slippe, om at alt kanskje hadde vært bedre om jeg valgte å gi opp. 

 

Bilde tatt fra forrige innleggelse.

 

 

#helse #psykiskhelse #endo #endometriose #smerter #smertestillende #morfin #legevakt

03.02.2017

Det blir bare for mye å holde ut.

Klokken er fem på morgenen og jeg har ikke sovet et eneste sekund i natt.. Jeg har gått inn og ut av leiligheten på grunn av heteslagene og overgangsalderen som virkelig ikke klarer å få kroppen min til å bestemme om den skal svette eller fryse. Jeg har kastet opp så sykt mange ganger fra smertene, men hva annet kan jeg igrunn gjøre når jeg ikke får smertelindret meg selv optimalt?  

Fra midnatt av har jeg måttet bytte sokker og bukse to ganger bare fordi at jeg svettet igjennom de, og jeg kjenner nå at mer magesmerter og en sykere hodepine er på vei til å komme innen kort tid. I går og i natt har jeg vært svært svimmel, jeg har krabbet en del fordi frykten om å svime av er der og fordi jeg prøver å unngå noe mer hjernerystelse som fort kan komme om man svimer av så ofte. 

Jeg sov noen timer på sofaen i går formiddag etter jeg fikk smertelindret kroppen litt og jeg kjenner nå at dette blir en ny kamp mot smertene..  Jeg ligger å vrir meg mellom setningene jeg skriver og jeg føler virkelig at hodet mitt blir kjempe tungt og faller litt bakover på grunn av hodepinen. Dette er typisk med smertene i magen, jeg har bare aldri hatt en slik hodepine før. Jeg føler meg svimmel og omtåket og noen ganger blir jeg også kjempe trøtt på sekundet før jeg på en måte våkner litt til igjen.. Jeg vet igrunn ikke helt hvordan morgen dette blir da jeg i skrivende øyeblikk ikke kan ta så mye mer smertestillende, men å holde ut skal jeg klare for uansett hvor ille det har vært, har jeg alltid til slutt klart å holde ut de mest forferdelige smerter og det skal jeg klare i dag også.

Jeg håper jeg får sovet litt ut når smertene gir seg, om de i det hele tatt har planer om å gi seg før langt på morgenen. Jeg har lært at jeg tar søvnen når jeg kan og at jeg derfor kan sove opp til tre små lurer om dagen, fordi det er nettopp på grunn av de lurene at jeg holder ut de fleste dagene, fordi jeg er sykt sliten. Jeg ekstremt sliten og noen ganger så føler jeg at om dette snart ikke blir bedre, så vil jeg ikke klare å holde ut disse plagene og smertene. Det blir bare for mye til meg. 

 

Bildet fra smerteanfallet tidligere i dag.
Jeg hadde endelig kommet hjem og satt i bilen i rundt 30 minutter bare for å puste ut gjennom smertene. 

#Helse #psykiskhelse #smerter #smertestillende #morfin #sykdom #kronisksykdom #kronisk #endo #endometriose 
 

02.02.2017

Jeg trodde ikke det skulle være så ille

Klokken er åtte på kvelden og dagen er blitt brukt hos tannlege, fastlege, apotek og en liten handletur. Smertene har vært sykt oppe på skalaen men jeg har holdt ut. Jeg holdt ut til jeg kom hjem og inn dørene, da kom tårene og jeg slapp å late som smertene ikke var der lengre. Jeg kunne endelig sette meg ned, bruke varmeflasken og la tårene strømme ned. 

Når jeg kom hjem var det nesten en glede å ta smertestillende. Jeg hater igrunn å ta de, men det er et så mye bedre valg enn legevakt og sykehus og der vil jeg virkelig ikke for alt i verden. 

Tannlegetimen i dag visste meg realiteten på hva sykdom, sterke medisiner, slitenhet, munntørrhet og oppkast gjør. Jeg vet at de dagene jeg har vært i syke smerter, så har jeg vært lat med tannpussen og jeg har fulgt et dårlig råd om å pusse tennene etter hver runde med oppkast og dette var virkelig motsatt enn det jeg skulle gjøre i følge tannlegen. Jeg hadde en fantastisk snill tannlege med forståelse og som behandlet meg veldig respektfullt og virkelig passet på at ting var greit i den stolen. Jeg er igrunn ei som sovner hos tannlegen men etter overgrepet for to år siden så har jeg virkelig ikke klart tanken på at noen er i munnen min og at jeg ikke har full kontroll på hva de gjør, men det gikk bra. Det gikk  faktisk langt bedre en forventet. 

Jeg skal tilbake for en spyttprøve samtidig for å fikse to tenner som jeg har fått hull i. Det var sjokkerende nok også noen nestenhull og dette kunne jeg prøve å forebygge selv og derfor har jeg virkelig handlet inn det jeg trenger til tennene i dag. Sykdom er ille og jeg vil virkelig ikke ødelegge tennene mine med dette samtidig. Jeg fikk litt sjokk, men også en følelse over at de forsto og tok meg på alvor og det er viktig for meg. Jeg trodde virkelig ikke at tennene mine skulle ha det så ille. 

Når jeg kom hjem fra en vellykket lege, tannlege og en tur ute har jeg virkelig slappet av og sov også noen timer når kroppen tillat meg å slappe av. Jeg har derfor nylig våknet og snakket akkurat litt med min kjære mor og den fantastiske kjæresten min. Jeg er iallefall superheldig for at jeg har støttende familie, venner og kjæreste og de er jeg evig takknemlige for. 

 

Dette ble handlet inn i dag. Ny tannbørste , skikkelig tannkrem og fluor. 

 

 

#helse #psykiskhelse #tannlege #lege #sjekk #behandling #tenner #oppfølging #blogg #hverdag 

 

 

 

02.02.2017

Det føles som noen klemmer sammen livmoren min.

Klokken er syv og jeg har ikke sovet et eneste sekund siden de fire timene natt til igår. Smertene er tilstede og det føles ut som livmoren skal ut eller at noen klemmer den sund.  Om en time sitter jeg på et tannlegekontor i nærheten og skal ha den første sjekken på tennene etter at jeg ble syk. Verken jeg eller legene har tenkt mye over disse det siste året og jeg har begynt å merke at det iser en del og at munntørrhet og daglig oppkast virkelig ikke er en god kombinasjon. Jeg håper virkelig jeg klarer å holde ut smertene. 

Jeg blør hver eneste gang jeg pusser tennene, til og med når jeg såvidt rører tennene eller tannkjøttet og det føler jeg virkelig for å sjekke opp. Rett etter tannlegetimen skal jeg til fastlegen for en sjekk og forhåpentligvis noen blodprøver for å se hvordan nivåene i kroppen er, om de har forandret seg osv, 

Etter dette skal jeg innom fresh fitness for å ordne meg et medlemsskap da jeg virkelig ønsker å komme litt i form igjen etter sykdommen. Til tross for smerter og besvimelser ønsker jeg å prøve de dagene der smertene ikke er så alt for ille og heller presse meg litt de dagene de er ekstra til stede. 

Nå skal jeg hoppe ut av håndduken, inn i en bokse og skrape litt bil før turen går til legene. Vurderer kanskje og børste håret også, så mye orker jeg å ordne meg idag. Ha en fin dag videre!

 

 

#helse #psykiskhelse #lege #tannlege #sjekk #sykdom #kronisk #sykdom #blogg #hverdag #smerter #smertestillende

 

31.01.2017

Kjære legevakt, vi må ta en prat.

Jeg sitter her frustrert. Frustrert over enkelte mennesker i helsetjenesten som virkelig ikke burde jobbet der i hele tatt. Kjære legevakt, vi må ta en prat. Dere er '' fastlegen '', bare etter fastlegen selv stenger dørene på legesenteret. Dere møter på alt og alle hver dag, men vi ? Vi møter gjerne dere samme hver eneste gang.

Jeg ringer ikke legevakten og gråter av smerter fordi jeg synes det er morsomt, fordi jeg elsker å bruke tiden deres eller fordi jeg ønsker oppmerksomhet.
Jeg ringer dere i håp om hjelp, forståelse og omsorg. Fra det sekundet noen svarer telefonen og til jeg er ut av dørene forventer jeg faktisk de tingene.
Jeg forventer å bli behandlet med respekt, verdighet og forståelse. Akkurat som den pasienten du aldri har sett før eller er lei av.  

I de siste månedene har jeg vegret meg, nektet og tviholdt på håpet at smertetoppene vil gå over selv, at jeg ikke trenger å bi hentet av ambulansen eller drosjen for å komme meg til dere. Jeg har gruet meg så mye til å møte dere, at jeg faktisk trur at angsten i meg gjorde smertene verre, Jeg nekter ofte å dra til legevakten fordi jeg er redd for hvilken sykepleier eller lege som skal komme med et negativt ord eller ingen forståelse.
Jeg gruer meg til den neste legen eller annet helsepersonell som spør '' Er det ikke bare psykisk?'' eller '' Det er jo bare menstruasjonssmerter''. Jeg gruer meg til å komme rundt kanten og til skranken fordi de siste tilfellene har de samme kvinnene, på samme måte brast ut i latter, skygger seg for meg og ler litt mer. 

Er jeg så morsom for dere? Er smerten min og sykdommen min så mye å le av? Dette lurer jeg på når jeg ligger i sengen med tårer rennende ned kinnet og kroppen min som vrenger seg fra side til side. Jeg angrer nesten alltid at jeg dro til dere, og klandrer meg selv som ikke holdt ut  smertene i min kropp. Jeg føler meg liten, verdiløs og skulle ønske jeg bare kunne dyttet meg selv gjennom madrassen slik at jeg slipper å skjemmes over sykdommen jeg ikke kan bestemme over. 



Bildet etter innleggelsen.
Skal sies jeg så værre ut på legevakt, men enda lyver jeg, er der for smertestillende og har ikke vondt?

 

#helse #psykiskhelse #lege #legevakt #sykepleier #sykehus #innleggelse #blogg #hverdag #smerter #morfin #smertestillende

 

 

 


 

29.01.2017

Har du litt menstruasjonssmerter igjen ?

Klokken er ti og smertene øker. I dag tok jeg alt jeg kunne av smertestillende før klokken slo seks og har egentlig bare ligget å pustet meg igjennom smertene i håp om at klokken skal nå tolv og at jeg ikke lenger trenger å pines. Jeg er redd for å dra på legevakten, for det som møtte meg sist var to stykker som så på meg og lo. Om det direkte var til meg vet jeg ikke, men i en sårbar situasjon og kommentarer som '' har du litt menstruasjonssmerter igjen ?'' så føltes det veldig ut som det er meg de ler av.

Det er flaut å måtte be om hjelp hele tiden, det å ikke alltid klare å komme seg gjennom en dag med smerter fordi kroppen din bare roper om hjelp fordi smertene blir for sterke er ikke noe jeg synes er enkelt. Jeg hater det for å være ærlig, og denne sykdommen har bare gjort at jeg føler et større hat for kroppen min en noen gang før. Jeg hater den, og hver gang jeg ser meg selv i speilet blir jeg kvalm. Jeg hater at kroppen min skal bære på denne dritt sykdommen, jeg hater at den ikke klarer å holde ut smertene og jeg hater det at jeg som nittenåring må gå i bleier fordi menstruasjonen er så utrolig jævlig. 

På to timers mellomrom kan kroppen min gå fra å være kroppen min, til oppblåst og ligne på noen som er seks måneder på vei. På to timers mellomrom kan jeg klare å komme meg ut, men ende opp å ligge på bakken i fosterstilling fordi jeg ikke får til å håndtere smertene mine. På to timers mellomrom kan jeg på det verste ha måtte byttet på tre eller fire bleier, fordi endometriosen virkelig hater kroppen min like mye som meg. 

 

#helse #psykiskhelse #mensen #smerter #morfin #smertestillende #svimmel #kvalm #kronisk #sykdom #endometriose 

 

26.01.2017

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre.

Klokken er halv ni og jeg ligger svettende i sofaen. Døren er helt åpen og jeg sitter i undertøyet og en stor t-skjorte i håp om å få bort varmen som tyner kroppen min. For en halvtime siden så frøs jeg. Døren var lukket og ovnen var på fult samtidig som jeg lå på badgulvet i ullundertøy med et pledd over meg. 
Slik har dagen vært, jeg er sikker på at jeg har byttet mellom disse to tingene rundt 15 ganger i dag. Jeg har byttet sokker tre ganger fordi de jeg hadde på meg var gjennombløte. 

Jeg har kastet opp av smerter, svimt av på grunn av smertene og landet så hardt at jeg har blødd ut av nesen. Halsen min er sår etter all den kvalmen som fikk meg til å kaste opp og hver eneste gang jeg brekker meg kjenner jeg det stikker i halsen. Frustrasjonen øker og jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre av meg noen ganger.

For noen timer siden ønsket jeg å ligge tett inntil en person jeg bryr meg svært mye om å bare glemme all den smerten i noen sekunder og heller føle på tryggheten. I skrivende stund ønsker jeg ikke å våkne i morgen ved mindre smertene, frustrasjonen og all denne dritten er borte. Det bringer frem mye følelser og på en måte så vet jeg liksom ikke helt hva jeg skal gjøre, jeg vil gi opp men jeg klarer ikke å gi slipp på det håper, det lille håpet en kjent og godt omtalt lege kan gi meg innen en måned. 



#helse #psykiskhelse #giving #up #gir #opp #følelser #sliten #sykdom #endometriose #kronisk #syk 

24.01.2017

Henvist videre ¤ Endelig trodde de på meg

Klokken er åtte og jeg sitter nå å snakker med noen venner, ser på serie og skulle nå blogge litt for å fortelle om utskrivningen, runden når legen kom for å prate og planen videre i forhold til behandling. 

Jeg sov under to timer natt til i dag, nettopp fordi smertene var ekstreme og fordi jeg følte at marerittet ''gnagde'' seg igjennom søvnen. Jeg var derfor oppe halv åtte for å vente til klokken slo åtte da jeg skule ringe til Dps'en for å gi beskjeden at jeg hadde blitt innlagt på sykehus dagen før. 

Jeg fikk smertestillende og pratet litt med sykepleieren før hun kom med en yogurt for å starte dagen med. Jeg hadde jo ikke spist noe annet enn litt frukt dagen før og var derfor forsiktig med det å ikke hive innpå noe som ville få magen til å reagere. Vi startet med nye medisiner og fortsatte på antibiotikaen som jeg fikk utdelt på natten. Ikke lenge etter kom en kjent spesialist inn for å høre hvordan det går, hvilke medisiner og hvordan formen var i forhold til dagen før.

Vi snakket mye og bestemte oss derfor for å bytte ut naproxen mot noe veldig likt men som beskytter magen og tarmene bedre siden dette er noe jeg blir å bruke lenge. Jeg fikk beskjed om hvilken antibiotika jeg skulle fortsette med og hvor lenge før formen skulle bli bedre i forhold til dette og fikk også tabletter som jeg skal trappe opp med som skal hjelpe meg å fjerne marerittene mine. Jeg kjenner jeg gleder meg og håper virkelig at den faktisk er med for å fjerne marerittene mine. Det hadde vært fantastisk å kunne sove en hel natt uten mareritt, stress og våkne opp livredd. 

Dagens største glede er når spesialisten holder min side og skulle sende henvisningen til en spesialist på Tønsberg sykehus. Jeg gleder meg og har virkelig håpet på å bli tatt på alvor. 

På vei tilbake for jeg innom sykehusapoteket og ble igrunn sittende en stund da de glemte å legge inn den ene resepten min, når dette ble gjort rakk jeg akkurat bussen hjem og møtte på en veldig glad katt som hadde sneket seg ut når ambulansearbeiderne kom inn i går kveld. 

Dagen har ellers bitt brukt på å puste seg gjennom smerter og ikke tenke så mye. Det er en vond dag for flere grunner men jeg vil virkelig ikke klarer å skrive noe om hvorfor uten å falle sammen til et gigantisk angstanfall. La oss bare si at ikke alle merknader er like koselige og at i dag og tilbake for to år siden har vært forferdelig vanskelig på alle mulige måter. Jeg har vært så langt nede og det har jeg også vært i dag. Jeg forteller mer i morgen, da det er litt enklere å åpne opp følelsene uten å knekke like mye sammen. 

Ha en fin kveld alle sammen! <3

Bilde tatt oktober 2016. 


#Helse #psykiskhelse #endo #endometriose #kronisk #sykdom #mareritt #psykisk #behandling #henvisning #spesialist #sykehus #innleggelse #smerter #morfin #smertestillende #blogg #hverdag #traumer #behandling #overgrep #merknad 

24.01.2017

Gårsdagen ¤ Jeg ble innlagt på sykehus

Klokken er halv tre og jeg sitter i sofaen hjemme i min egen leilighet. Jeg har snakket med søsteren min i 50 min i telefonen og over en time på facetime. 

I går kveld ble smertene ille, så ille at når jeg ringte legevakten for hjelp så måtte de bare sende ut en ambulanse. Nok engang svimer jeg av og treffer dørkarmen i den ene runden og doskålen i den andre runden. Smertene er intense og jeg visste at jeg ikke ville klare å komme meg i en taxi uten hjelp. Ambulansen kom inn og jeg ligger på gulvet med en katte som er stresset. Jeg vrir meg i smerter og tårene rinner ned kinnet.

De kjører meg rett på sykehuset og inn på legevakten som etter ikke så alt for lang tid tar meg inn, tester meg, kjenner på magen og sender meg derfor ned til akuttmottaket. På akuttmottaket begynte jeg å blø fra nesen og øret, de var derfor helt enig på avgjørelsen og sendte meg derfor opp på Kvinne barn senteret hvor jeg lå å ventet på kirurgen i en og en halv time.

De fortalte at det var kø og nok en gang brukte de tiden på å sjekke meg,ta prøver og hjelpe meg med det jeg trengte hjelp på. Kirurgen kom og ville ha en undersøkelse for å sjekke blæren samt hvordan det sto til med eggstokker og livmoren. Alt så greit ut men jeg virket irritert ut da det var utrolig smertefullt under undersøkelsen.

Urinprøvene kom tilbake, og på toppen av smertene hadde jeg også fått en urinveisinfeksjon for å toppe det hele. Jeg ble innlagt, sendt på et eget rom og fikk startet på antibiotikaen, smertestillende og slappet litt av. De trodde også at jeg har fått en hjernerystelse siden hodepinen er helt ekstrem. Jeg sov under to timer i dag da smertene var ekstreme og marerittene gnagde seg gjennom søvnen.

Dette ble altså dagen i går. Smertefullt, oppgitt og ville egentlig bare gi opp disse smertene. Det var ikke godt å komme på legevakten å vri seg i smerter når ene sykepleieren ler og sier '' Du har litt menstruasjon i dag også? Det er mange som har det men de kommer ikke hit selv om. '' Heldigvis overhørte legen dette og ga henne noen ikke så hyggelige ord før vedkommende beklagde. 

 

Bilde av meg og Missi klokken syv på kvelden.



Bilde av meg når jeg ventet på et rom på kvinne barn senteret.
Det er noen timer mellom bildene, enormt med smerter og en sliten jente, 

Bilde etter vi hadde tørket bort noe blod. Skal sies jeg falt ganske hardt i går.
Bildet ble tatt på sykehuset

 

#helse #psykiskhelse #endometriose #kronisk #syk #sykdom #sykehus #innleggelse #kirurg #lege #undersøkelse #blogg #hverdag #sykehus 

 


 

21.01.2017

Dagens mål : Holde ut smerter og ikke bli innlagt på sykehus.

Klokken er kvart på ett og jeg sitter i skrivende stund i hånduken etter en lang og varm dusj i håp om at smertene roer seg litt. Det funket ikke akkurat så bra som jeg håpet men det hadde vel en eller annen effekt, jeg ble iallefall veldig trøtt etter 15 minutter i dette. Katten er sluppet inn og ut 20 ganger den siste timen og jeg sitter å vurderer på å ta en tur på butikken slik at jeg har noe brød til frokost. Jeg har vært sulten siden i går kveld men pga smerter og kvalmen så hadde jeg ikke energi til å krype til kjøkkenet for å balansere på mine egne føtter når jeg skal prøve å lage en brødskive. 

Etter mye smertestillende sovnet jeg på sofaen ganske så tidlig i går, jeg våknet i halv fem tiden og daffet meg over til sengen før jeg sov til åtte og smertene kom sakte men sikkert tilbake. Jeg fikk en glad nyhet i dag, men jeg kan dessverre ikke dele det med dette da dette er i en lukket gruppe og rett og slett for at jeg vil holde deler av livet mitt privat. La oss si det blir en spennende tid fremover og at jeg gleder meg til flere ting. Endelig går noe min vei. 

Nå skal jeg finne en ny joggebokse å ha på meg, kanske orke å børste håret i håp om at mer ikke faller av og trolig gå usminket i dag også. Det tar på å være syk, og det skal sies jeg ikke er den som orker å sminke meg, ha på trange bokser og fine klær når jeg likevel skal ligge på sofaen, gråte av smerter og vri meg. Jeg har lært at mindre press på magen er best og at løse klær som er bevegelige virkelig er best på slike dager. 

Dagens mål : Holde ut smertene, klarer å bli smertelindret og ikke bli innlagt på noe sykehus. 

 

Legger ved et eldre bilde av Missi! 

 

#helse #psykiskhelse #sykdom #kronisk #syk #sykehus #innleggelse #smerter #smertestillende #morfin #tramagetic #norspan #kvalm #svimmel #blogg #hverdag #butikken #mat #katt #cat

 

19.01.2017

Legen mener jeg skal klare å holde ut smertene

Klokken er 1300 og jeg har ikke sovet på over et døgn. I natt var det enda en søvnløs, smertefull natt. Det føles ut som eggstokken min nok en gang skal eksplodere og jeg venter nesten bare på når dette skal skje. 0900 i dag satt jeg på venterommet til fastlegen. Jeg ønsket en henvisning for en second opinion noe som jeg har krav på og på det sykehuset jeg har krav på. Dette ville ikke hun gjøre. Hun ville heller jeg skal ta regelmessig morfin i flere måneder før en ny time på gyn poloklinikk i Mars og mellom denne tiden skulle hun kalle inn til et møte på St.Olavs til alle behandlere. 

Jeg kjenner jeg er litt sint, litt skuffet og litt lei meg for at noen nekter å henvise meg til noe jeg har krav på. Jeg føler frustrasjonen over og at ingen faktisk ønsker det beste for meg som er å bli frisk(ere) på den raskeste og beste måten. Jeg dro deretter til St.Olavs på smertesenteret for å se om en tidligere behandler var ledig og det var hun ikke. Jeg fikk derfor samtale med en hyggelig sykepleier som ga meg mye råd og tips! Hun var støttende, omsorgsfull og omtenksom, hva om alle leger hadde vært som henne? 

Etter nesten to timer på et møterom med henne avslutter vi og jeg gikk ut klokere,lettere og glad. Glad fordi denne ene kvinnen tok seg tid til meg, for å lytte men også for å forstå. Det er viktig for meg med gjensidig respekt og tillit og denne damen er virkelig en fantastisk behandler. Takk for hverdagshelter som deg!

Jeg sitter nå i sofaen med litt mat og et glass iste. Serien er på tven og jeg skal prøve å ikke sovne før sent ikveld selv om jeg allerede om en halvtime ligger å snorker og sikler i sofaen. Hahah. Jeg har en dårlig dag med mye smerter og kan derfor ikke love at jeg blir svært aktiv på bloggen. Setter derfor pris på forståelsen. 

#helse #psykiskhelse #endo #endometriose #Smerter #Morfin #smertestillende #blogg #hverdag #følsom #søvn

 

18.01.2017

Jeg ser meg selv i speilet å gråter.

Klokken er halv to og jeg har rett og slett ikke klart å blogge idag. Dette er det flere grunner til.

Jeg sovnet på sofaen i går kveld fordi noen glemte å minne meg på at morfinen gjorde meg sykt trøtt. Bra jobba Vic og jeg beklager Mats for at jeg trolig lå og siklet og snorket delvis under serien. Haha, når Mats dro skulle jeg legge inn noen varer i kjøleskapet men smertene sørget nok en gang for at jeg svimte av og jeg brukte derfor lang tid på å reise meg av tidligere erfaringer.

Jeg skulle rydde opp i sofaen, brette pledd og sette på plass puter når jeg ser kladder med hår liggende. Jeg går fort til badet og står fremfor speilet og nok engang sjekker over håret. Jeg kjenner flere partier i bakhodet som mangler hår og jeg bare bryter sammen. Tårene rinner, frustrasjonen øker og til slutt sitter jeg bare på gulvet og hulker, banner og har egentlig bare lyst til å rope høyt. Jeg vil bare dette skal stoppe. 

Jeg lå våken helt til klokken var 0800 imorrest. Ene grunnen er at det føltes ut som den ene eggstokken min skulle eksplodere, den andre grunnen er at jeg bare visste at marerittene skulle ta overhånd og den siste grunnen er at jeg ikke taklet det å våkne opp og se enda mer hår liggende på puta. Håret er det jeg har vært mest fornøyd med og dette knuser meg uansett hvor teit dette kan høres ut som for deg. 

Jeg ser meg selv i speilet å gråter. Fordi når jeg ser på meg selv så er jeg ikke fornøyd. Jeg ser ei jente som har gått opp mye i vekt som følge av mye sykehusinnleggelser, perioder med dårlig og god matlyst, lite aktivitet og mye medisiner. Jeg ser ei jente som mister håret sitt. Jeg ser ei jente med mye smerter. Jeg ser ei jente som føler seg alene. Jeg ser ei jente med innvendig og utvendige arr på kroppen som følge av livet.

Livet som inneholdt mobbing, overgrep, voldtekt og selvhat. Noen ganger tror jeg at selvhaten var verst for hadde jeg lært meg å forstå at det ikke var min feil, at jeg ikke burde skjemmes så hadde jeg kanskje ikke vært her jeg er nå. Jeg gråter fordi jeg til tider er stolt. Tenk å klare å være så åpen om så personlige ting som jeg er til tider, det synes jeg egentlig er litt badass og vet du hva? Jeg er faktisk bra nok! 

#helse #Pyskiskhelse #endometriose #smerter #følelser #smertestillende #morfin #sykdom #kronisk #tøff #følsom #mobbing #vold #overgrep #voldtekt #selvhat #stolt #Blogg #hverdag 

17.01.2017

Jeg mister håret mitt.

Klokken er halv tre og jeg sitter å ser på hair extensions og prisene på dette. Jeg vet egentlig ikke hvorfor, fordi jeg har alltid hatt tykt og friskt hår som har vokset raskt om jeg bare ikke hadde farget det, behandlet det og klippet det så ofte. Søsteren min har alltid elsket å tukle med håret mitt og jeg har alltid vært en av de første som har stilt opp som hårmodell. 

Jeg ble lagt inn på sykehuset på lørdag og i de siste tre ukene har jeg merket at jeg røyter mye mer. Børsten blir fort fullt av hår, dusjen tetter seg 10x fortere og håret kjennes mer og mer ut som tyggis. Jeg har kuret det, gitt håret mye fukt, balsam har det gått mye av og jeg har unngått ting som å krølle og rette håret fordi jeg vet dette er med å sliter på kvaliteten. 

På Søndagen skulle jeg kamme håret siden det hadde vært i et hårstrikk og til side fra ansiktet da jeg hadde vært dårlig, skreket mye og ville egentlig ha alt som kunne irritere på avstand. For la oss innrømme det. Når du nesten hyler av smerter er det ikke særlig koselig å ha hår liggende på munnviken, over ansiktet og lignende. Når jeg kammer håret faller bare bit for bit av, og jeg ser det kommer små former på hodet der håret er borte, eller knekt av. Hvorfor? Det vet jeg ikke.

 

kirurgen mente at dette kunne komme fra to plasser. Den ene muligheten var at jeg reagerte på procen sprøyten som på grunn av min sykdom gjør at jeg er ført over i kunstig overgangsalder. Hun hadde aldri opplevd dette tidligere men hun kunne heller ikke utelukke det. Den andre muligheten var at mobbingen og overgrepene som har skjedd over mange år har gjort min kropp så syk at den reagerer med å miste hår. Psykisk sykdom over lengre tid, traumer og hendelser som sitter godt igjen i kroppen kan få kroppen til å gjøre underlige ting. Dette kan være at hodet reagerer med å gi mareritt fordi man tenker på det ofte men kroppen reagerer med å slippe hår fordi stressnivået er så høyt og at dette blir kroppen sin måte å reagere på. Jeg synes det er vanskelig å forklare men jeg håper kanskje at dette er mer forståelig for dere enn det er for meg.

Jeg tenker at det gir så mye mening. Jeg har skreket så mye, har vært så fysisk og psykisk sliten, jeg har marerittene og alt dette og nå tror jeg kroppen min trengte å gråte litt og derfor sa ifra at '' nå må du få hjelp fordi kroppen din har det ikke bra Victoria. ''

Det er trist, fordi håret var det eneste jeg har likt med meg selv ganske lenge, og nå spruter tårene mine ut bare av å se meg selv i speilet. Jeg håper bare at mobbingen stopper, at kroppen får en pause og at den slipper å gråte mer nå, for jeg og kroppen min.. Vi er lei av å rope etter hjelp. 

#helse #psykiskhelse #innleggelse #sykehus #mobbing #Overgrep #procen #bivirkning #reaksjon #hår #hair #hverdag #blogg #følelser 


 

17.01.2017

Jeg ble sendt hjem.

Klokken er halv tolv og jeg har vært hjemme i over en time allerede. I natt sov jeg igrunn ganske så lite foruten litt under den ene powernapen min. Jeg våkner oftere av smerter enn jeg sover og dette begynner jeg å blir sliten av. De fant ikke ut hvorfor det skulle gjøre så vondt, de viste heller ikke hvorfor det er så smertefullt og nesten umulig med vannlatingen men de gjorde heller ikke stort for å finne det ut, bare en enkel urinprøve. Jeg skulle bare ønske de visste og så frustrasjonen i meg hver gang jeg føler jeg må tisse. Hvor mye jeg gruer meg og at jeg faktisk gråter over smertene, fordi det er faktisk ekstreme smerter. 

Jeg ble sendt hjem. Allerede på bussen kjenner jeg at smerten er der. Jeg kjenner smerten så godt at jeg får frysninger opp gjennom ryggen og lårene. Magen koker og kvalmen stiger. Det er nettopp det som skjer når smertene blir for ille. Det er alltid det som skjer. 

Jeg sitter hjemme i sofaen. Jeg har vasket to tepper missi har kastet opp på under innleggelsen og de henger til tørk. Jeg må støvsuge, handle mat, vaske klær, lage mat og kjøpe nye medisiner. Det høres kanskje ikke så mye ut for deg, men for meg så er bare tanken på å gå toalettet er skummelt da smertene er så sterke og at jeg faktisk har svimt av flere ganger i dag. Jeg tror dette blir utfordrende men likevel skal jeg klare å holde ut, det gjør jeg nesten alltid. 

Jeg får besøk av en kompis senere i ettermiddag eller i kveld og da blir det trolig taco og serie. Tror dette kan bli veldig koselig da jeg har vært på sykehuset siden lørdags morgen. 

 

Bilde av frokosten som sykepleieren kom inn med i dag. 

#helse #psykiskhelse #innleggelse #sykehus #smerter #smertestillende #morfin #endometriose #kronisk #sykdom #kunstig #overgangsalder #hverdag #blogg

 

16.01.2017

Hun som skulle hjelpe meg smalt døren på veien ut.

Klokken er snart tre og her ligger jeg i sengen, i fosterstilling med varmeflasken og en pose i tilfelle kvalmen blir forverret.

Jeg et trøtt men samtidig litt redd for å sovne fordi gårsdagen senvakt hadde alt for sterke meninger om hva jeg tenkte, gjorde og følte .

 

Jeg har også klart å fullføre lunsjen i dag, og kjøpte meg deretter en iste og en sjokolademelk jeg skal kose meg med samtidig som jeg ser på Kardashians på tven før jeg skal prøve å sove litt .

 

Jeg håper virkelig at gårsdagens kveldsvakt ikke er den samme i dag etter hvordan den sykepleieren var med både holdningen sin og ordene sine.

Lite kult at en sykepleier slenger døren etter seg når hun går ut fordi du sier " jeg skjønner hva du mener, men jeg trenger dette nå" .

 

Noen passer virkelig ikke i et helseyrke og det er virkelig tydelig noen ganger.

 

Nå skal jeg legge meg snart slik at jeg skal få følelsene og tårene på avstand fordi dette er en dårlig dag av flere grunner, en av de blir jeg å fortelle i kveld eller imorgen!

#helse #psykiskhelse #yrke #endometriose #smerter #morfin #smertestillende #hverdag #blogg #innleggelse #sykehus #sykepleier

16.01.2017

Jeg vil slippe å føle, tenke og oppleve.

Klokken er ti og jeg har vært våken siden klokken tre på morgenen. Grunnen til at jeg ikke har blogget har vært fordi jeg bare ville slippe å tenke, føle og oppleve en liten stund.

 

Jeg våknet med nattens mareritt. I drømmen slo jeg mobberen, i virkeligheten slo jeg meg selv. Smerten var der uansett. I drømmen rev de i håret mitt, i virkeligheten gjør jeg alt jeg kan for å holde det på.

 

Kveldsvakten i går var ikke akkurat den beste. Kom virkelig ikke overens med vedkommende og fikk ingen forståelse eller hjelp uten å måtte snakke til personen.

 

I dag har jeg prøvd å spist frokost, selv om det ikke gikk så bra så får vi prøve på nytt senere. Jeg var også i dusjen på sykehuset i dag etter en tur nede i kiosken der en liten sjampo kostet 80kr.. japp, her skal det koste for de som ikke kan stikke ut av sykehuset.

 

I dusjen dro jeg, og jeg svimte også av rett etter og brukte derfor en tid på å sette meg opp for å slappe av da det ikke er så lurt å bruke mobilen mye rett etterpå.

 

Det eneste jeg tenker over er " nå må jeg skjerpe meg!" og " bit sammen tennene litt til nå Victoria" og i dette øyeblikket kom kirurgen inn og avtalte dagens undersøkelser og tester som jeg skal igjennom, så vi får håpe at dette går riktig vei.

Dagens frokost! Vi får håpe det går bedre med neste måltid!

#helse #psykiskhelse #endometriose #smerter #morfin #daglig #kronisk #sykdom #hverdag #blogg

15.01.2017

Hun som forstår.

Det er en ting jeg virkelig merker jeg setter pris på i den tiden jeg ble syk og tiden ette og det er ei som forstår akkurat hva og hvordan jeg går igjennom smertene og sykdommen.

Det er en voksen kvinne, kaldt Mona. Hun bor i samme området som meg og er også en av de jeg ble kjent med i Facebook gruppen for oss som har fått påvist med sikkerhet diagnosen endometriose.

Mona er på alderen til min mor og har selv samme diagnosen som meg. Hun og mange andre i denne gruppen ønsker at sykdommen skal forskes på siden alt for mange har denne sykdommen og mange inkludert meg og henne har mye plager med dette i hverdagen. Hun er utrolig støttende, hjelpsom og hun lytter og forstår.

Det er så godt å ha ei som skjønner akkurat hvilke smerter jeg går igjennom, hvilken frustrasjon og følelser som oppstår under denne diagnosen.

Det er godt å endelig å ha ei som forstår.

#helse #psykiskhelse #endometriose #smerter #morfin #morfinpreparat #forståelse #vondt #kronisksyk #blogg #hverdag #søvn

15.01.2017

Hva annet kan jeg gjøre enn å gråte, svette og vri meg i smerter ?

Klokken er fem og jeg har bare sovet noen få timer siden innleggelsen men med mye oppvåkninger. Jeg fikk nylig 1gram Paracet men det ser ikke ut til å virke.

Smertene er på vei til å bli utholdelige og jeg vet ikke hva annet jeg skal gjøre enn å vri meg, tørke tårner og bite sammen tennene for jeg vil ikke at noen skal fortelle meg dette enda en gang..

Sykepleierne her er hyggelige. Faktisk har jeg aldri møtt på så hyggelige mennesker på dette sykehuset før og de gjør det enklere å tryggere når det kommer til å spørre om hjelp. De ler og spøker med meg og skjønner meg rett gjennom.

Legen eller kirurgen som jeg hadde en samtale med i dag var også hun som satte opp operasjonen tidligere enn antatt også og nok engang lytter hun, kommer med spørsmål og prøver å forstå.

Nå skal jeg kjempe med på toalettet , for bare å tisse er blitt en kamp..

#helse #innleggelse #endometriose #smerter #morfin #smertestillende #hverdag #sammenvoksninger #blogg #kronisksykdom #aldrifrisk

14.01.2017

Jeg er innlagt på sykehus

Klokken er fem og de siste 17 timene har vært helt forferdelige. Klokken tolv i natt kom smertene som aldri før, jeg tok smertestillende og brukte varmeflasken hele tiden.

 

Klokken fire i natt følte jeg at jeg holdte på å tisset på meg, jeg klarte ikke engang å gå til toalettet og måtte krype på alle fire i 10 minutter til noe som normalt tar 30 sekunder.. tårene sprutet ut, smertene klemte og jeg ville bare gi opp.

 

Det tok meg 20 minutter bare for å tisse, det jeg trodde var en overfylt blære viste seg å være en liten skvett. Vondt, sviende og pressende var det og jeg skjønte at dette ville bli en dårlig dag.

 

Slik gikk timene. Ingen søvn, kryping tur retur og mye smertestillende. Klokken ti skjønte jeg at jeg måtte få hjelp men det tok meg over 30 minutter å krype fra stuen til rommet og opp i sengen for å hente mobilen jeg glemte. Jeg ringte legevakten og de skulle be legen ringe tilbake. 45 minutter senere og ingen lege ringte så jeg ringte tilbake for å purre på. Han skulle ringe med en gang men enda en time gikk og ingen telefon. Ringte tilbake men da de svarte ringte han og konkluderte med at ambulansen skulle sendes ut.

 

25 minutter senere kom de inn døren og jeg ligger enda på gulvet etter dagens fjerde runde med at jeg svimte av og det ble fort konkludert med at jeg skulle få morfin slik at jeg kunne komme meg på føttene og inn i ambulansen. 10 mg morfin intravenøs og en del kvalmestillende og 10 minutter etter var Victoria på føttene og balanserte opp trappen med støtte bak og på siden.

 

Smertene kom tilbake rett før vi kom frem og fikk derfor to nye doser på legevakten før legen henviste meg opp til en sjekk hos spesialist og der konkluderte de at jeg skulle legges inn.

 

Så her ligger jeg. Mye morfin, mye støtte og mye pledd og dyner fordi Victoria er sikker på at det er minus 10 grader. Haha

 

#helse #endometriose #smerter #legevakt #ambulanse #innleggelse #kvinnebarn #st.olavs #morfin #søvn

13.01.2017

Er smertene virkelig verdt det å beholde livmoren?

Klokken er to på dagen og akkurat når jeg trodde at jeg skulle bli smertefri en stund fremover kommer selvfølgelig den nydelige uken som alle jenter elsker. Smertene er helt ekstreme og smertestillende, varmeflasker og pleddet er min beste venn i disse dagene. For oss med endometriose er det ikke alltid bare litt vondt i 3-7 dager og så er det over men smerter som man trodde man ikke skal holde ut og dette gjerne i flere uker.
Jeg har personlig selv ikke gått en dag, en eneste dag uten smerter siden slutten på Mars 2016. Jeg hadde to dager nå der smertene var litt mindre og jeg følte meg litt bedre men det kom kraftig frem i dag at det ikke skulle holde seg slikt. 

Enhver med sykdommen endometriose opplever den forskjellig. Alle har forskjellige utredninger og behandlinger men det vi har til felles er en smertefull hverdag under menstruasjon og noen hele tiden. Vi alle må under en operasjon for å få påvist med sikkerhet at dette er den sykdommen vi har og vi alle er lei av en ofte treg utredning med alt for ofte ingen eller lite forståelse. Klokken tolv idag hadde jeg allerede tatt to gram paracet, 1 gram naproxen, 400mg ibux og 150 mg tramagetic og samtidig som dette har jeg også en spiral, en p-sprøyte og en sprøyte som gjør at jeg egentlig skal være i overgangsalder nå og enda ligger jeg med kramper i magen som aldri tar slutt. Noen gang undrer jeg på om smertene virkelig er verdt å holde ut? Skal jeg virkelig holde ut dette for å kanskje få et barn i fremtiden om fem eller ti år når dette kan bli umulig uansett..

'' Press deg gjennom det'' og '' Jeg har menstruasjonkramper en gang i blant jeg også '' hjelper ikke. Vi presser igjennom det, hver eneste dag vi opplever smerter. Vi har ikke bare menstruasjonkramper en gang i blant, men vi føler ofte at noen er på innsiden av magen oss og klemmer livmoren så mye at den sprekker og jeg skal love deg at det er en del verre enn de krampene noen opplever ''en gang i blant''. 

 

 

#helse #smerter #endo #endometriose #kvalme #smertestillende #ibux #paracet #naproxen #sykdom #kronisksykdom #kronisksyk #aldrifrisk #blogg #hverdag 

 

05.01.2017

Jeg sov i ti timer.

Klokken er seks og jeg våknet halv fem på dagen i dag. Ja, du leste riktig. I fem våknet jeg fra en telefon fra mamma og hadde det ikke vært for denne hadde jeg sikkert sovet i 10 timer til. Jeg sovnet først åtte imorrest av flere grunner, noen av de smerter og den andre fordi jeg snakket i telefonen i over en time med en ganske så snill person. Jeg tror alle de søvnløse nattene gjør at jeg trengte mye søvn. Jeg tror nemlig at kroppen ikke tåler mye alene. 

Like før åtte sovnet jeg og under disse timene drømte jeg mye og utrolig nok var det bare to mareritt på denne lange tiden. Jeg har sovet kjempe godt og det var ingen forhøyning av smertene i natt noe som gjorde søvnen helt perfekt.

Nå skal jeg straks tilbake til Elkjøp da tørketrommelen hadde ingen sjangse for å stå stødig oppe på vaskemaskinen til tross til selgeren som mente dette skulle gå helt fint. Ja, vi får håpe de har en plan for om ikke blir det nok en retur fordi jeg orker ikke å sitte å følge med på trommelen for enhver gang jeg bruker den. Haha, uaktuelt. 

Jeg får hjelp av en bekjent for å løfte tørketrommelen senere i kveld om elkjøp løser dette problemet og så tenker jeg en tacokveld alene med katten i en god joggebokse. Kvelden hørtes veldig komplett ut akkurat nå altså! 

Jeg har egentlig skulle skrevet og fortelt om turen på tirsdag men jeg bestemte meg for å skrive dette imorgen da jeg ønsker at familie og venner som ønsker å vite dette får høre dette personlig fra meg og ikke bloggen. Jeg synes dette blir feil og ønsker derfor å ta meg tid på dette fordi dette er personlig for meg. Jeg skal derfor skrive innlegget ikveld men dette poster jeg nok ikke før imorgen. Nå skal jeg bytte noen klær, ringe min kjære farmor før turen går ut til elkjøp!

 



 

#helse #psykiskhelse #blogg #Selfie #søvn #følsom #hverdag #søvn #elkjøp #tørketrommel 

 

 

04.01.2017

Jeg sov ikke i natt heller.

God dag alle sammen. 

Jeg kom nylig hjem fra fastlegen der jeg var på en sjekk og samtale på hvordan det har gått i den siste tiden og planene fremover. Skal sies det er utrolig godt med en så snill og omsorgsfull fastlege som jeg har som alltid smiler og bryr seg om hvordan du har det.  Jeg dro for å fylle på tanken rett etter da jeg er rimelig sikker at jeg ikke hadde kommet meg til neste bensinstasjon så lenge som denne bensinlampen har lyst.. Ja, jeg har vært på latsiden og har virkelig ikke orket tanken på å stå ute i kulden for å fylle. Etter dette var jeg en rask tur på butikken for å handle inn litt til en eventuelt tacokveld med en kompis eller to ikveld. 

Jeg er virkelig trøtt i dag men jeg skal prøve å holde ut dagen og ikke sove noe, og med dette så sier jeg egentlig til meg selv at jeg vil ligge som et slakt på sofaen, siklende, snorkende om noen timer og ikke skjønne en dritt når jeg våkner opp tre eller fire timer senere for dette har nemlig skjedd et par gang i den siste perioden. Angrer like mye hver gang, men alltid like fristende å legge seg under pleddet og bare lukke øynene for tre sekund, eller tre timer som jeg er flink på. ,

I skrivende øyeblikk fikk jeg også en telefon fra en hyggelig mann fra bring som kommer med tørkerommelen min om 10 minutter og jeg gleder meg til å banne hele veien ned til kjelleren med den før jeg skal vaske tre lass med klær :-D 
Rettelse : Nå har jeg fått tørketrommelen på 54 kg helt ned til kjelleren alene!  Ingen skal si jeg ikke er kreativ. Jeg lagde en sklie med snøen og gikk forsiktig ned og det værste var egentlig å fjerne all snøen etterpå igjen! 

 

Du veit du er ganske så singel når du må være kreativ for å få ned tørketrommelen. JA, jeg er stolt for smertene i magen holdt på å ta livet av meg. 

 

Nå skal jeg prøve å sette den opp, vi blogges <3

 

#helse #smerter #hverdag #bring #shopping #blogg #selfie #sykdom
 

03.01.2017

Legen tok så godt vare på meg.

Klokken er litt over åtte på kvelden og jeg har snakket litt i telefonen med en kompis samt med mamma og pappa!

Dagen har vært lang, innholdsrik, skummel og inneholdt mye følelser for min del. Jeg var til spesialisten i dag tidlig og etter møtet der så følte jeg meg ti kilo lettere bare av den fysiske og psykiske støtten. Legen var flink og fortalte meg mye jeg faktisk aldri fikk forklart tidligere. Han visste meg alt han gjorde, så på og hvorfor de tingene var slik det var. Jeg fikk hjelp og det er det viktigste for meg. 

Jeg ble også dårlig under tiden på klinikken og når jeg så hvor hyggelige sykepleiere det var der så gjorde det meg kjempe trygg og ikke minst avslappet. 

Mellom timen til legen og timen jeg skulle være tilbake på så spiste jeg på chopsticks. Kinamaten der er så god og ikke minst et godt utvalg. Etter en tur tilbake ble det en liten handlerunde. Snøen som kom i natt var helt ekstrem og derfor måtte jeg kjøpe meg en snøspade for å fjerne rundt inngang og trappene. Ble kjøpt til ting som jeg ellers trengte og tror du ikke naboen hadde vært en engel å skuffet snøen unna helt ned til meg? Kjente at det var en utrolig kjekk og ikke minst snill ting å komme hjem ti. 

Jeg kan skrive et innlegg imorgen der jeg forteller om behandlingen som ble gjort og hvordan vi tenker det blir fremover. 
 

Jeg grudde meg så mye når jeg satt her og jeg vurderte nesten å dra flere ganger fordi jeg var så redd for å bli avvist nok en gang. 

 

Dette spiste jeg som lunsj / middag i dag. Kjempe godt!

 

#endometriose #privat #klinikk #sykdom #operasjon #behandling #helse #psykiskhelse #avvist #hverdag #mat #chopsticks 

 

03.01.2017

Kirurgen gjorde en feil.

Klokken er syv og jeg har vært allerede vært våken en god stund. Klokken tre våknet jeg av enda et mareritt og ikke minst sterke magesmerter. Nok engang måtte jeg ty til morfinen jeg helst ikke ønsker men jeg hadde ikke noe valg. Jeg brukte 15 minutter for å krabbe til toalettet på de verste smertene og jeg visste ikke engang at det kunne være så smertefullt selv etter sterke smertestillende. Nå har jeg fått i meg noen ritzkjeks og en smoothie så jeg iallefall har noe å gå på i løpet av dagen. De som kjenner meg vet at jeg ikke er et frokostmenneske og spiser helst et eller to måltid om dagen selv om det er alt for lite og dette skal jeg virkelig prøve å endre på. 

Om noen timer skal jeg sitte på solsiden, på et venterom, nervøs og med smerter før jeg skal inne til en spesialist for endometriose. Jeg både gruer og gleder meg til å komme inn til en som faktisk er interessert i å hjelpe meg men også setter seg inn for å forstå meg. Jeg har virkelig ikke følt at noen andre enn min kjære fastlege har gjort dette og virkelig følt en stor avvisning fra det offentlige sykehuset de 10 månedene jeg har vært syk.

Det er blitt gjort en del feil vurdering og blitt sagt noen gange ugreie tinger fra helsepersonellet som gjør det vanskelig for å spørre om mer hjelp der. Jeg har bare lest positive omtaler hos den private klinikken jeg skal på nå og håper bare at de kan hjelpe meg på en eller annen måte til en bedre hverdag! Jeg beholder håpet til starten av denne timen så får vi håpe at de kan gjøre en liten forandring. Det hadde vært viktig for meg nå og utrolig godt. 

Det er viktig for meg og mange andre å bli tatt på alvor når vi ber om hjelp og jeg har følt i mange måneder at jeg ikke ble tatt på alvor fra de fleste leger, sykepleiere og kirurger. Den ene kirugen stakk faktisk ene nålen med lokalbedøvelse på den siden jeg IKKE hadde supervondt for så ikke la meg forklare ferdig før han gikk ut. I journalen skrev han at han hadde lagt lokalbedøvelsen der han ikke la den..

Ja, mennesker gjør feil men en kirurg og lege burde faktisk ikke være på tur ut av rommet før de kommer inn. Kirurgen gjorde en feil og det er greit men om han hadde hørt på meg om å bli henvist til en gynekolog spesialist så hadde jeg kanskje sluppet de 4 månedene med morfin og smerter  

Hvilken trygghet er det?

 

 

#helse #psykiskhelse #sykdom #endometriose #kronisksykdom #konstantsmerte #operasjon #feil #blogg #kirurg #lege #hverdag #smerte #morfin #spesialist #privatklinikk #solsiden #Trondheim
 

 

 

 

02.01.2017

Jeg er redd for å bli avvist igjen

Hei alle lesere! I dag har jeg vært svært produktiv selv for smertene. Jeg har vært våken siden fire på natten og hylt av smerter. Jeg har hatt møte med jobben. Jeg har handlet litt og kom faktisk nylig hjem fra elkjøp hvor jeg har kjøpt meg en tørketrommel. 

Jeg har også vært i kontakt med helsetjenesten og allerede imorgen skal jeg på en privatklinikk på solsiden kaldt medicus. Damen i telefonen forsto frustrasjonen og tårene til jenta som hulket av smerte og oppgitthet. På onsdag skal jeg til fastlegen og bestemme oss for medisiner, legeattester og eventuelle hendvisninger.

Jeg kjenner jeg både gleder og gruer meg til imorgen. Gleder meg for en ny start og nye mennesker, men gruer meg for å bli avvist igjen. Jeg er redd for at de også ikke tror meg... 

 

#endometrisose #smerter #sykdom #hverdag #helse #Psykiskhelse #medisiner 
 

01.01.2017

Du må bare holde ut. Det går sikkert over om noen år.

Jeg må bare beklage over at jeg ikke har blogget i dag. Det har virkelig ikke vært i tankene siden jeg for det meste av tiden i dag har ligget i fosterstilling med en pusekatt på siden som har tørket mammas tårer. Smertene i dag har vært helt forferdelig. Jeg har egentlig bare pustet igjennom hvert minutt, grått av frustrasjon og ha ønsket å gitt opp flere ganger men nok engang står jeg i det. 

Jeg er sliten. Sliten av at smertene i magen aldri går over. Sliten over at de rundt ikke forstår hvor vondt det er og hvor mye dette påvirker hverdagen min. Jeg er sliten av leger og sykeplerere som ønsker å forstå, men kommer med kommentarer som '' Du må bare holde ut'' og '' Det går over om noen år.''
Jeg er virkelig sliten over å ha en sykdom som ødelegger så mye for livet mitt. Den suger energien ut av meg. 

Jeg er lei. Lei av kommentarer som '' Du får tenke på noe annet'' og ''Du må snu det til noe positivt.'' Hvordan kan jeg tenke på noe annet når smertene er så ille at jeg til tider ikke engang klarer å reise meg? Hvordan kan man snu daglig smerte over til noe positivt. Hvor i verden er det positivt å ha en sykdom, en sykdom som utgjør ca 40 % av de som ikke klarer å få barn? 

Jeg har så vondt i magen og bare dette innlegget krevde 3 timer på å skrive fordi smertene ble så ekstreme at jeg lå på badgulvet med full varme med smerte og kvalmestillende. Det føles nok en gang ut som noen som klemmer livmoren min og ikke tenker å stoppe før den eksploderes. Slik føles det ut, og den følelsen, den smerten dette gir når du prøver å presse på og aldri det aldri blir litt bedre er frustrerende. 

Jeg har alltid ønsket å fikse opp selv, men når legene ikke engang vet hva de skal gjøre så lurer jeg virkelig på hva mer de forventer av meg. 



#kropp #helse #endometriose #smerter #psykiskhelse #smertestillende #fosterstilling #oppgitthet #leger #sykepleier #kiruger #innleggelse #sykehus

28.12.2016

Jeg gruer meg til å være alene, liggende på badet i fosterstilling.

Hei alle sammen. Nå har jeg sett på Alene hjemme med pappa i sofaen med ei ganske så slapp og kosen katt på fanget. Jeg skal straks ned for å pakke kofferten og baggen for både meg og katten før turen hjem står for tur imorgen. Det blir godt å komme hjem, men også litt skummelt siden jeg ikke har en bror eller en far som står klar for å ta mobberne om noe skal skje. Det er det som er så godt med å være hjemme hos mamma og pappa. Skjer det noe så er de klar for å stoppe det med en gang men for en eller annen grunn så føler jeg meg ikke 100% trygg uansett. Det er godt å være hjemme fordi jeg vet at om smertene blir for ille så kan foreldrene mine hjelpe meg på en eller annen måte.

Jeg tror det blir godt å komme hjem slik at hverdagen kan starte litt igjen. Vasking av leilighet, vasking av klær og oppvask, venner på besøk og katten som gjør meg gal hver morgen når hun fanger tåen min fra kanten av senga. Jeg håper jeg snart kan komme tilbake på jobb fulltid og at St.Olavs tar hintet og kanskje gjør mer enn de allerede har gjort. Jeg skal tvinge kirurgen til å ta meg på alvor slikt at jeg kan bli henvist til ullevål sykehus slik at jeg kommer til en spesiallist som kan om sykdommen. En som kan litt mer enn det de kan på St.Olavs, for litt mer kan være nok til at jeg blir frisk. 

Det jeg ikke gleder meg like mye til er en legevakt som er like lei som meg av smertene, og mener at det skal hjelpe med en paracet. Jeg gruer meg til å være hjemme alene, liggende på badet i fosterstilling og vite det at blir det for ille så kan jeg ikke rope høyt til foreldrene slik at en av de kan hjelpe meg. Jeg gruer meg til å være alene. Jeg gruer meg til å bli avvist av legene enda en gang. 



#helse #endometriose #Smerter #morfin #smertelindring #kvalme #oppgitt #sykehus #st.olavs #operasjon 

 

28.12.2016

Kanskje alt blir bra nå?

Klokken er to og jeg har ligget i våken i senga i en times tid. Jeg har rett og slett ikke orket å reist meg opp og ut av sengen og inn til dusjen fordi jeg vet at en plass må jeg stoppe på grunn av smertene.

Klokken var halv fem når jeg skrev det siste innlegget og etter jeg pinte meg i smerter til klokken fem bestemte jeg meg for å ta de sterkeste pillen mot smertene.

Klokken kvart på seks begynte jeg å merke virkningen av smertestillende. Smertene ble ikke helt borte, men mye ble mindre smertefullt. Den negative biten ved å bruke så mye smertestillende preparater er for det første at man kan bli avhengig, det andre er at jeg får en ekstrem munntørrhet og ikke minst en hodepine som virkelig dreper meg.

Det er litt slik at jeg må vurdere hva som er værst.. alle bivirkninger eller smertene jeg gråter og kaster opp av? Selvfølgelig blir det smertene som er værst, men hele situasjonen hadde ikke vært om sykehuset kanskje orket å gjøre noe.

7 timer har jeg ligget i sengen å enten slappet av eller sovet Idag. Bare to mareritt i natt og det merkes med at jeg føler meg litt mer uthvilt når jeg sto opp. Det er godt, det gir meg litt håp. Kanskje det fortsetter ? Kanskje dette er enden på de dumme marerittene ? Kanskje alt skal bli bra nå?

#helse #psykiskhelse #mareritt #endometriose #angst #ptsd #søvn #hverdag #morfin #smertestillende

28.12.2016

Det kramper i magen og uansett hvor varm kluten jeg legger på er, eller hvor hardt jeg presser så gir ikke smertene slipp. De gir aldri slipp.

Klokken er halv fem og jeg har enda ikke klart å sovne . Jeg er redd for å sovne, jeg er redd for marerittene og jeg er redd for å våkne. Jeg er redd for at når jeg våkner, så vil det være så sterke smerter at jeg svimer av igjen.

Jeg har prøvd å lese, jeg har prøvd musikk og jeg har bare prøvd å lukke øynene men så enkelt skal det ikke være.

Jeg er sliten. Jeg er så ufattelig skiten av å våkne flere ganger hver eneste natt av marerittene og slagene de gir meg i de forferdelige drømmene. Jeg er så lei av at det aldri stopper, at jeg aldri får litt fri og av at ingen forstår.

Jeg er lei av å ikke bli tatt på alvor. Jeg er lei av kommentarer som " knip sammen tennene" og "en Paracet vil nok hjelpe" fordi jeg vet at en Paracet, en Ibux og en naproxen vil ikke hjelpe meg mot noe og jeg vet at jeg hadde gjort så mye for å bare få en dag, en eneste dag uten smerter.

Jeg har vondt i magen. Endometriosen kverker meg og innerst inne har jeg lyst å ringe legevakten for jeg vet jeg ikke vil klare å holde ut disse smertene uten å tygge smertestillende som godteri.

Jeg vet at legen vil anbefale meg å hoste frem 200000 kroner for å dra til utlandet fordi det er bedre utvikling på sykdommen men hva skal jeg gjøre når jeg såvidt har nok til å få endene til å gå rundt?

Trur du ikke jeg allerede har vært der, blitt frisk og om så ikke bedre om jeg har hatt pengene? Selvfølgelig hadde jeg gjort det, men det kan jeg ikke.

Det føles ut som noen holder livmoren min og klemmer den sund i hånden. Det kramper i magen og uansett hvor varm kluten jeg legger på er, eller hvor hardt jeg presser så gir ikke smertene slipp. De gir aldri slipp.

Igjen så ligger jeg i fosterstilling, gråtende i senga og alt jeg tenker på er hvor mange piller jeg må ta for å bedøve smerten. Hvor mange piller får jeg ta før grensen går ut og hvorfor kunne ikke noen andre få denne sykdommen? Jeg har nok å gjøre, nok å tenke på og nok å kjempe imot. Jeg trenger ikke denne sykdommen også..

24.12.2016

coming home for christmas

Klokken er ni på morgenen på natten og jeg har allerede rukket å være hjemme i snart tolv timer. Jeg valgte å skrive meg selv ut i går kveld da jeg ville være hjem på julaften og ikke liggende på sykehus når jeg fikk muligheten til å ha med meg sterk morfin hjem til Kristiansund. Pappa kom å hentet meg klokken syv i Molde og tok det rolig tilbake til Kristiansund. Jeg har avtalt med sykehuset hvordan det skal gjøres fremover om forverringer, forbedringer også videre så jeg håper at jeg i det minste slipper å vri meg i smerter verken nå eller mot kvelden. 

Det er godt å kunne være hjemme med familien når man er syk, selv om at sykehuset er mye mer betryggende i forhold til smerter så merker jeg at jeg er litt mer avslappet nå som jeg er hjemme med like sterk smertestillende som jeg fikk der. De skal selvfølgelig ikke brukes for alt og ingenting men de skal brukes ved behov for skikkelig smertelindring. 

Det var et hyggelig besøk hos Molde sykehus selv for omstendighetene. Jeg følte meg mer tatt vare på enn hos St.Olavs og jeg følte at både legene, kirurgene og sykepleierne satt seg ned på mitt nivå for å føle hvordan det kunne være. De ville forstå, de ville hjelpe og det var virkelig tydelig. Det var så betryggende. Jeg følte jeg ble hørt og det var bare ei litt mindre hyggelig lege i forhold til hva jeg var vant til. Jeg tror ikke hun mente å være slikt men jeg trur hun manglet kompetansen til sykdommen og derfor kom med noen feile strofer. Hun skjønte fort når vi på rommet reagerte at dette var noe som ikke burde bli sagt.

Det var en grei opplevelse og det viste meg hva jeg hadde gått glipp av i Trondheim. Det var så mye enklere å vise og forklare til noen som så på å ville se hva du sa enn noen som allerede var på vei ut døren før de sa Hei. 

Jeg er nå hjemme og håper derfor på å kunne bli her iallefall til første juledag. Ha en fin dag videre så blogges vi! <3 
 

#helse #sykdom #endometriose #gallestein #smerter #sykehus #molde
#Smertestillende #Morfin #jul #juleglede #godmat #pakker

23.12.2016

" Bit tennene sammen så kan du ta en Paracet."

Klokken er snart halv seks og jeg ligger i sengen på sykehuset .. I dag har jeg både vært undersøkt hos spesialist på gyn og hatt en ultralyd for å se hvordan det sto til inne i magen og fikk deretter noen få svar på smertene.

Jeg har vært kvalm, svimmel, trøtt og påvirket av smerter i hele dag. Jeg har følt for å fighte, gi opp og bare tvinge en kirurg for å fjerne livmoren min for så vondt er det. For når legen ber meg om å bite tennene sammen for så å spise en Ibux eller to, så blir jeg veldig demotivert.

Jeg har hatt noen gode perioder i natt og i dag der smertene ble litt borte og litt svakere under ketorax smertestillende. Ellers har jeg hatt noe vesketilførsel intravenøs, samt Paracet i flytende form og noe annet smertestillende som gjorde meg avslappet og trøtt men ikke smertelindret.

Jeg fikk også mitt første måltid i dag for en og en halv til to timer siden og det skal sies at selv om at jeg ble kvalm og at maten kom i retur så var det et godt måltid så lenge som det varte.

Fiskegrateng stå på menyen Idag med noe dessert som var så søtt at jeg nesten ikke klarte å smake på den! Haha, men fristende var det.

Jeg har nå prøvd ut en annen smertelindring men har enda ikke merket effekt av disse. Smertene er sterke og nå venter jeg på anestesilegen er ferdig med operasjonen sin slik at han eller hun kommer hit så fort som overhode mulig.

Håper legen gir meg en mulighet for en smertefri jul slik at jeg kommer meg hjem i kveld eller imorgen tidlig. Det hadde vært en fin julegave, og når de først er i gang så håper jeg at de kanskje kan være litt magisk å gjøre meg helt frisk samtidig. Det hadde vært noe for meg eller all den tiden med sykdom og dritt ..

Nå skal jeg slappe av til legen kommer, for selv om de sier en time kan dette bety 5 timer..

#helse #endometriose #smerte #tårer #morfin #smertestillende #sykdom

23.12.2016

Lillejulaften ble jeg fraktet til sykehus.

Klokken er tre på natten og jeg ligger på sykehuset i Molde. Dagen har vært lang, tung og ikke minst smertefull og jeg følte bare for å gi opp Idag.

Ikke lenge etter forrige blogginnlegg ble smertene så ekstreme at jeg kastet opp og ble svimmel, så jeg bestemte meg for å ringe legevakten. De sendte en drosje for å hente meg og jeg var inne på et rom innen 5 minutter når jeg ankom. Jeg møtte legen straks etter han var ferdig med sin pasient og etter litt temp målinger, informasjon, klemming på magen og tårer bestemte han seg for at jeg måtte legges inn.

Jeg fikk et rom å slappe av på før ambulansen kom for å frakte meg til Molde sykehus. Ambulansearbeiderne tok tester og temp og jeg hadde økt fra 37,5 til 38,0 på under to timer og det ble kjent at det trolig var en infeksjon i kroppen.

Jeg ankom Molde sykehus på kvelden og ble fort tatt hånd om av sykepleiere, anestesilegen , turnuslegen og kirurgen. Det ble gjort en hurtig ultralyd da de tenkte på gallestein og betent galleblære og/ eller "snudd" blindtarm. De var usikker og jeg skal på ultralyd om få timer for å fastslå hva som feiler meg før en operasjon kommer inn i bildet.

En utrolig god mottakelse, forklarelse, forståelse og hjelp er jeg takknemlig for. Jeg har nå fått ketorax og skal prøve å sove litt med de smertene jeg har nå før en tung dag kommer imorgen.

Det er lillejulaften og her ligger jeg, 1 time unna foreldrene, på nytt sykehus, redd og med smerter!

Men jeg er en fighter og skal fighte denne gangen også!

Et smil som skjuler en del smerte, tårer og frustrasjon fra meg.

Bildet er tatt på mandag, jeg lover deg. Jeg ser virkelig ikke så "fredfull" ut her jeg ligger å hikster.

#sykdom #helse #sykehus #morfin #ultralyd #operasjon #smerte #tårer

22.12.2016

Ønsker virkelig helsevesenet en 19åring avhengig av morfin?

Ønsker virkelig helsevesenet en 19åring avhengig av morfin?


Dette lurer jeg virkelig på. Ønsker virkelig helsevesenet en 19åring som blir avhengig av morfin og andre rusmidler. For det er akkurat det morfin er, rusmidler. Smertelindringen er sterkere enn andre smertestillende som ibux, paracet, naproxen og listen fortsetter, men det funker jo ikke, det er problemet. 

Jeg er 19 år gammel, lei, sliten og påvirket av mye smerter i hverdagen. Jeg er 19 år gammel og alene i kampen mot helsevesenet fordi jeg føler at ingen hører. De hører ikke på meg og de fleste legene og kirugene? De prater over meg, de overser spørsmål og de ber meg om å slappe av, så blir smertene bedre. 

Hvor lenge skal jeg kjempe mot menneskene som egentlig burde kjempe for å få meg smertefri? Jeg skulle gjerne ha skrevet frisk, men med diagnosen min så kan jeg faktisk aldri bli frisk, men symptomfri. Hva hjelper det nå å bli symptomfri om den evige kampen for meg og 1 av 10 kvinner ikke blir hørt?

Fastlegen ringte meg idag. Frustrert over at hun ikke kan gjøre stort mer når jeg er i kristiansund og hun i Malvik. Hun kan ikke bare gi ut sterkere smertestillende over telefon men jeg kunne få tramagetic 150 mg til smertene, slik at jeg kunne holde meg unna ketogan. Jeg blir frustrert fordi jeg VET at de ''rusmidlene'' jeg har i meg, ikke hjelper og ikke vil hjelpe tiden fremover. Jeg er så frustrert at jeg nå gråter av smerter, men ikke kan dra til legevakten uten at en eller annen person vil tro at jeg er der for smertelindringen uten smertene. 

Jeg sitter nå å gråter. Tårene rinnet ned kinnet og jeg kjenner magen kramper men uansett hvor hardt jeg holder stopper den ikke. Jeg har tatt paracet, ibux og naproxen. Jeg har smerteplaster og tok en tramagetic for en og en halv time siden, enda uten virkning. 

Jeg har lyst å være med familien i julen, smertefri uten å være redd for at smertene mine gjør meg så irritabel at jeg slenger ut en strofe her og der. Det er faktisk det jeg gjør når jeg har så vondt, men uansett hva jeg gjør om det er å kaste opp, hyle eller gråte så går aldri smertene bort. Jeg vil ikke at foreldrene mine skal trenge å kjøre meg til legevakten eller tørker tårer. 

Jeg vil bare være ei stor jente som klarer alt selv, uten at foreldrene mine trenger å bekymre seg. Jeg vil bare bli frisk. 

 

 

#helse #endometriose #sykdom #smerter #Morfin #smertestillende #giropp #jul #juleglede #tårer 

21.12.2016

Hva er vitsen med å få en smertelindring som ikke funker ?

I dag har jeg vært ute å kjøpt noen julegaver! Det er gjort unna til noen i familien, missi og tantebarna! Godt å endelig starte da jeg har drøyd dette i alt for lang tid!

Missi var med å pakke gavene eller rettere sagt! Klorte papiret , smakte litt og la seg rett ut når jeg skulle pakke, men så søt som hun er så er det vanskelig å bli sint! <3

Ellers Idag har jeg hatt FaceTime med farmor og avtalt noen møter med familie, venner og bekjente så håper jeg at formen holder seg slik at jeg får lov til dette!

Ellers har jeg tatt en den bilder, snakket med en del venner og gjort klart noen innlegg slik at jeg får postet noe de dagene jeg virkelig føler for å dø av smerter!

Var på apoteket Idag for å hente ut noe smerteplaster! 5 mikrogram i timen. Det var det sterkeste jeg hadde inne..
Hvorfor skal jeg gå på "sterk" smertelindring når det ikke engang funker ? Er det ikke bedre å la vær da? Er det i det hele tatt vits å spise piller som det er godteri om den ikke hjelper på smertene?

Jeg tror virkelig ikke legene skjønner at dette ikke funker, og for å doble dosen, få høyere smertelindring må jeg ringe legevakten for å få og de krever ganske så sikkert at jeg skal sitte der i 6 timer for å få dette.. trivelig å være syk..

Nå har jeg knasket Paracet, Ibux og naproxen som det er smågodt og ber virkelig om at jeg slipper legevakten de Nermeste dagene!

 

20.12.2016

Hva lurer du på ? Bloggens første spørsmålsrunde

Jeg må bare beklage at dette innlegget kom sent. Jeg har ligget rett ut store deler av dagen med smerter så ille at jeg har kastet opp.
Jeg var en liten tur ut for å se på julegaver men bestemte meg raskt for å ta dette imorgen.

Jeg tenkte nå å ha en spørsmålsrunde på bloggen siden det er en del etterspurte spørsmål! Det er mange som lurer på alt innenfor mobbingen, behandlingen, sykdommene, de anmeldte sakene osv. Jeg tenkte nå å gi dere en mulighet for å spørre om akkurat hva dere vil, samme hva!

Jeg svarer på spørsmålene imorgen eller innen de neste dagene så det er bare å legge igjen spørsmål i kommentarfeltet, på facebook siden min eller på min mail - Victoriaaa97@hotmail.no.

Du kan spørre om hva du vil, så lenge dette ikke er trakasserende spørsmål. 

BMQISV1hGYi


 

20.12.2016

Du har bare endometriose, du trenger ikke så sterke smertestillende.

Klokken er 0900 Tirsdag morgen og jeg har allerede vært våken i en og en halv time. Jeg våknet med et bras før jeg hørte mamma løpe ned trappen. Min kjære Missi hadde vært litt ivrig oppe i vinduet og klarte derfor å velte noe pynt fra vinduet og det braste i tusen biter. Bokstavelig talt også. Når det braste i virkeligheten drømte jeg også at de slo meg i magen og jeg våknet opp med fysiske smerter. Jeg sovnet ikke før litt over halv tre inatt og har derfor bare sovet 4-5 timer med 4 mareritt i mellomtiden. 

Jeg skvatt så mye at jeg følte meg våken av sjokket,angsten og kvalmen. Jeg dro opp for å spise en yoghurt og med de smertene jeg har i skrivende øyeblikk så kjemper jeg med å holde den nede. I natt måtte jeg ta en blanding av paracet, ibux , naproxen , norspan ( morfinplaster ) og en tramadol. Jeg skal egentlig kutte ned på norspan og egentlig ikke bruke tramadol heller, men hva skal man gjøre når smertene er så ille at jeg ligger med puten over munnen for å ikke hyle så høyt at jeg vekker mine foreldre. Hvorfor skal jeg søke hjelp når jeg føler jeg møter en vegg uten kunnskaper over hvor smertefull denne sykdommen er? For i følge mange leger og sykepleiere så har jeg ''bare'' endometriose og jeg trenger visst ikke så sterke smertestillende. 
 

Uansett om jeg hadde sovet 4 eller 8 timer hadde jeg nesten ikke merket forskjell uansett. Mareritt,smerter, jeg anspenner meg fordi det er det jeg kan best under de verste smertene. Jeg vurderer å legge meg for to timer til, så kanskje jeg kan holde ut dagen uten å sovne fordi jeg er så sliten klokken syv ikveld. 

Jeg er lei av å gråte over smertene, jeg er lei av smerter, jeg er lei av sykemeldingen, jeg er så lei av å være syk. 

 

 

#helse #psykiskhelse #smerter #morfin #norspn #tramadol #sykehus #operasjon #endometriose #hverdag #jul #julegave # uleglede

19.12.2016

Sykdommen jeg ikke ønsker min verste overgriper.

20. Oktober så jeg slik ut. to dager før ble jeg nemlig oppsatt til operasjon to uker før den planlagte datoen fordi under en vanlig psykologsamtale måtte jeg akutt på toalettet for å kaste opp av smerter, deretter besvimte jeg. Jeg hadde så vondt at tårene rant nedover kinnet mitt og ned på gulvet. Jeg holdt meg midt på magen men krampene ville ikke forsvinne. Det føltes ut som noen holdt livmoren min i hånden sin og klemte alt de kunne, for så vondt var det. 

Jeg fikk komme rett inn til gynekologen på smertesenteret, hun som hadde sjekket meg tidligere før hun bestemte seg for at jeg skulle legges inn på Kvinne/barn senteret og ringte over for å fortelle situasjonen. De la inn veneflon slik at jeg kunne få intravenøs. Jeg hadde allerede tatt tramadol,naproxen, paracet og jeg hadde mitt Norspan plaster på denne dagen ( Norspan er et morfinplaster som sender inn en bestemt mengde i timen ). Likevel hadde jeg så vondt at jeg såvidt klarte å reise meg, jeg var så kvalm, så svimmel at jeg nesten datt ned i bakken da de skulle flytte meg inn på et annet rom. 

Innen en kort stund ble jeg hentet av portøren og flyttet over til kvinne/barn. Der ventet jeg på kirugen som bestemte seg for at jeg skulle bli operert innen to dager, at jeg kunne bli lagt inn på dagen og være der til operasjonen. På grunn av katten jeg har så måtte jeg hjem for å fylle på for og alt annet som måtte være i orden. Jeg fikk derfor klarsignal om å komme tilbake om det ble for ille, men sta som jeg var så ville jeg klare det selv fordi jeg ville ikke bli beskyldt for å komme for morfinen enda en gang, slik som den ene kirugen på gasto hadde sagt måneden før. Fordi i følge han, så hadde jeg ikke så vondt, det lå bare psykisk. 

Dagen kom og min tur i køen for operasjonen kom. Jeg hadde vondt, jeg var redd og da jeg sovnet av narkosen på operasjonsbordet fikk jeg holde hånden til ene sykepleieren samtidig som hun tørket tårene mine. Jeg våkner, de forteller at de fant endometriose som antatt og at de fant sammenvoksninger på den ene eggstokken. Dette forklarte jo smertene. De hadde også lagt inn en ny spiral med mer hormoner siden jeg hadde så vondt i magen. Dette skulle hjelpe mente de. Det funket i to uker. Jeg gikk to uker uten mensen før den sakte men sikkert kom. En dag her, tre dager fri, 10 dager på, 7 dager fri og slik var det. Slik har det alltid vært. 

Det er så vondt at jeg ligger hjemme, på badgulvet og fosterstilling, med tårer ned kinnet og kaster opp av smertene samtidig som jeg prøver å reise meg for å blande noe smertestillende. Jeg er sykemeldt, men absolutt ingen forstår smertene, foruten de som faktisk har den samme diagnosen. Jeg møtte på en facebookgruppe som heter '' Endometriose/adenomyose selvhjelpsgruppe Norge ''   Direktelink er lagt ved gruppenavnet. Det er over 700 mennesker med disse diagnosene som hjelper hverandre med tips og gode ord på det gode og det vonde. 700 kvinner som forstår smerten og plagene vi andre i gruppen bærer på. 

Endometriose er en tilstand der vev av samme type som slimhinnen i livmoren finnes utenfor livmoren. For eksempel på innsiden av eggleder eller på eggstokker, bukhinne, tarmer eller urinblæren. Cystene kan variere i størrelse fra få millimeter til appelsinstore og være svært smertefulle. Det er ingen nøyaktig årsak til denne sykdommen men det er teorier på hva som kan stå bak. De mener også at arvelige forhold kan være betydning for utvikling av denne sykdommen. 

Det vanligste symptomet på endometriose er menstruasjonssmerter. Disse er ofte sterke, og du opplever gjerne dårlig effekt av smertestillende tabletter. Det er også vanlig med smerter før menstruasjonen og ved eggløsningen. Kroniske smerter kan medføre tretthet, søvnforstyrrelser og endret appetitt.

Andre typiske symptomer er Samleiesmerter ( Smertene kan vedvare noe tid etter samleiet ), Barnløshet kan være et problem. 30-40% av pasienter med endometriose har problemer med å bli gravide. smerter ved avføring kan være om endometriosen sitter på tarmen.

​Dette er bare noen eksempler å¨symptomer, og jeg kan love deg at disse smertene er et mareritt. Det er bare en laparoskopi som kan gi en sikker diagnose, men man kan se tegn til sykdommen ved ultralyd og MR undersøkelser. 

Behandlingen for denne sykdommen er smertestillende, hormonbehandlinger og i verste tilfelle kirugi. De prøver gjerne med ibux og slike smertestillende i starten og senere tar i bruk hormonbehandling. Jeg har nå fått en ny spiral med mer hormoner enn den forrige, samtidig som jeg bruker P-sprøyte, blødningsdempende tabletter  og daglig smertestillende. 


Jeg føler det er en kamp å nå frem til legene at dette ikke fungere, jeg føler det er en kamp for å få mennesker rundt til å forstå hvor vond denne sykdommen faktisk er. Jeg fikk en diagnose jeg aldri kan bli frisk av. Jeg som 19 år gammel sitter å sjekker ut muligheter for å fjerne livmoren min fordi smertene er så store og de er så kraftge at ikke hadde ønsket smertene på min verste mobber eller overgriper, og det sier vel seg sitt?

19.12.2016

Jeg er redd for hva han tror om meg. Hva om behandleren ler når jeg går ut?

Klokken er nå ti på morgenen og jeg har allerede vært oppe åtte gang i natt. Mareritt på mareritt på mareritt. Jeg står kanskje litt for det selv, siden jeg ikke klarer å legge vekk den følelsen på om hvor mye jeg gruer meg til timen klokken tolv idag. 

Jeg vurderer å spise frokost fordi jeg vet at jeg trenger mat, men hodet mitt sier at jeg ikke skal spise fordi jeg blir å kaste opp av skrekk om noen timer uansett, jeg blir å føle meg dårlig fordi jeg tvang i meg en brødskive som jeg egentlig ville spytte ut. Jeg har 5 grunner for å spise, men også 6 grunner for  å la være og den ene grunnen som er for å la være, det er faktisk denne jeg ikke klarer å overse. 

Det er nå to timer til jeg skal sitte utenfor Nidaros DPS for siste utredningstimen min. Denne timen har jeg grudd meg til veldig lenge, til og med før jeg fikk den første timen fordi jeg vet at jeg vil få mine diagnoser, mine behandlingsmuligheter men også en beskjed på hva de mener er best for min situasjon. Jeg er redd. Redd fordi jeg ikke vet hva han skriver i journalen min. Redd for hva han kommer til å si om de to timene og ikke minst redd for hva som vil stå på dette papiret når jeg er ferdig. Fordi jeg vet at dette papiret vil ''definere '' deler av meg uansett om at jeg vet at det ikke burde. 

Jeg er redd for hva han mener om meg, hva han tror om meg og om han kanskje ler av meg. Hva om han også forteller meg om å slutte å være hårsår? Om at jeg må slutte å være så følsom innerst inne men slutte å leke så følelsløs? Hva om han sier det samme som de andre som behandlet meg tidligere sa '' Du må begynne å åpne deg Victoria, vise følelser for om ikke får du ikke hjelp. Vi vet ikke hva du trenger hjelp med'' Jeg vet faktisk ikke helt hva jeg trenger hjelp med lengre. Jeg trenger bare hjelp om å ikke føle dette, om å ha det slikt, om å være så sliten. 

Jeg gleder meg fordi om tre timer er jeg færdig. Da har jeg holdt ut, holdt tilbake følelser og tårene. Kanskje har jeg også skreket litt, men jeg holde ut. 
Jeg gleder meg til å være et steg nærmere det å være frisk, fordi det tror jeg virkelig hadde vært godt akkurat nå, det hadde vært en fin julegave.
Jeg gleder meg til jeg kan si '' Du klarte det Victoria! ''

 



#helse #psykiskhelse #dps #psykiatri #branok #hvedag #sliten #trøtt #tøff #jul #juleglede #julegave #samfunn #mobbing #overgrep 

18.12.2016

Klokken er fem på morgenen og jeg blander smertestillende med tårer som rinner ned kinnet mitt.

Klokken er fem og jeg har enda ikke fått til å sove uten sovemedisinen min. Magesmertene er sterkere en ellers, det murrer og presser på rundt eggstokkene og livmoren og smertene er så ille at jeg fysisk føler at jeg nesten driter meg ut. Bare for å gjøre det klart for de som tenker '' æsj, hvorfor skriver du det? '' Det er fordi at det er slik jeg føler det nå, jeg gjør det ikke men det presser så mye i magen at det kjennes veldig likt ut. Jeg har virkelig ikke noen andre måter å forklare det på så da ble det slikt. Jeg har kastet opp av smerter, tatt smertestillende, blandet smertestillende med tårer som rinner ned kinnet mitt og håper snart at de krampene snart gir seg. 

Jeg er stup trøtt, men smertene og frykten for de ''levende'' marerittene holder meg våken, selv om jeg virkelig hadde gjort alt for å sovet nå. Det har vært en del spørsmål om hvilke sykdommer jeg har og en uttalelse fra meg på hva de gjør med meg og hvordan de behandles. Om dette er ønskelig så gjerne legg igjen en kommentar så skal jeg skrive et utfyllende innlegg om dette i løpet av de neste dagene, for sykdomsbildet mitt er dessverre litt innviklet samtidig som at det ikke er alt jeg føler for å fortelle hele Norge. 

Nå ligger katten på magen min, purrer og er godt smertelindret så jeg tenker at jeg tar kveld for innen 1030 må Missi ha en ny runde med smertestillende slik at hun ikke går rundt å har vondt. 

Legger ved et bildet som ble tatt ved forrige smertelindring. Tøffe jenta mi <3 

 

#helse #psykiskhelse #endometriose #Sammenvoksninger #katt #cat #smerte #pain #tårer 
 

 

15.12.2016

Kan jeg fjerne livmor og eggstokkene?

Akkurat nå føler jeg for å gi opp.. I natt sov jeg kanskje fem minutter før smertene ble for ille. Jeg kunne ikke ta noe mot de for da kom jeg meg ikke til legetimen som var 0900 pga kjørekarantenen etter slike sterke smertestillende så da ble jeg liggende våken, på baderomsgulvet og Jeg gråte av smerter. Jeg vridde meg i flere timer, jeg hadde så lyst å gi opp..

Jeg får ikke til å kontrollere min egen kropp fordi min kropp er så utrolig sliten. Så sliten at jeg ikke skjønner hvordan jeg faktisk får til å stå opp fra senga om morgenen og smile. Hvordan jeg i hele tatt klarer å føle, fordi på innsiden føler jeg med helt nummen. Jeg er så lei. Jeg er så lei av å ha så mye vondt fysisk og psykisk.  På Mandag skal jeg tilbake til siste time utredning og om smertene ikke blir bedre skal jeg også tilbake til fastlegen for å bli henvist til en spesialist for en annen behandling, kanskje også en operasjon. 

Fastlegen min så hvor sliten jeg var, hun skjønte jeg var oppgitt men samtidig klarer hun alltid å holde motet oppe. Hvorfor ? Hvordan? Det vet jeg ikke, for jeg klarer nesten ikke å holde meg selv oppe engang men en ting er sikkert. Jeg hadde falt sammen for lenge siden om det ikke hadde vært for min fantastiske fastlege som alltid prøver på en løsning.

Jeg har tenkt litt over det at om jeg ikke blir bedre snart, til Mars da det er et år siden dette marerittet startet så ønsker jeg å fjerne alt av livmor og eggstokker. Drastisk ? Ja, men ikke så drastisk som det kan bli om jeg skal prøve å holde ut i dette fordi dette er så ufattelig vondt.  Jeg vet dette fører til seg andre konsekvenser som tidlig overgangsalder og ikke muligheten for barn, men det er rart hva man ønsker med så vondt over lang tid

Dagens time gikk til nye medisiner. Den ene har jeg brukt før og den funket iallefall før det ble så ille som nå, den annen ble en p-sprøye for å gi kroppen mer hormoner for å kanskje stabilisere den livmoren min som virkelig lager alt for mye liv nå. Haha, jeg følte bare jeg måtte legge inn noe slikt i et ellers negativt innlegg og jeg sitter å ler enda. 

Ellers har jeg vært på IKEA og spiste frokost samt å handlet noe hylledeler til min kjære far og mor samt noen puter til meg selv. Jeg sovnet når jeg kom hjem og sov deretter fem timer, fordi jeg endelig kunne gjøre noe for å dempe smertene. Nå skal jeg bake litt tenkte jeg og kleder meg til å prøve ut maskinen skikkelig. 



Et bilde jeg tok av snuppa før vi begge sovnet under pleddet og ble liggende strakt ut i fem til seks timer!

#helse #psykiskhelse #sykdom #endometriose #sammenvoksninger #lege #spesialist #medisiner #katt #kos #trygghet #baking

hits