03.09.2017

Sannheten bak bildet

 

BYhAxRzlg9p
 

Ser du den smilende og glade jenten på bildet her? Sannheten er at dette smilet skjuler mye mer enn du vil tro. 
Visste du at dette bildet ble tatt etter jeg hadde ligget en uke i smerter fordi legene ikke tok meg på alvor? Visste du at jeg hver eneste natt, flere ganger om natten har mareritt som er så ekstreme at jeg er redd lenge etter jeg våknet? Mareritt som kunne vært unngått om sykehuset holdt sine rutiner og ikke tvang seg over kroppen min, mareritt som kunne vært unngått om noen tok grep for å stoppe mobbingen. 


Det jeg ønsker å formidle et at man aldri vet hva som skjuler seg bak et smil. I dag forresten ble jeg fortalt hvor smilende og positiv jeg var på jobb, men ingen visste at jeg natten før hadde mareritt fordi noen helsepersonell valgte å ta fra meg bestemmelsen over min kropp og ikke lytte når jeg ba de om å stoppe. Ingen vet hvor mye det spiser meg opp daglig og hvor tungt jeg har det på grunn av sykehuset st.olavs som i 1,5 år har kjørt over meg som jeg var ingenting, som jeg ikke var verdt noe. 

Du kan ikke se denne historien når du ser dette bildet, så husk at bilder kan skjule mye mer enn du aner og at noen kan trenge DITT smil imorgen!

 

~ Bilde og tekst fra instagram : Victoriagrotting ~

#helse #psykiskhelse #sosialemedier #sosiale #medier #instagram #foto #canon #selife 
#blogg #hverdag #helg #søndag #mandag #høst #følelser #sannheten

26.07.2017

Jeg gjorde det jeg måtte for å redde meg

BW_WBGrFREs
 
Jeg opplevde noe vondt, noe skremmende, noe farlig. Og uansett hva jeg gjorde eller hvordan noe var, så trengte jeg å gjøre som jeg gjorde - for å beskytte meg, for at det som skjedde, skulle bli litt mindre vondt, litt mindre forutsigbart. Jeg gjorde det jeg måtte for å redde meg, men jeg vet det er over nå. ~
 
 
Du kan følge meg på instagram HER
 
 
 
 


 

17.06.2017

Meldingene fikk meg til å falle sammen i gråt.

De siste dagene har jeg ikke helt vært meg selv. Jeg har vært sliten, nervøs, gruet meg og gledet meg til alt som skal skje og det har virkelig påvirket humøret mitt. Jeg går fra å delvis danse rundt med litt smerter, til å ligge å vri meg i de til å bare sitte på sengen og kjenne tårene rinne nedover kinnet mitt. Jeg vet ikke helt hvorfor men personlig tror jeg det at kroppen noen ganger når til det punktet der den får nok og bestemmer seg for å si ifra. Jeg er ikke akkurat den personen som har vært den flinkeste til å høre på kroppen min de siste årene når det har kommet til forverring av symptomer og sykdom og personlig har jeg også lagt skylden på meg selv som ikke kjempet mer for å få den hjelpen jeg hadde krav på tidligere, men når man ikke er tøff nok til å si ifra eller har noe mer kunnskap og ting å komme med kan man liksom ikke gjøre så mye. 

Jeg vet jo det ikke er min feil, på noen som helst måte men man sitter jo der med den lille stemmen i hodet som sier '' hva om du gjorde eller sa dette istedenfor ? '' eller '' Hva om jeg klarte å forklare bedre hvordan og hvor disse smertene var? ''. Den lille stemmen har spist en bit av meg ganske lenge, og selv om jeg kanskje prøvde å riste den av meg i starten så kjenner jeg nå at den bringer frem en del følelser og tanker. 

Som sagt så har disse siste dagene vært vanskeligere, rettere sagt helt dritt men jeg har bare prøvd å gasset på alt rundt. Jeg har prøvd å være sosial, blogge, være med venner, vaske mye, pakke,lage mat og handle selv om jeg kjente at jeg kanskje bare burde legge meg ned og godta at smertene og kroppen var for sliten for alt dette nå. Jeg tror jeg gikk på veggen, rettere sagt så vet jeg fordi det smalt, skikkelig. Det smalt så mye at jeg ikke lenger kunne unngå å la være å føle eller late som om at alt var bra. Det var vondt men samtidig litt godt på en gang. Vondt fordi så mye skjer. så mange typer følelser kommer frem men samtidig godt fordi jeg skulle ha hørt på kroppen min for lenge siden. Det er greit å presse seg, men igjen så er det jo til en grense og ikke kjøre over denne grensen fem ganger og late som du har det bra. 

Jeg satt å følte meg helt tom. Jeg var så tom og sliten og følte at hodet mitt var i løse luften. Jeg skulle sjekke bloggen en rask tur, og der ser jeg noen kommentarer jeg ikke enda hadde godkjent. Jeg leser de og jeg faller sammen i gråt med tårer som bare triller ned kinnet mitt og aldri helt stopper.
Jeg blir ikke lei meg, tvert imot fordi meldingene var så gode, så hyggelige og så full av kjærlighet men jeg ble så glad av å føle meg verdsatt på en slik tung dag, og få den lille påminnelsen jeg virkelig trengte, som alle trenger en gang i blant. Jeg innså virkelig hvor heldig jeg er med støtten jeg får av kjente og ukjente og denne støtten betyr så utrolig mye.

Her er de fantastiske meldingene av noen fantastiske mennesker 



Jeg blir så glad over å lese disse tre gode kommentarene. Jeg har valgt å ikke ta med navn, da jeg ikke vet om de tre som skrev kommentarene synes det er greit eller ikke, men om det er ønskelig å å se hele kommentaren er det bare å se på de siste innleggene jeg har skrevet og trykke på kommentarene. 

Jeg er iallefall veldig glad og takknemlig for disse herlige menneskene og er heldig i å ha slike lesere på min blogg.

 

#helse #psykiskhelse #sykdom #reise #blogg #lørdag #hverdag #helg #foto #meldinger #ferie 

18.02.2017

Drittunger i kommentarfeltet

Det er en ting som irriterer meg, uansett om det er kommentarfeltet på blogg, instagram, facebook eller andre plasser på sosiale medier og det er drittunger i kommentarfeltet, eller voksne mennesker som oppfører seg som en drittunge uten respekt for andre eller forståelse. Jeg ser det hver eneste dag, og jeg kjenner jeg blir så frustrert over at mennesker ikke skjønner at man faktisk kan holde bestemte ting for seg selv.

Senest i går skrev tv2 en artikkel om at bloggeren mammatilmichelle dro fra bloggerne-premierefest gråtende. Selv om jeg synes at saken er litt spesiell og bare fra et synspunkt så ser jeg derfor ikke grunnlaget for at så mange mennesker skal være dritt i kommentarfeltet. 
 

Lena skriver : Sorry, men ny syns æ personlig Anna er gått litt ut på dato. 

Natalie : Skulle altså ikke mer til . 

Mona : Ja, ring psykologen 

Evy : Stakkar jente som synes synd på seg selv, hun er da bare 19 år med tre unger. Ja det sier mye om hvem hun er.
Kan ikke opplevd at livet består av både sorg og glede. Se litt på hva som foregår rundt omkring i verden enn å stå å sutre om en premierefest. 


Dette sitter helt vilt fremmede mennesker å skriver om et annet menneske, som også bare er 20 år gammel. De verste kommentarene er slettet og heller ikke noe jeg ønsker å skrive på bloggen men en ting jeg lurer på er virkelig hvorfor noen føler behovet for å være så dritt mot et menneske de mest sannsynlig aldri har sett eller møtt, bare lest om. 

Jeg leser igrunn ikke bloggen hennes på grunn av meninger jeg klarer å holde for meg selv, men når jeg ser slike kommentarfelt kjenner jeg at jeg at jeg blir så frustrert  Drittunger i kommentarfeltet og voksne som oppfører seg som drittunger. Er egentlig ikke rart det finnes mobbing når voksne mennesker viser barn og unge at det er greit å sitte å snakke dritt om andre mennesker, være nedlatende mot noen som ikke engang har gjort deg noe å bruke et grunnlag fordi du er lei av å lese om akkurat det mennesket i media. 

Er det igrunn så rart at mobbestatistikkene øker når så mange voksne mennesker rundt oss skriver slikt om og til andre på sosiale medier? 
 





#helse #psykiskhelse #drittunger #internett #facebook #nyheter #tv2 #mobbing
#Nettmobbing #annarasmussen #fest #drama #negativitet #blogg #hverdag

04.02.2017

Did he rape my head, too?

BP8Xrq6h91O

 

I just want to sleep. A coma would be nice. Or amnesia. Anything,
just to get rid of this, these thoughts, whispers in my mind. Did he rape my head, too?

 

 

Du kan følge meg på instagram HER. 

 

 

#Helse #psykiskhelse #mobbing #vold #overgrep #mareritt #rape #bullying #drømmer #ptsd #blogg #hverdag #traume #behandling

 

12.01.2017

Presset ble for stort

Jeg har tatt et valg. Jeg tok et valg der jeg bestemte meg for å ikke blogge siden tirsdags morgen. Jeg var lei, trøtt, oppgitt og ikke minst lei over at alle skal ha en mening i hva man gjør.  Jeg tok et valg der jeg bestemte meg for å ikke blogge når jeg hadde besøk fordi besøket mitt var viktigere enn å poste noen innlegg om dagen og jeg ville virkelig ikke bruke tid på annet enn denne vedkommende.

Jeg tok et valg for å se om jeg kanskje ikke ville savne bloggingen og alle de negative menneskene rundt den men igjen så savnet jeg all de positive tilbakemeldingene og jeg savnet å ha en plass å plassere følelsene mine. Jeg kjenner at jeg virkelig trenger å ha en plass jeg kan legge hva jeg føler og tenker uten at noen avbryter meg eller forteller meg at jeg ikke kan eller vil føle dette. 

Noen ganger kjenner jeg at presset blir for stort og jeg skjønner ikke hvordan jeg kan stå i dette alene. Det er liksom som at jeg strekker ut en finger men noen tar hele hånden om dere skjønner hva jeg mener? Jeg synes det er vanskelig å forklare. Det er faktisk vanskelig å stå fremfor hele Norge å late som man er noe man egentlig ikke føler man er. Jeg hater det presset vi står opp mot i dag. Jeg hater at mange unge jenter føler behovet for å være 170 cm, 50 kg, XS og populær.

Du trenger ikke å være alt dette for å komme langt og jeg har ikke et sterkere ord enn at jeg absolutt hater at unge jenter går rundt med disse tankene og holdningene. Det er ikke ille å være 170 og tynn, men det er heller ikke problem å være 155 og litt større. Så lenge du er sund og/eller har det bra med deg selv, hvorfor i det hele tatt bry deg om hva andre mener?

Jeg har lært at det er mye å gjøre for å stoppe dette presset, men for hver og en som bestemmer seg for å gi litt faen så vil det bli litt enklere.
Det er faktisk helt greit å se slik ut nå. Det var også helt greit at jeg gråt i dag selv om jeg ikke vet hvorfor. Det er faktisk helt greit.

 

#helse #psykiskhelse #omsorg #følelser #søvn #pause #blogg #bloggpause #hverdag #mobbing #besøk #selfie #tårer
 

 

08.01.2017

Smile ditt kan redde et liv.

BPAvXGehg6r
 
Today, give a stranger one of your smiles. It might be the only sunshine he sees all day.

Hvor mye kan et smil du gir en venn, et familiemedlem eller en helt fremmed person bety for akkurat dette vedkommende? Hvor mye betyr et smil, en hilsen eller noen som legger merke til deg når du har en dårlig dag eller en dårlig uke og virkelig trengte alt dette? Ønsker du at alle skal overse deg helt, eller at en eller annen skal stoppe opp, legge merke til deg og gjøre en positiv handling? 
Vet du at et lite smil, et eneste smil kan redde et liv? Tenker du over dette når du ser noen som er lei seg? noen som blir mobbet eller noen som virkelig er utsatt for noe som virkelig ikke er greit?
 
Er ikke dette enkelt tenker jeg, om vi kunne reddet noen i fra å ta sitt eget liv ved å gjøre noe så enkelt som å reagere, gi de et smil og en klem om du ser en person alene, ensom og lei seg. Hvorfor være den personen som går forbi, når du kan være den som redder et liv? 

 

Du kan følge meg på instagram HER  

#helse #psykiskhelse #mobbing #alene #ensom #ensomhet #smil #smile #blogg #hverdag #bryseg #semeg #reagere #roser

06.01.2017

2016 var ikke et bra år for meg, men jeg sitter her enda og smiler når jeg ser tilbake på hendelsene.

Jeg har fått noen spørsmål om jeg kan legge ut noen bilder og fortelle litt hvordan året mitt 2016 var. Jeg var litt opp og ned på å gjøre dette siden jeg følte det ikke var så mye positivt som hendte og jeg ville ikke blottlegge alt av året på bloggen. Jeg bestemte meg for å lage et enkelt innlegg med de største hendelsene og heller fortelle litt i mellom.Jeg forteller mye, men det er absolutt ikke alt jeg forteller på bloggen og det tror jeg mange glemmer. 

 

Året startet som vanlig, men i midten av januar fikk jeg en ganske vondt og ekkel telefon fra mine mobbere. Jeg ble så sint og frustrert at jeg skrev et innlegg om det. Det jeg ikke visste er at når jeg sto opp følgende dag hadde 8000 mennesker delt dette og etter to og et halvt døgn hadde innlegget spredt seg 25 000 ganger. Jeg hadde flere hundre om ikke tusen meldinger på facebook og mye støtteerklæringer. Du kan lese innlegget HER. 




 

Etter et slikt innlegg førte det med seg litt forskjellig.
Et par intervjuer fra både NRK og Aftenposten. Flere appeller og et artig samarbeid med MC - fellowship mot mobbing. 




Intervjuet med NRK Trøndelag kan du lese HER. 

 

Intervjuet og podcasten med aftenposten kan du se og høre HER. 

 

Påsken kom og jeg skulle hjem til Kristiansund. På parkeringsplassen til det ene kjøpesenteret ble jeg spyttet på og dyttet. Side 2 hadde tidligere sendt meg en melding om facebook innlegget mitt men vi bestemte oss sammen for å ta fatt på det siste problemet. Jeg sa meg enig i ordene Sophie Elise skrev på blogginnlegget sitt og wips ble det et nytt innlegg. Du kan lese innlegget nedenfor HER.

 

Påsken tok en brå vending da familiens eldste katt ble syk og måtte avlives. hun var 14 år gammel og høyt elsket av oss alle. Jeg husker når onkel ringte oss for å fortelle dette. Jeg gikk rett til sengs for å gråte og jeg gråt natten gjennom. 


 

Rett etter påsken ble jeg akutt syk og ingen leger viste hva som feilet meg. Jeg var inn og ut av sykehuset flere ganger i uken, fikk et ekstremt stort fravær fra skolen og så ekstreme smerter at jeg bare følte for å aldri våkne igjen. Etter over syv måneder fant legene hovedgrunnen til smertene mine under en kikkhullsoperasjon og nå ti måneder senere får jeg enda behandling for dette. Jeg har en sykdom jeg aldri vil bli frisk fra. 




Det gikk mye smertestillende og på den verste tiden brukte jeg flere enn 3 morfinpreparater daglig. 

I mellom alt dette bestemte jeg meg for å dra på MC paraden mot mobbing som Fellowship mot mobbing står bak.
Det var to appeller. En på Inderøya og en på Stjørdal.

Bare for å gjøre det klart. Mobilen ble brukt for appellen. 



 

Tiden gikk og i mellom alt dette fortsatte mobbingen til et helt annet livå enn før. 
Jeg legger ved bilder og linker her, så slipper vi verdens lengste innlegg!



Du kan lese første intervju fra Adressavisa HER. 

 



Du kan lese det andre intervjuet fra Dagbladet HER.

 

Intervjuet fra sveiobladet.net er også det siste intervjuet jeg hadde i media før jeg bestemte meg for å ha en pause fra media og ikke være like offentlig lengre som jeg hadde vært. Du kan lese intervjuet HER. 

Etter alt dette fikk kroppen min nok og jeg ble lagt inn på psykiatrisk sykehus. Ikke fordi jeg var truende for meg selv eller andre men fordi jeg var så redd at jeg sov med en kniv under puten hver eneste natt. Jeg var så redd at jeg alltid gikk med en kniv og jeg turte ikke å gå utenfor uten denne. Dette skulle være en trygghet for meg og en pause fra det andre. Det var utrolig godt å puste ut. 



 

Tilslutt ble katten så stresset av å være rundt dette at hun startet tisse blod, spiste mye mindre enn vanlig og drakk så utrolig lite. Veterinæren mente dette var pga stresset katten hadde i miljøet sitt og mi måtte innom tre ganger før katten ble bra, Takk gud for dyreforsikring sier jeg bare. 

 

Slik var 2016 for meg. Det er mye jeg utelater nettopp på grunn av min egen sikkerhet og fordi jeg ikke ønsker at alt av informasjon av meg skal ligge på nettet. Det har vært et tøft år og til tross for at jeg ikke trodde jeg skal holde ut sitter jeg nå å ser tilbake samtidig som jeg skriver innlegget og det skal sies at jeg er litt stolt her jeg sitter på sofaen. 

Hvordan var 2016 for deg? Hvilke forandringer ønsker du?



#helse #psykiskhelse #mobbing #Overgrep #sykdom #operasjon #morfin #smertestillende #smerte #sykehus #innleggelse #DPS #overgrep #2016 #behandling #psykolog 




 

01.01.2017

You know the one thing bullies don't like?

BOs_vrIBR-n

You know the one thing bullies don?t like? They don?t like it when you do well.

 

Jeg har fått noen spørsmål om hvor jeg kan følges på sosiale medier. 
For å følge meg på instagram kan du trykke HER.
For å følge meg på Facebook kan du trykke HER.


 

#helse #psykiskhelse #mobbing #vold #Sayings #quotes #nyttår #hverdag #blogg #facebook #instagram #Selfie

31.12.2016

La oss håpe 2017 blir bra og at mennesker får det bedre med seg selv slik at de slipper å plage andre.

Godt nyttår alle sammen! 

Nå sitter jeg alene oppi sofaen med litt smash og Redbull. På grunn av magesmertene og frykten for å møte mobberne så bestemte jeg meg bare for å ikke være så tøff i dag og heller sitte inne ikveld. Jeg hadde heller ingen jeg kunne dra ut med så det hadde ikke vært så kjekt å stå der ute alene å føle seg ensom, derfor er det bedre å være hjemme med litt biff og en katte som gir magemasasje og kos <3 

Når jeg ser alle på sosiale medier, vennegjenger som legger ut bilder sammen og bekjente som er ute på byen så føles det litt mer ensomt, men det er greit det også. Jeg kan ikke noe for at jeg er syk og jeg kan ikke alltid være så tøff som jeg ønsker og da er det helt greit å kunne sitte inne uten denne masken. 

Godt nyttår alle sammen! La oss håpe 2017 blir bra og at mennesker får det bedre med seg selv slik at de slipper å plage andre!

 

#blogg #helse #endometriose #mobbing #psykiskhelse #angst #smerter #morfin #nyttår #selfie #nyttårsfeiring #ensom #katt

 

25.12.2016

Dagens hyggelige melding!

Akkurat nå ligger jeg i sengen med kraftige magsmerter, jeg ser igjennom blogginnlegger, jeg er på sosiale medier, hører på musikk og slapper av.

Jeg fikk en utrolig koselig melding av ei helt tilfeldig men snill jente.

Denne meldingen gjorde virkelig dagen min, satte et smil på munnen min og fikk gledestårene til å rinne.

 

Tusentakk til du som valgte å bruke noen minutter av din verdifulle tid på meg.

Jeg setter stor pris på dette og ville bare dele det med mine kjære lesere!

 

#helse #psykiskhelse #hverdag #jul #støtte #glede #mobbing

17.12.2016

Positive tilbakemeldinger

Jeg sovnet ikke før klokken nesten var syv idag tidlig. Jeg vurderte å bare være våken men konkluderte med at jeg trengte mer søvn. Jeg våknet derfor litt klokken tolv av et nytt mareritt og igjen klokken 1500. Da bestemte jeg meg for å stå opp og sjekke varslene på mobilen. Da møtte jeg på denne hyggelige meldingen. 

 

Det skal sies at slike positive tilbakemeldinger er ganske så koselige å få når dagene ellers har vært vanskelige, og derfor er det enda kjekkere å være en hjelpene hånd. Finn annonsen finner du HER og blogginnlegget som er linket i annonsen finner du HER 

Det er ikke for seint å sende mail, jeg kan stille opp allerede i helgen, romjulen og over nyttår!

 

#jul #helse #hverdag #ferie #ensom #juleglede #psykiskhelse #noenåværemed #romjul #nyttår #venn #latter

 

29.11.2016

Smerte

BNYNLN7B_ig
Du vet ikke hva smerter er før du stirrer på deg selv i speilet med tårer som rinner ned kinnet og ber deg selv til å holde ut, om å være sterk. Det er smerte.

 


Du kan følge meg på instagram HER

 

 

 

#instagram #hverdag #smerte #helse #psykiskhelse #angst #depresjon #denusyneligesykdommen

03.11.2016

Den enorme støtten

De siste 4 årene har vært vanskelige, men de siste 2 årene har vært et mareritt. Et mareritt fordi smerten jeg har holdt på, helt alene begynner å spise meg opp. Jeg er sliten, kroppen min er sliten. Jeg er sliten av å måtte se på min egen kropp hver eneste dag å føle et hat, en enorm kvalme og skamfølelse over hva de tok seg rettigheten å gjøre mot meg.

Jeg er sliten over å aldri komme meg videre, fordi stadig nye mobbehendelser og traumer skjer.
Jeg er sliten over at kroppen min er blitt et bevis på hva mobbingen de gjorde mot meg og jeg er så sinnsykt forbanna over at de tok seg rettigheten til å skade meg og min kropp så mye. 

Den siste tiden har vært tung, og de få som virkelig skjenner meg har også merket dette og det er ekkelt å måtte prøve å forklare at jeg ikke er like lykkelig som jeg ser ut, jeg er ikke konstant glad, men heller konstant sliten, trist, sint og redd. Jeg er konstant redd fordi jeg føler at mobberne en gang i fremtiden kan ødelegge meg så mye at det tilslutt ikke er noe Victoria igjen og det skremmer meg. 

Den siste tiden har vært tung, men selv for alt dette tunge har jeg fått bevist at det finnes så mange nydelige mennesker som støtter oss som har det vanskelig. Mennesker som tar seg litt tid til å sende en melding, selv om det bare tar de fem minutter.. Men selv for de fem minuttene, betyr dette hele dagen min. Å føle den støtten som ikke bare venner og familie gir, men også fremmede mennesker betyr så mye!


En av de 1500 meldingene jeg har i min inboks <3



#helse #psykiskhelse #mobbing #støtte #blogg #hverdag #vinter #melding #Sosialemedier #facebook

Victoria Grøtting

Hei! Jeg heter Victoria. Jeg er over gjennomsnittet glad i å skrive, og deler kanskje ting som ikke alle andre ville ha gjort. Her kan du lese om hverdagen min, opplevelser, tanker og min vei til å bli frisk fra psykiske lidelser og kvinnesykdommen endometriose som jeg plages mye med på en daglig basis. For kontakt eller samarbeid : Victoriaaa97@hotmail.no

Siste innlegg

Siste kommentarer

Bloggdesign

hits