31.12.2016

La oss håpe 2017 blir bra og at mennesker får det bedre med seg selv slik at de slipper å plage andre.

Godt nyttår alle sammen! 

Nå sitter jeg alene oppi sofaen med litt smash og Redbull. På grunn av magesmertene og frykten for å møte mobberne så bestemte jeg meg bare for å ikke være så tøff i dag og heller sitte inne ikveld. Jeg hadde heller ingen jeg kunne dra ut med så det hadde ikke vært så kjekt å stå der ute alene å føle seg ensom, derfor er det bedre å være hjemme med litt biff og en katte som gir magemasasje og kos <3 

Når jeg ser alle på sosiale medier, vennegjenger som legger ut bilder sammen og bekjente som er ute på byen så føles det litt mer ensomt, men det er greit det også. Jeg kan ikke noe for at jeg er syk og jeg kan ikke alltid være så tøff som jeg ønsker og da er det helt greit å kunne sitte inne uten denne masken. 

Godt nyttår alle sammen! La oss håpe 2017 blir bra og at mennesker får det bedre med seg selv slik at de slipper å plage andre!

 

#blogg #helse #endometriose #mobbing #psykiskhelse #angst #smerter #morfin #nyttår #selfie #nyttårsfeiring #ensom #katt

 

30.12.2016

Jeg føler meg sviktet av systemet.

Det er 29.Desember og jeg kommer inn døren med katten i buret i den ene hånden, sekken hennes med kattemat i andre hånden. Jeg slipper Missi inn i leiligheten før jeg drar opp for å hente baggene og kofferten som venter på meg i bilen. Jeg tar en rask sjekk i postkassen der jeg hadde en liten pakke og fire brev. En av de er ifra politiet. Jeg legger fra meg alt jeg har i hendene for å komme meg inn i leiligheten for å åpne brevet. Jeg leser nedover og det står det enda en gang. HENLAGT. 

Det skal sies at tårene rant nedover kinnet mitt en god stund før jeg klarte å ta opp telefonen for så å fortelle pappa hva som sto på brevet. Reaksjonen hans som jeg visste. Han blir frustrert men ikke sjokkert. Ingen av oss blir det lengre. Jeg er lei.

Jeg føler meg sviktet av systemet. Det er faktisk det jeg føler. I skrivende stund er klokken 0550 og her sitter jeg gråtende i sengen fordi jeg ikke vet hva jeg skal gjøre lengre. Er det vits å kjempe mot sin egen trygghet når de som skal kjempe med deg ikke er der? Ja, jeg vet saken er vanskelig men å henlegge saken uten å gjøre noe føler jeg virkelig stikker meg i magen. Ja. Politiet er flinke og jeg respekterer jobben de gjør, men jeg føler også at de ikke har gjort alt de kunne. Jeg føler at det ikke var noen grunn for å si ifra lengre når all den energien jeg brukte på å åpne meg var for ingenting. 

Jeg føler meg sviktet, og jeg føler for å gi opp. Takket være en nydelig person tvers gjennom som tok imot sinnheten min men i retur ga med omtanke og støtte så vil jeg klare å holde ut denne dagen også. Du vet hvem du er og du skal vite at jeg er takknemlig her jeg sitter. Tårene ned kinnet blir plutselig gledestårer med et smil når jeg tenker på hvor mye godhet som finnes i dette mennesket etter hvor mye jeg prøve å skubbe vedkommende unna inatt. 

Klokken er seks og etter den lange telefonsamtalen så skal jeg prøve å slappe av, for dette blir litt enklere nå som jeg har fått renset hode og tankene.
Det er morgen og jeg innser nå mer og mer hvor viktig min stemme er for andre offre, kvinner, menn og barn. Dette er ikke for å henge ut politiet. Jeg respekterer jobben de gjør men dette er hva jeg føler-  En stemme som snakker ut er bedre enn ingen og jeg vet at politiet har gjort jobben sin, men for meg så føltes det ikke godt nok. 

 

 

#Mobbing #Overgrep #vold #henlagt #politi #blåflekk #smerter #hverdag #helse #psykiskhelse

 

28.12.2016

Jeg gruer meg til å være alene, liggende på badet i fosterstilling.

Hei alle sammen. Nå har jeg sett på Alene hjemme med pappa i sofaen med ei ganske så slapp og kosen katt på fanget. Jeg skal straks ned for å pakke kofferten og baggen for både meg og katten før turen hjem står for tur imorgen. Det blir godt å komme hjem, men også litt skummelt siden jeg ikke har en bror eller en far som står klar for å ta mobberne om noe skal skje. Det er det som er så godt med å være hjemme hos mamma og pappa. Skjer det noe så er de klar for å stoppe det med en gang men for en eller annen grunn så føler jeg meg ikke 100% trygg uansett. Det er godt å være hjemme fordi jeg vet at om smertene blir for ille så kan foreldrene mine hjelpe meg på en eller annen måte.

Jeg tror det blir godt å komme hjem slik at hverdagen kan starte litt igjen. Vasking av leilighet, vasking av klær og oppvask, venner på besøk og katten som gjør meg gal hver morgen når hun fanger tåen min fra kanten av senga. Jeg håper jeg snart kan komme tilbake på jobb fulltid og at St.Olavs tar hintet og kanskje gjør mer enn de allerede har gjort. Jeg skal tvinge kirurgen til å ta meg på alvor slikt at jeg kan bli henvist til ullevål sykehus slik at jeg kommer til en spesiallist som kan om sykdommen. En som kan litt mer enn det de kan på St.Olavs, for litt mer kan være nok til at jeg blir frisk. 

Det jeg ikke gleder meg like mye til er en legevakt som er like lei som meg av smertene, og mener at det skal hjelpe med en paracet. Jeg gruer meg til å være hjemme alene, liggende på badet i fosterstilling og vite det at blir det for ille så kan jeg ikke rope høyt til foreldrene slik at en av de kan hjelpe meg. Jeg gruer meg til å være alene. Jeg gruer meg til å bli avvist av legene enda en gang. 



#helse #endometriose #Smerter #morfin #smertelindring #kvalme #oppgitt #sykehus #st.olavs #operasjon 

 

28.12.2016

Kanskje alt blir bra nå?

Klokken er to og jeg har ligget i våken i senga i en times tid. Jeg har rett og slett ikke orket å reist meg opp og ut av sengen og inn til dusjen fordi jeg vet at en plass må jeg stoppe på grunn av smertene.

Klokken var halv fem når jeg skrev det siste innlegget og etter jeg pinte meg i smerter til klokken fem bestemte jeg meg for å ta de sterkeste pillen mot smertene.

Klokken kvart på seks begynte jeg å merke virkningen av smertestillende. Smertene ble ikke helt borte, men mye ble mindre smertefullt. Den negative biten ved å bruke så mye smertestillende preparater er for det første at man kan bli avhengig, det andre er at jeg får en ekstrem munntørrhet og ikke minst en hodepine som virkelig dreper meg.

Det er litt slik at jeg må vurdere hva som er værst.. alle bivirkninger eller smertene jeg gråter og kaster opp av? Selvfølgelig blir det smertene som er værst, men hele situasjonen hadde ikke vært om sykehuset kanskje orket å gjøre noe.

7 timer har jeg ligget i sengen å enten slappet av eller sovet Idag. Bare to mareritt i natt og det merkes med at jeg føler meg litt mer uthvilt når jeg sto opp. Det er godt, det gir meg litt håp. Kanskje det fortsetter ? Kanskje dette er enden på de dumme marerittene ? Kanskje alt skal bli bra nå?

#helse #psykiskhelse #mareritt #endometriose #angst #ptsd #søvn #hverdag #morfin #smertestillende

28.12.2016

Det kramper i magen og uansett hvor varm kluten jeg legger på er, eller hvor hardt jeg presser så gir ikke smertene slipp. De gir aldri slipp.

Klokken er halv fem og jeg har enda ikke klart å sovne . Jeg er redd for å sovne, jeg er redd for marerittene og jeg er redd for å våkne. Jeg er redd for at når jeg våkner, så vil det være så sterke smerter at jeg svimer av igjen.

Jeg har prøvd å lese, jeg har prøvd musikk og jeg har bare prøvd å lukke øynene men så enkelt skal det ikke være.

Jeg er sliten. Jeg er så ufattelig skiten av å våkne flere ganger hver eneste natt av marerittene og slagene de gir meg i de forferdelige drømmene. Jeg er så lei av at det aldri stopper, at jeg aldri får litt fri og av at ingen forstår.

Jeg er lei av å ikke bli tatt på alvor. Jeg er lei av kommentarer som " knip sammen tennene" og "en Paracet vil nok hjelpe" fordi jeg vet at en Paracet, en Ibux og en naproxen vil ikke hjelpe meg mot noe og jeg vet at jeg hadde gjort så mye for å bare få en dag, en eneste dag uten smerter.

Jeg har vondt i magen. Endometriosen kverker meg og innerst inne har jeg lyst å ringe legevakten for jeg vet jeg ikke vil klare å holde ut disse smertene uten å tygge smertestillende som godteri.

Jeg vet at legen vil anbefale meg å hoste frem 200000 kroner for å dra til utlandet fordi det er bedre utvikling på sykdommen men hva skal jeg gjøre når jeg såvidt har nok til å få endene til å gå rundt?

Trur du ikke jeg allerede har vært der, blitt frisk og om så ikke bedre om jeg har hatt pengene? Selvfølgelig hadde jeg gjort det, men det kan jeg ikke.

Det føles ut som noen holder livmoren min og klemmer den sund i hånden. Det kramper i magen og uansett hvor varm kluten jeg legger på er, eller hvor hardt jeg presser så gir ikke smertene slipp. De gir aldri slipp.

Igjen så ligger jeg i fosterstilling, gråtende i senga og alt jeg tenker på er hvor mange piller jeg må ta for å bedøve smerten. Hvor mange piller får jeg ta før grensen går ut og hvorfor kunne ikke noen andre få denne sykdommen? Jeg har nok å gjøre, nok å tenke på og nok å kjempe imot. Jeg trenger ikke denne sykdommen også..

27.12.2016

Du burde skjemmes over å vise deg frem med blåflekker.

Du burde skjemmes over å vise deg frem med blåflekker. Denne setningen er skrevet om meg på nett, i kommentarfelter og sagt rett opp i ansiktet mitt i Trondheim og i hjembyen for flere år siden. Hvorfor skal jeg skjemmes? Skal ikke han eller hun som påførte meg disse skjemmes istedenfor meg?

For det første. Du som sier dette vet ikke hvorfor jeg har disse blåflekkene. Det kan være voldelig kjæreste, det kan være mobbing, det kan være overgrep, voldelig familie og det kan faktisk vær sykdommer bak dette. Mener du virkelig at alle disse menneskene som opplever å få blåflekker burde holde seg inne fordi du virkelig ikke tenker rett? 

Mener du at fordi noen utøvde makt og en negativ handling ovenfor meg så burde jeg straffes ved å holde meg inne? Fordi noen valgte å ikke høre på meg når jeg sa ''nei'' og ''vær så snill å slutt'' så burde jeg holde meg inne slik at mennesker som deg kunne fortsette med dagen sin?

Ødelegger mine blåflekker dagen din? Sier de noe vondt til deg? Er det så vondt å se på slik at du ikke klarer å fjerne blikket ditt til noe litt hyggeligere ? De skader ikke deg. Det eneste de burde gjøre er å opplyse DEG og de rundt deg at det finnes mye vold i samfunnet, og at jeg var en av de uheldige som måtte oppleve dette en eller flere ganger.

Det DU burde ha gjort er å gi et vennlig smil å gå videre, kanskje til og med stoppet å spørre om det går bra om du ser at jenta eller gutten med blåflekker og sår på seg er opprørt og lei seg for vi trenger virkelig ikke å høre at vi burde skjemmes over blåflekkene for det gjør vi allerede.


ARMEN


Bilde tatt nedover låret.

 

Her er noen av mine gamle blåflekker. Jeg er ferdig med å gjemme de. Jeg har skjult både meg og blåflekkene mine i flere år nå og nå er jeg ferdig med å skjule de. Jeg vil vise samfunnet hvordan dagene er til så alt for mange, så kanskje jeg får en eller hundre til å åpne øynene sine.

Du trenger ikke be meg om å skjemmes, for det gjør de fleste av oss allerede. 

 

#helse #psykiskhelse #vold #mobbing #hverdag #sliten #psykiatri #overgrep

27.12.2016

Svar på spørsmålsrunden

Da har jeg fått en del spørsmål i kommentarfeltet, på facebook, epost og snapchat. Det er mye likt og mye forskjellig og jeg skal prøve å svare på det meste i dette innlegget så skal jeg prøve å svare innenfor alt på de mest like spørsmålene. Takk for så mange fine spørsmål og at dere ønsker å bli kjent med meg, det setter jeg pris på! Takk igjen for alle støttende kommentarer, det setter jeg uendelig pris på! <3 


Bilde tatt i London for to år siden.

 

Hvorfor startet du å blogge ?
Jeg startet å blogge først og fremst for at jeg trengte en plass der jeg kunne plassere følelsene og tankene mine. Det var også for at familie, venner og uvenner kunne lese hva som skjedde, hvordan jeg hadde det og følte meg siden jeg aldri har vært flink med å vise eller fortelle følelsene mine. 

 

3 positive og 3 negative ting med å blogge?

De tre positive tingene med å blogge er :
- En plass å plassere følelsene mine der ingen avbryter meg. 
- Støtten jeg får 
- At jeg har muligheten til å nå ut til andre uansett om det er lærere, mobbere eller mobbeofre. 

De tre negative tingene med å blogge er: 
- Når frem til de menneskene som ikke vil meg noe godt 
- Lettere for mobbere å nå meg
- Stygge tilbakemeldinger som ikke er saklige. 

 

Hvorfor valgte du først nå å begynne å blogge og dele dine opplevelser?
Jeg har snakket mye om mobbing i de siste to årene. Jeg har skrevet innlegg og leserinnlegg på sosiale medier og i aviser men jeg turte aldri å gjøre noe mer da jeg var redd for at mobbingen skulle eksplodere og bli verre. Jeg følte meg aldri klar nok til å dele så vanskelige tider i livet mitt med resten av Norge men for to måneder siden følte jeg at om jeg ropte ut eller var stille så var mobbingen på mange måter det samme uansett så da telte jeg flere positive enn negative sider ved å blogge. 


Hvordan ser din ''perfekte'' dag ut?
Min ''perfekte'' dag er en dag jeg våkner uten mareritt som har holdt meg våken hele natten. Jeg slipper de forferdelige magesmertene jeg har daglig og jeg slipper mobbing og negativitet i livet mitt. En perfekt dag hadde vært smertefri med venner, familie og katten min som bryr seg og er her for meg.
Jeg elsker også å bake, og jeg føler dagen blir mye bedre når jeg får bake et eller annet. 


 

Hvor tror du at du befinner deg om 10 år?
Om 10 år er jeg ferdigutdannet og jobber innen rus og psykiatriJeg har en samboer som forstår og respekterer min fortid og to friske og raske barn som har det bra i livene sine. Jeg er ferdigbehandlet og har det bra med meg selv og har mye mindre smerter i forhold til endometriosen min.

Det er vel lov å drømme? 
 

Hva syns du om barn? Vil du ha barn?
Jeg syns barn er noen herlige skapninger. Jeg har tre tantebarn selv og de er en stor glede for meg og det å kunne se de vokse opp til skikkelige mennesker og følge de på veien er en utrolig følelse. Jeg vil ha barn, men jeg vet at det kan bli vanskelig siden endometriosen jeg har gjør at ca 40% med denne sykdommen vil ha vanskeligheter ved å få til dette men dette kan også gå på første forsøk. Jeg vet ikke hvor vanskelig det blir før jeg prøver men heldigvis er dette noen år til.

 

Hvordan klarer du å fortelle så mye om mobbingen uten å knekke sammen?
Det er nettopp det dere lesere ikke vet. Når jeg blir intervjuet til aviser, skriver blogginnlegg og leserinnlegg ligger det nesten alltid mye tårer og følelser bak. Jeg synes spørsmålet er litt feil å komme med for ingen vet hvor mye tårer og følelser, sinne og skam som ligger bak disse innleggene. Det innlegget jeg skrev klokken seks i går lå jeg faktisk i sengen å gråt i over 30 minutter før jeg klarte å sette meg opp for å blogge. Det ligger mye bak skjermen. 

 

Hva er din favorittfilm og hvorfor?
Min favorittfilm er '' A girl like her '' fordi jeg kjenner meg så godt igjen i hverdagen til Jessica Burns som spiller hovedrollen i filmen. Denne filmen er lagd av en ekte historie og filmen ga meg så mye følelser. Jeg har sett den 10 ganger siden i sommer og jeg gråter like mye hver gang. 

 

Kunne du ha gått en hel dag uten sminke foran mange mennesker?
Jeg kunne men jeg hater å være usminket da jeg ikke har den ''masken'' som viser den virkelige meg. Sminken er min måte å skjule forskjellige tinger som smerte, tanker og det at jeg ikke har sovet noe den siste perioden og så videre. Er det snakk om å dra usminket ut på et senter går det greit, men skal jeg holde foredrag jeg sminke meg.  
 

Hva irriterer du deg over?
Jeg irriterer meg over lærere og rektorer som nekter på at mobbing, terging og negative hendelser skjer på skolen de jobber på.
Jeg irriterer meg over helsepersonell som ikke kan nok om sykdommen endometrisoe og jeg irriterer meg over mennesker som virkelig ikke burde jobbe som helsepersonell og lærere.
 

Har du kjæreste?
Nei, jeg har ikke kjæreste. Jeg er forelsket i en som jeg trolig aldri får en sjans på men slik er livet.
Det er lov å håpe på at jeg tar feil, men i mellomtiden har jeg katten min som kan være litt kjærest når jeg er ensom. Haha



 

Om du hadde hatt 10.000 kroner sånn helt plutselig, hva er det første du ville brukt dem på?
Om jeg hadde fått 10000 kroner nå så hadde de pengene trolig gått rett til BSU. Jeg liker å bruke penger men jeg liker også å spare de og jeg trenger ikke noe akkurat nå som koster ekstra mye så da kan jeg heller spare de. 
 

Kan du ikke bare navngi mobberne?
Denne tanken har jeg hatt flere ganger men jeg føler at om jeg navngir og henger ut mobberne så vil jeg uansett ikke føle meg bedre.
Jeg føler å henge ut mennesker uansett fortid er en negativ handling som virkelig ikke reflekterer meg som person på en god måte og at jeg vil havne på mobberens nivå noe som virkelig ikke er noe jeg ønsker å være. 

 



Jeg hater det mennesket som slo meg så mye at jeg fikk disse merkene, men om jeg hadde sendt noen for å gjøre det de gjorde mot meg så hadde jeg vært en like vond og forferdelig person som vedkommende selv og jeg hadde trolig ikke tjent noe annet enn noen dager uten vold.

Smil til mobberne, det er de verste de vet.

#helse #psykiskhelse #spørsmålsrunde #mobbing #blogg #hverdag #vold #overgrep #kjæreste #barn

 

26.12.2016

Kanskje de ikke hadde prøvd å mobbe meg til et potensielt selvmord

Klokken er snart seks på morgenen og jeg våknet av nattens andre men mest skremmende mareritt hittil. Jeg ble så skremt at jeg måtte løpe til toalettet for å kaste opp med tårer rennende ned kinnet mitt.  I går var en litt god dag, eller, bedre enn vanlig dag om jeg skal være ærlig fordi ingen dager er gode lengre.
Det er ikke noe godt ved å være syk, bare et rent mareritt som aldri tar slutt uansett hvor mye jeg ønsker og håper på det. 

Jeg drømte det igjen. De tok på meg, de lo av meg, de slo meg og de spyttet på meg. Jeg drømte om slagene de slo om og om igjen og jeg måtte se på meg selv utenfra i dette marerittet. Jeg måtte se på meg selv, redd som jeg var, kvalm av skrekken og jeg så min egen frykt i mitt forferdelige ansikt som de nettopp hadde spyttet på. . Dette er så vondt, og ingen beskrivelse kan fortelle hvor vondt det er å våkne opp slik hver eneste natt. Det tar motet og energien fra meg. Jeg vet nesten ikke hva jeg skal gjøre av meg lengre, hvordan jeg kan få det til å stoppe. Hvorfor stoppet de ikke når de så frykten i mitt ansikt ?

Jeg våkner med enorm smerte i magen, akkurat der de drev å slo for ti sekunder siden. Jeg er sikker på at alt er ekte, jeg må sjekke hvor de står, om de kommer for å ta meg igjen. Jeg vet dette er ekte, smertene er iallefall ekte og jeg kjenner kvalmen krype opp halsen, nesten slik at jeg må kaste opp enda en gang. Jeg føler på smerten, skammen og hvor lei jeg er akkurat nå. Jeg føler så virkelig for å hyle, slå og bare løpe langt langt borte, men uansett hvor jeg drar, så er de alltid bak meg. De er alltid bak meg.

Jeg er så trøtt og trøtt er jeg alltid for tiden, men aldri nok til å sovne. Frykten for enda et mareritt holder meg våken, de holder meg fast og lar meg ikke slappe av. Noen ganger lurer jeg på hvordan kroppen min klarer å holde ut alt dette, når hodet mitt snart eksploderer av tanker og mareritt om nettene. Hvor lenge skal jeg klare å spille at alt er bra? Hva skal jeg gjøre om tårene rinner ned, og om jeg ikke får til å stoppe de? Hva skjer om jeg ikke klarer å smile på kommando fra meg selv i morgen ?

Noen ganger sitter jeg å tenker på om jeg kanskje aldri sa noe, ville det ha gått så langt da? Hadde de kanskje stoppet tidligere ? Ville de kanskje bare godta meg til slutt? Kanskje de ikke hadde prøvd å mobbe meg til et potensielt selvmord? Jeg er så redd for at jeg skal bli en av de. En av de som kjemper og kjemper, men tilslutt ikke vet hvor mye mer de kan kjempe, og gir dermed sakte men sikkert opp. Jeg vil ikke bli en av de, jeg skal prøve å ikke bli en av de. 
 



 

#helse #psykiskhelse #mobbing #mareritt #PTSD #kvalm #redd #vold #tårer #jul #familie #hjelp #psykolog #behandling

25.12.2016

Dagens hyggelige melding!

Akkurat nå ligger jeg i sengen med kraftige magsmerter, jeg ser igjennom blogginnlegger, jeg er på sosiale medier, hører på musikk og slapper av.

Jeg fikk en utrolig koselig melding av ei helt tilfeldig men snill jente.

Denne meldingen gjorde virkelig dagen min, satte et smil på munnen min og fikk gledestårene til å rinne.

 

Tusentakk til du som valgte å bruke noen minutter av din verdifulle tid på meg.

Jeg setter stor pris på dette og ville bare dele det med mine kjære lesere!

 

#helse #psykiskhelse #hverdag #jul #støtte #glede #mobbing

25.12.2016

Hva fikk jeg til jul ?

  • Skrevet 25.12.2016 klokka 16:10
  • Kategori: Diverse

Da var julaften i år over for denne gang og et år til neste gang.
Dagen ble brukt med familie og en venn og startet med en god frokost før jeg hoppet i dusjen og dro til senteret for å kjøpe de siste gavene, drikken og morfinen slik at jeg har nok ut romjulen.Leverte ut noen julegaver før jeg og mamma dro hjem for å pakke inn de siste gavene til pappa, ordnet meg med sminke, hår og negler før det ble mat klokken fem. Onkel og min storebror kom på besøk å feiret denne julen med oss og det var ganske så koselig. 

Etter litt prating og avslapning begynte vi å åpne gavene og det skal sies at jeg merker at jeg er blitt eldre. Haha, det er heldigvis ikke like mange gaver som det var for fem år siden. De største gavene hadde jeg allerede fått tidligere i desember da jeg fikk en vaskemaskin og sofa fra foreldrene mine, noe jeg ble utrolig glad og sjokket over. Jeg er blitt en person som syns det er mye artigere å gi for å se reaksjonene om de liker gaven eller ikke enn å få så for min del hadde jeg vært like glad om jeg hadde fått en gave eller 100 fordi det er nettopp tanken som teller.

Noen av gavene jeg fikk av onkel. Han kjenner meg alt for godt og sjokoladen er nok spist opp i løpet av denne kvelden, til tross for nøtteallergi blir jeg ikke å dele sjokoladen min med noen. 

En brødboks med skjærefjøl på fra farmor, samt en fin genser og en kværn jeg kan få en del bruk for. 

To vesker jeg hadde ønsket meg i en god stund fra foreldrene. 

Dette er noe av tingene jeg fikk til jul. Jeg er evig takknemlig at familien min likte gavene de fikk og for de fine gavene jeg fikk fra de!


Ha en fin første juledag videre!



#hverdag #gaver #juletre #jul #juleglede #julemat #ribbe #pinnekjøtt #kaker #riskrem #familie #onkel 

 

25.12.2016

Første juledag

  • Skrevet 25.12.2016 klokka 13:15
  • Kategori: Diverse

Klokken er nå ett på dagen og jeg sitter i sofaen og vrir meg litt i smerter. Jeg skal ta noe morfin før smertene forverrer seg slik at jeg kan legge meg ned på sengen for å få sovet litt ut. Jeg sitter å ser litt på tv, blogger og snakker med venner og onkel som sitter på siden av meg. 

Vi spiste en god frokost hele gjengen klokken rundt ellvetiden og slapper nå bare av. Vil også takke for all støtten og omsorgen jeg får av kjente og ukjente etter min innleggelse på sykehus,det setter jeg stor pris på.

Jeg har det litt bedre etter omstendighetene da jeg nå har noe å kan lindre smertene ved når de blir for sterke og det gjør meg litt tryggere og litt mer avslappet. Nå håper jeg bare at det forholder seg slikt og at ting roer seg. 

Legger ved et bilde av dagens frokostbord som var ganske full av godsaker.

Ha en fin dag videre så blogges vi!

#helse #hverdag #jul #julemat #slekt #besøk #familie #julefrokost 
 

24.12.2016

Mine sminkeprodukter - Øyne

// INNEHOLDER ANNONSELENKER //

Jeg har fått en del spørsmål om hvilke type sminkeprodukter jeg bruker, hvor mye, hva slags sminke jeg liker og hele den pakken i en god stund nå.
Både de siste årene av klassekamerater,venner, som spørsmål i kommentarfeltet og en av de spørsmålene som kom på epost så jeg tenkte å lage et innlegg der jeg skriver hvilke produkter, linket til hvor jeg har kjøpt de og om hvor fornøyd jeg er med de forskjellige produktene. 

Jeg tenkte at vi kunne starte med Øynene, da det er disse jeg alltid sminker først. Jeg lager derfor heller flere utdypende innlegg med swatches, meninger og bilder. 

Her er øyeproduktene jeg bruker mest. Jeg bruker selvfølgelig ikke alle disse på en gang, men det er dette som ligger klart for øynene i sminkepungen. 

W7 - The naughty nine i fargen Mid summer nights - Dette er en palett med ni forskjellige farger. Disse fargene er både matte og fem av fargene har en shimmer i seg. Fargene føles veldig pigmenterte når jeg bruker primer og sitter hele dagen.Fargene passer godt til høst og vinteren. Produktet kjøpte jeg hos blivakker, men de har ikke lenger disse fargene. Kan kjøpes HER.

Bilde av swatches er her. Oppe fra venstre i rekkefølge. 



 

MAC - Dette er palettet er slik at du må kjøpe med egne farger for å sette inn. Paletter kjøpte jeg HER. Fargene fra øverst til venstre er brule , wegde, expensive pink og star violet. De to øverste er matte farger som jeg bruker som base og i globalen for å blende ut. De to nederste fargene er med shimmer og er kjempe fine til å blande inn med andre farger. Fargene kjøper jeg HER

Swatches av fargene kommer her. Tatt fra oppe til venstre i rekkefølge. Du ser også at ''basen'' syns litt dårlig og det er fordi den er så lys og fin til fargen i ansiktet mitt. 



 

The balm - Put in on a lid. Øyeskyggeprimer. Jeg bruker alltid den før øyeskyggen og har brukt denne siden August 2015 og tuben er enda ikke tom til tross for bruk nesten hver eneste dag. Den er enkel å påføre over lokket, den sitter godt og den deler seg ikke opp og ser kakete med øyeskyggen på etter noen timer. Produktet kjøpte jeg Her.  

Loreal Paris - Face illuminating powder i wild gold. Jeg bruker denne i øyekroken, samt på lokket ved andre øyeskygger med litt glitter eller bare for å gjøre en matt øyekygge litt mer spennende. Jeg kjøpte dette produktet på H&M og finner det ikke på noen nettsted akkurat nå!

MAC - Pro longwear paint pot i fargen soft ochre. Dette produktet er et Høypigmentert øyenskygge med en kremet konsistens som godt kan brukes til primer, enkel øyeskygge eller for å blandes med andre skygger. Dette produktet holder hele dagen og her har du mye produkt for pengene. Kan kjøpes HER. 

Swatches for Loreal Paris og Mac er her. Loreal er fra venstre og pro longwear paint pot er til høyre. 



 

Loreal Paris - Super liner perfect slim i fargen intens black. Denne lineren er enkel å bruke, passerer seg godt og man slipper å dra over tre og fire ganger for å få fargen helt svart med en gang. Enkel og presis og den varer i evigheter. Denne lineren kan du kjøpe HER.  

Makeup Mekka - Water resistant eyeliner pencil  i fargen deep black. Denne sitter godt, holder dagen og jeg slipper å trykke inn øyet mitt for at det skal syns. Jeg har brukt produktet siden februar og jeg liker det kjempe godt. Kan kjøpes HER.  

Swatches av både super line perfect slim og eyeliner pencil her. 



 

Dette er sminkeproduktene jeg bruker mest til øynene mine. Det er forskjellige merker men underveis vil du merke at jeg bruker en del The balm og MAC selv om sistenevnte har begynt å glippe unna. 
Håper dere liker blogginnlegget!

 

#hverdag #sminke #makeup #thebalm #Mac #loreal #swatches

 

24.12.2016

coming home for christmas

Klokken er ni på morgenen på natten og jeg har allerede rukket å være hjemme i snart tolv timer. Jeg valgte å skrive meg selv ut i går kveld da jeg ville være hjem på julaften og ikke liggende på sykehus når jeg fikk muligheten til å ha med meg sterk morfin hjem til Kristiansund. Pappa kom å hentet meg klokken syv i Molde og tok det rolig tilbake til Kristiansund. Jeg har avtalt med sykehuset hvordan det skal gjøres fremover om forverringer, forbedringer også videre så jeg håper at jeg i det minste slipper å vri meg i smerter verken nå eller mot kvelden. 

Det er godt å kunne være hjemme med familien når man er syk, selv om at sykehuset er mye mer betryggende i forhold til smerter så merker jeg at jeg er litt mer avslappet nå som jeg er hjemme med like sterk smertestillende som jeg fikk der. De skal selvfølgelig ikke brukes for alt og ingenting men de skal brukes ved behov for skikkelig smertelindring. 

Det var et hyggelig besøk hos Molde sykehus selv for omstendighetene. Jeg følte meg mer tatt vare på enn hos St.Olavs og jeg følte at både legene, kirurgene og sykepleierne satt seg ned på mitt nivå for å føle hvordan det kunne være. De ville forstå, de ville hjelpe og det var virkelig tydelig. Det var så betryggende. Jeg følte jeg ble hørt og det var bare ei litt mindre hyggelig lege i forhold til hva jeg var vant til. Jeg tror ikke hun mente å være slikt men jeg trur hun manglet kompetansen til sykdommen og derfor kom med noen feile strofer. Hun skjønte fort når vi på rommet reagerte at dette var noe som ikke burde bli sagt.

Det var en grei opplevelse og det viste meg hva jeg hadde gått glipp av i Trondheim. Det var så mye enklere å vise og forklare til noen som så på å ville se hva du sa enn noen som allerede var på vei ut døren før de sa Hei. 

Jeg er nå hjemme og håper derfor på å kunne bli her iallefall til første juledag. Ha en fin dag videre så blogges vi! <3 
 

#helse #sykdom #endometriose #gallestein #smerter #sykehus #molde
#Smertestillende #Morfin #jul #juleglede #godmat #pakker

23.12.2016

" Bit tennene sammen så kan du ta en Paracet."

Klokken er snart halv seks og jeg ligger i sengen på sykehuset .. I dag har jeg både vært undersøkt hos spesialist på gyn og hatt en ultralyd for å se hvordan det sto til inne i magen og fikk deretter noen få svar på smertene.

Jeg har vært kvalm, svimmel, trøtt og påvirket av smerter i hele dag. Jeg har følt for å fighte, gi opp og bare tvinge en kirurg for å fjerne livmoren min for så vondt er det. For når legen ber meg om å bite tennene sammen for så å spise en Ibux eller to, så blir jeg veldig demotivert.

Jeg har hatt noen gode perioder i natt og i dag der smertene ble litt borte og litt svakere under ketorax smertestillende. Ellers har jeg hatt noe vesketilførsel intravenøs, samt Paracet i flytende form og noe annet smertestillende som gjorde meg avslappet og trøtt men ikke smertelindret.

Jeg fikk også mitt første måltid i dag for en og en halv til to timer siden og det skal sies at selv om at jeg ble kvalm og at maten kom i retur så var det et godt måltid så lenge som det varte.

Fiskegrateng stå på menyen Idag med noe dessert som var så søtt at jeg nesten ikke klarte å smake på den! Haha, men fristende var det.

Jeg har nå prøvd ut en annen smertelindring men har enda ikke merket effekt av disse. Smertene er sterke og nå venter jeg på anestesilegen er ferdig med operasjonen sin slik at han eller hun kommer hit så fort som overhode mulig.

Håper legen gir meg en mulighet for en smertefri jul slik at jeg kommer meg hjem i kveld eller imorgen tidlig. Det hadde vært en fin julegave, og når de først er i gang så håper jeg at de kanskje kan være litt magisk å gjøre meg helt frisk samtidig. Det hadde vært noe for meg eller all den tiden med sykdom og dritt ..

Nå skal jeg slappe av til legen kommer, for selv om de sier en time kan dette bety 5 timer..

#helse #endometriose #smerte #tårer #morfin #smertestillende #sykdom

23.12.2016

Lillejulaften ble jeg fraktet til sykehus.

Klokken er tre på natten og jeg ligger på sykehuset i Molde. Dagen har vært lang, tung og ikke minst smertefull og jeg følte bare for å gi opp Idag.

Ikke lenge etter forrige blogginnlegg ble smertene så ekstreme at jeg kastet opp og ble svimmel, så jeg bestemte meg for å ringe legevakten. De sendte en drosje for å hente meg og jeg var inne på et rom innen 5 minutter når jeg ankom. Jeg møtte legen straks etter han var ferdig med sin pasient og etter litt temp målinger, informasjon, klemming på magen og tårer bestemte han seg for at jeg måtte legges inn.

Jeg fikk et rom å slappe av på før ambulansen kom for å frakte meg til Molde sykehus. Ambulansearbeiderne tok tester og temp og jeg hadde økt fra 37,5 til 38,0 på under to timer og det ble kjent at det trolig var en infeksjon i kroppen.

Jeg ankom Molde sykehus på kvelden og ble fort tatt hånd om av sykepleiere, anestesilegen , turnuslegen og kirurgen. Det ble gjort en hurtig ultralyd da de tenkte på gallestein og betent galleblære og/ eller "snudd" blindtarm. De var usikker og jeg skal på ultralyd om få timer for å fastslå hva som feiler meg før en operasjon kommer inn i bildet.

En utrolig god mottakelse, forklarelse, forståelse og hjelp er jeg takknemlig for. Jeg har nå fått ketorax og skal prøve å sove litt med de smertene jeg har nå før en tung dag kommer imorgen.

Det er lillejulaften og her ligger jeg, 1 time unna foreldrene, på nytt sykehus, redd og med smerter!

Men jeg er en fighter og skal fighte denne gangen også!

Et smil som skjuler en del smerte, tårer og frustrasjon fra meg.

Bildet er tatt på mandag, jeg lover deg. Jeg ser virkelig ikke så "fredfull" ut her jeg ligger å hikster.

#sykdom #helse #sykehus #morfin #ultralyd #operasjon #smerte #tårer

22.12.2016

Ønsker virkelig helsevesenet en 19åring avhengig av morfin?

Ønsker virkelig helsevesenet en 19åring avhengig av morfin?


Dette lurer jeg virkelig på. Ønsker virkelig helsevesenet en 19åring som blir avhengig av morfin og andre rusmidler. For det er akkurat det morfin er, rusmidler. Smertelindringen er sterkere enn andre smertestillende som ibux, paracet, naproxen og listen fortsetter, men det funker jo ikke, det er problemet. 

Jeg er 19 år gammel, lei, sliten og påvirket av mye smerter i hverdagen. Jeg er 19 år gammel og alene i kampen mot helsevesenet fordi jeg føler at ingen hører. De hører ikke på meg og de fleste legene og kirugene? De prater over meg, de overser spørsmål og de ber meg om å slappe av, så blir smertene bedre. 

Hvor lenge skal jeg kjempe mot menneskene som egentlig burde kjempe for å få meg smertefri? Jeg skulle gjerne ha skrevet frisk, men med diagnosen min så kan jeg faktisk aldri bli frisk, men symptomfri. Hva hjelper det nå å bli symptomfri om den evige kampen for meg og 1 av 10 kvinner ikke blir hørt?

Fastlegen ringte meg idag. Frustrert over at hun ikke kan gjøre stort mer når jeg er i kristiansund og hun i Malvik. Hun kan ikke bare gi ut sterkere smertestillende over telefon men jeg kunne få tramagetic 150 mg til smertene, slik at jeg kunne holde meg unna ketogan. Jeg blir frustrert fordi jeg VET at de ''rusmidlene'' jeg har i meg, ikke hjelper og ikke vil hjelpe tiden fremover. Jeg er så frustrert at jeg nå gråter av smerter, men ikke kan dra til legevakten uten at en eller annen person vil tro at jeg er der for smertelindringen uten smertene. 

Jeg sitter nå å gråter. Tårene rinnet ned kinnet og jeg kjenner magen kramper men uansett hvor hardt jeg holder stopper den ikke. Jeg har tatt paracet, ibux og naproxen. Jeg har smerteplaster og tok en tramagetic for en og en halv time siden, enda uten virkning. 

Jeg har lyst å være med familien i julen, smertefri uten å være redd for at smertene mine gjør meg så irritabel at jeg slenger ut en strofe her og der. Det er faktisk det jeg gjør når jeg har så vondt, men uansett hva jeg gjør om det er å kaste opp, hyle eller gråte så går aldri smertene bort. Jeg vil ikke at foreldrene mine skal trenge å kjøre meg til legevakten eller tørker tårer. 

Jeg vil bare være ei stor jente som klarer alt selv, uten at foreldrene mine trenger å bekymre seg. Jeg vil bare bli frisk. 

 

 

#helse #endometriose #sykdom #smerter #Morfin #smertestillende #giropp #jul #juleglede #tårer 

22.12.2016

Missi's oppdatering - Sykdom

  • Skrevet 22.12.2016 klokka 12:10
  • Kategori: Hverdag

God ettermiddag, Beklager nok et sent blogginnlegg men jeg våknet klokken to inatt etter å ha sovet 1.5 time på sofaen og da ble det umulig å sovne før klokken 4-5 på morgenen. Jeg har sovet greit til tross for en del smerter og skal nå ordne meg før jeg skal møte min bror og drar til farmor og være med hun på et par ærend!

Jeg har fått en del spørsmål angående Missi og hvordan hun har det, diagnoser og smerter. 

Jeg fikk smertestillende på fredag forrige uke som hun skulle ta hver 8ende time i 3-4 dager men disse funket ikke helt og hun hadde litt smerter og urinering enda. Så jeg hentet noe nye smertestillende på Mandag før vi dro til Kristiansund og disse har funket skikkelig bra. Jeg føler jeg har en ny katt som er glad, leken og som slapper av og vil ha magekos hele tiden og dette nektet hun nesten for to uker siden. 


 

Dette er medisinen hennes som hun tar en gang daglig. Den smaker ikke vondt eller bittert og jeg slipper den kampen tre ganger daglig. Tabletter derimot, de spiser hun lett selv. 

Jeg har fått en skikkelig glad pus igjen og det er virkelig godt å kunne se henne uten all den smerten!




 

En veldig glad katt når hun innser det er tid for en ny sprøyte. Haha, så utrolig nusselig også!


 

#helse #hverdag #katt #cat #sykdom #smerter #smertestillende #veterinær 

 

21.12.2016

Hva er vitsen med å få en smertelindring som ikke funker ?

I dag har jeg vært ute å kjøpt noen julegaver! Det er gjort unna til noen i familien, missi og tantebarna! Godt å endelig starte da jeg har drøyd dette i alt for lang tid!

Missi var med å pakke gavene eller rettere sagt! Klorte papiret , smakte litt og la seg rett ut når jeg skulle pakke, men så søt som hun er så er det vanskelig å bli sint! <3

Ellers Idag har jeg hatt FaceTime med farmor og avtalt noen møter med familie, venner og bekjente så håper jeg at formen holder seg slik at jeg får lov til dette!

Ellers har jeg tatt en den bilder, snakket med en del venner og gjort klart noen innlegg slik at jeg får postet noe de dagene jeg virkelig føler for å dø av smerter!

Var på apoteket Idag for å hente ut noe smerteplaster! 5 mikrogram i timen. Det var det sterkeste jeg hadde inne..
Hvorfor skal jeg gå på "sterk" smertelindring når det ikke engang funker ? Er det ikke bedre å la vær da? Er det i det hele tatt vits å spise piller som det er godteri om den ikke hjelper på smertene?

Jeg tror virkelig ikke legene skjønner at dette ikke funker, og for å doble dosen, få høyere smertelindring må jeg ringe legevakten for å få og de krever ganske så sikkert at jeg skal sitte der i 6 timer for å få dette.. trivelig å være syk..

Nå har jeg knasket Paracet, Ibux og naproxen som det er smågodt og ber virkelig om at jeg slipper legevakten de Nermeste dagene!

 

21.12.2016

Jeg blir kvalm over å se på deg. Du er så forferdelig stygg.

Jeg blir kvalm over å se på deg. Du er så forferdelig stygg. Magen kniper seg sammen hver gang jeg hører eller leser disse ordene. Ikke fordi de er det styggeste ordene man kan motta, men fordi uansett hvor vant jeg blir til de så sårer de nesten like mye hver eneste gang. 

Dette er ord jeg og mange andre hører ofte, om ikke daglig. Dette er en liten del av mobbingen jeg og mange andre har og enda går igjennom. Vi alle snakker om å stanse mobbing, hvor viktig det er å stoppe den men hvorfor er det da nesten ingen som holder fokus på temaet i mer enn en uke i slengen. Det hjelper trolig ingen at vi har fakkeltog mot mobbing, men det er en start. Det hjelper ikke å bare gå i fakkeltog en gang i året eller annenhvert år om vi ikke fortsetter jobben for å stoppe de grufulle handlingene på andre måter. 

Jeg føler det er en slags ''trend'' å stoppe mobbing i perioder. Altså at det er populært i media og hos organisasjoner i en måned og kanskje max to, men så legges saken bort i kanskje 1 eller to år uten at vi hører stort om den kampen vi fortalte oss selv og alle andre vi ikke skulle stoppe å kjempe. Hvorfor er det slikt? 

Selvfølgelig er det ikke alle, men de aller fleste gjør faktisk dette, og som mobbeoffer selv føles det litt ekkel og litt vondt at så få mennesker fortsatt kjemper for oss i de periodene sakene ikke er ''populære'' i media og hos organisasjoner når vi ikke selv klarer det men de få menneskene som Kristin Oudmayer og Katrine Olsen Gillerdalen fortsatt gir oss håpet.  Fordi disse herlige menneskene kjemper hver eneste dag for å stoppe mobbing, og de er gode i hva de gjør og stemmene deres er så utrolig viktige!  Jeg hyller disse to fantastiske menneskene, jeg respekterer de og synes de fortjener alt de ønsker for den jobben de gjør. 
 

Dette var en av kanskje 20 bilder jeg har tatt selv og fått tilsendt av folk rundt omkring. Dette var en vanlig ting å våkne til på morgenen for meg og jeg kan love deg at det var ikke akkurat kult eller motiverende å våkne til slikt hver eneste dag når det skjedde fysisk mobbing på skolen på siden av dette. 

Ser for deg at du våkner på morgenen, en hel natt med mareritt og du er like trøtt og sliten som når du la deg, du våkner til dette og værre ting som ikke passer seg å legge ut på bloggen, du drar til skolen. På bussen spytter de på deg, sier de samme ordene som du alltid hører. Fra bussen og opp til klasserommet dytter de og slår litt på deg. Holder deg igjen, ler av deg og du er utestengt. I klasserommet og i friminuttene er du alene og på veien hjem skjer alt dette på nytt og du får kanskje beskjed om å ikke tenke så mye, om å overse det som skjer. 

Det er virkelig ikke motiverende eller enkelt å dra på skolen, gjøre det bra, være en venn eller en datter når alt dette skjer og du føler du er alene og ikke blir trodd på... Det er ikke enkelt å si ifra til foreldre eller andre voksne mennesker derfor er det så viktig at foreldre følger med på barnas kontoer! 

20.12.2016

Hva lurer du på ? Bloggens første spørsmålsrunde

Jeg må bare beklage at dette innlegget kom sent. Jeg har ligget rett ut store deler av dagen med smerter så ille at jeg har kastet opp.
Jeg var en liten tur ut for å se på julegaver men bestemte meg raskt for å ta dette imorgen.

Jeg tenkte nå å ha en spørsmålsrunde på bloggen siden det er en del etterspurte spørsmål! Det er mange som lurer på alt innenfor mobbingen, behandlingen, sykdommene, de anmeldte sakene osv. Jeg tenkte nå å gi dere en mulighet for å spørre om akkurat hva dere vil, samme hva!

Jeg svarer på spørsmålene imorgen eller innen de neste dagene så det er bare å legge igjen spørsmål i kommentarfeltet, på facebook siden min eller på min mail - Victoriaaa97@hotmail.no.

Du kan spørre om hva du vil, så lenge dette ikke er trakasserende spørsmål. 

BMQISV1hGYi


 

20.12.2016

Du har bare endometriose, du trenger ikke så sterke smertestillende.

Klokken er 0900 Tirsdag morgen og jeg har allerede vært våken i en og en halv time. Jeg våknet med et bras før jeg hørte mamma løpe ned trappen. Min kjære Missi hadde vært litt ivrig oppe i vinduet og klarte derfor å velte noe pynt fra vinduet og det braste i tusen biter. Bokstavelig talt også. Når det braste i virkeligheten drømte jeg også at de slo meg i magen og jeg våknet opp med fysiske smerter. Jeg sovnet ikke før litt over halv tre inatt og har derfor bare sovet 4-5 timer med 4 mareritt i mellomtiden. 

Jeg skvatt så mye at jeg følte meg våken av sjokket,angsten og kvalmen. Jeg dro opp for å spise en yoghurt og med de smertene jeg har i skrivende øyeblikk så kjemper jeg med å holde den nede. I natt måtte jeg ta en blanding av paracet, ibux , naproxen , norspan ( morfinplaster ) og en tramadol. Jeg skal egentlig kutte ned på norspan og egentlig ikke bruke tramadol heller, men hva skal man gjøre når smertene er så ille at jeg ligger med puten over munnen for å ikke hyle så høyt at jeg vekker mine foreldre. Hvorfor skal jeg søke hjelp når jeg føler jeg møter en vegg uten kunnskaper over hvor smertefull denne sykdommen er? For i følge mange leger og sykepleiere så har jeg ''bare'' endometriose og jeg trenger visst ikke så sterke smertestillende. 
 

Uansett om jeg hadde sovet 4 eller 8 timer hadde jeg nesten ikke merket forskjell uansett. Mareritt,smerter, jeg anspenner meg fordi det er det jeg kan best under de verste smertene. Jeg vurderer å legge meg for to timer til, så kanskje jeg kan holde ut dagen uten å sovne fordi jeg er så sliten klokken syv ikveld. 

Jeg er lei av å gråte over smertene, jeg er lei av smerter, jeg er lei av sykemeldingen, jeg er så lei av å være syk. 

 

 

#helse #psykiskhelse #smerter #morfin #norspn #tramadol #sykehus #operasjon #endometriose #hverdag #jul #julegave # uleglede

19.12.2016

Sykdommen jeg ikke ønsker min verste overgriper.

20. Oktober så jeg slik ut. to dager før ble jeg nemlig oppsatt til operasjon to uker før den planlagte datoen fordi under en vanlig psykologsamtale måtte jeg akutt på toalettet for å kaste opp av smerter, deretter besvimte jeg. Jeg hadde så vondt at tårene rant nedover kinnet mitt og ned på gulvet. Jeg holdt meg midt på magen men krampene ville ikke forsvinne. Det føltes ut som noen holdt livmoren min i hånden sin og klemte alt de kunne, for så vondt var det. 

Jeg fikk komme rett inn til gynekologen på smertesenteret, hun som hadde sjekket meg tidligere før hun bestemte seg for at jeg skulle legges inn på Kvinne/barn senteret og ringte over for å fortelle situasjonen. De la inn veneflon slik at jeg kunne få intravenøs. Jeg hadde allerede tatt tramadol,naproxen, paracet og jeg hadde mitt Norspan plaster på denne dagen ( Norspan er et morfinplaster som sender inn en bestemt mengde i timen ). Likevel hadde jeg så vondt at jeg såvidt klarte å reise meg, jeg var så kvalm, så svimmel at jeg nesten datt ned i bakken da de skulle flytte meg inn på et annet rom. 

Innen en kort stund ble jeg hentet av portøren og flyttet over til kvinne/barn. Der ventet jeg på kirugen som bestemte seg for at jeg skulle bli operert innen to dager, at jeg kunne bli lagt inn på dagen og være der til operasjonen. På grunn av katten jeg har så måtte jeg hjem for å fylle på for og alt annet som måtte være i orden. Jeg fikk derfor klarsignal om å komme tilbake om det ble for ille, men sta som jeg var så ville jeg klare det selv fordi jeg ville ikke bli beskyldt for å komme for morfinen enda en gang, slik som den ene kirugen på gasto hadde sagt måneden før. Fordi i følge han, så hadde jeg ikke så vondt, det lå bare psykisk. 

Dagen kom og min tur i køen for operasjonen kom. Jeg hadde vondt, jeg var redd og da jeg sovnet av narkosen på operasjonsbordet fikk jeg holde hånden til ene sykepleieren samtidig som hun tørket tårene mine. Jeg våkner, de forteller at de fant endometriose som antatt og at de fant sammenvoksninger på den ene eggstokken. Dette forklarte jo smertene. De hadde også lagt inn en ny spiral med mer hormoner siden jeg hadde så vondt i magen. Dette skulle hjelpe mente de. Det funket i to uker. Jeg gikk to uker uten mensen før den sakte men sikkert kom. En dag her, tre dager fri, 10 dager på, 7 dager fri og slik var det. Slik har det alltid vært. 

Det er så vondt at jeg ligger hjemme, på badgulvet og fosterstilling, med tårer ned kinnet og kaster opp av smertene samtidig som jeg prøver å reise meg for å blande noe smertestillende. Jeg er sykemeldt, men absolutt ingen forstår smertene, foruten de som faktisk har den samme diagnosen. Jeg møtte på en facebookgruppe som heter '' Endometriose/adenomyose selvhjelpsgruppe Norge ''   Direktelink er lagt ved gruppenavnet. Det er over 700 mennesker med disse diagnosene som hjelper hverandre med tips og gode ord på det gode og det vonde. 700 kvinner som forstår smerten og plagene vi andre i gruppen bærer på. 

Endometriose er en tilstand der vev av samme type som slimhinnen i livmoren finnes utenfor livmoren. For eksempel på innsiden av eggleder eller på eggstokker, bukhinne, tarmer eller urinblæren. Cystene kan variere i størrelse fra få millimeter til appelsinstore og være svært smertefulle. Det er ingen nøyaktig årsak til denne sykdommen men det er teorier på hva som kan stå bak. De mener også at arvelige forhold kan være betydning for utvikling av denne sykdommen. 

Det vanligste symptomet på endometriose er menstruasjonssmerter. Disse er ofte sterke, og du opplever gjerne dårlig effekt av smertestillende tabletter. Det er også vanlig med smerter før menstruasjonen og ved eggløsningen. Kroniske smerter kan medføre tretthet, søvnforstyrrelser og endret appetitt.

Andre typiske symptomer er Samleiesmerter ( Smertene kan vedvare noe tid etter samleiet ), Barnløshet kan være et problem. 30-40% av pasienter med endometriose har problemer med å bli gravide. smerter ved avføring kan være om endometriosen sitter på tarmen.

​Dette er bare noen eksempler å¨symptomer, og jeg kan love deg at disse smertene er et mareritt. Det er bare en laparoskopi som kan gi en sikker diagnose, men man kan se tegn til sykdommen ved ultralyd og MR undersøkelser. 

Behandlingen for denne sykdommen er smertestillende, hormonbehandlinger og i verste tilfelle kirugi. De prøver gjerne med ibux og slike smertestillende i starten og senere tar i bruk hormonbehandling. Jeg har nå fått en ny spiral med mer hormoner enn den forrige, samtidig som jeg bruker P-sprøyte, blødningsdempende tabletter  og daglig smertestillende. 


Jeg føler det er en kamp å nå frem til legene at dette ikke fungere, jeg føler det er en kamp for å få mennesker rundt til å forstå hvor vond denne sykdommen faktisk er. Jeg fikk en diagnose jeg aldri kan bli frisk av. Jeg som 19 år gammel sitter å sjekker ut muligheter for å fjerne livmoren min fordi smertene er så store og de er så kraftge at ikke hadde ønsket smertene på min verste mobber eller overgriper, og det sier vel seg sitt?

19.12.2016

Jeg er redd for hva han tror om meg. Hva om behandleren ler når jeg går ut?

Klokken er nå ti på morgenen og jeg har allerede vært oppe åtte gang i natt. Mareritt på mareritt på mareritt. Jeg står kanskje litt for det selv, siden jeg ikke klarer å legge vekk den følelsen på om hvor mye jeg gruer meg til timen klokken tolv idag. 

Jeg vurderer å spise frokost fordi jeg vet at jeg trenger mat, men hodet mitt sier at jeg ikke skal spise fordi jeg blir å kaste opp av skrekk om noen timer uansett, jeg blir å føle meg dårlig fordi jeg tvang i meg en brødskive som jeg egentlig ville spytte ut. Jeg har 5 grunner for å spise, men også 6 grunner for  å la være og den ene grunnen som er for å la være, det er faktisk denne jeg ikke klarer å overse. 

Det er nå to timer til jeg skal sitte utenfor Nidaros DPS for siste utredningstimen min. Denne timen har jeg grudd meg til veldig lenge, til og med før jeg fikk den første timen fordi jeg vet at jeg vil få mine diagnoser, mine behandlingsmuligheter men også en beskjed på hva de mener er best for min situasjon. Jeg er redd. Redd fordi jeg ikke vet hva han skriver i journalen min. Redd for hva han kommer til å si om de to timene og ikke minst redd for hva som vil stå på dette papiret når jeg er ferdig. Fordi jeg vet at dette papiret vil ''definere '' deler av meg uansett om at jeg vet at det ikke burde. 

Jeg er redd for hva han mener om meg, hva han tror om meg og om han kanskje ler av meg. Hva om han også forteller meg om å slutte å være hårsår? Om at jeg må slutte å være så følsom innerst inne men slutte å leke så følelsløs? Hva om han sier det samme som de andre som behandlet meg tidligere sa '' Du må begynne å åpne deg Victoria, vise følelser for om ikke får du ikke hjelp. Vi vet ikke hva du trenger hjelp med'' Jeg vet faktisk ikke helt hva jeg trenger hjelp med lengre. Jeg trenger bare hjelp om å ikke føle dette, om å ha det slikt, om å være så sliten. 

Jeg gleder meg fordi om tre timer er jeg færdig. Da har jeg holdt ut, holdt tilbake følelser og tårene. Kanskje har jeg også skreket litt, men jeg holde ut. 
Jeg gleder meg til å være et steg nærmere det å være frisk, fordi det tror jeg virkelig hadde vært godt akkurat nå, det hadde vært en fin julegave.
Jeg gleder meg til jeg kan si '' Du klarte det Victoria! ''

 



#helse #psykiskhelse #dps #psykiatri #branok #hvedag #sliten #trøtt #tøff #jul #juleglede #julegave #samfunn #mobbing #overgrep 

18.12.2016

Bakingen får meg til å glemme smerten og redselen.



 

I dag har jeg bakt kakemenn, og de var kjempe gode! Jeg baket en dobbel porsjon slik at en bekjent av meg skulle få.
Det du trenger til denne baksten er også utrolig lite og noe de fleste hjem har i skapene sine. 

Dette trenger du :

200 gram smeltet smør

4 dl melk

6 dl sukker 

2 ts hornsalt 

2 Liter hvetemel

2 ts vaniliesukker
( Dette er ikke et behov men vil gi en god smak i deigen )

 

Jeg tok litt bilder underveis og tenkte derfor å legge de ved slik at dere iallefall får se måten jeg gjorde dette på. Jeg vet at det er mange forskjellige oppskrifter men denne var både enkel og god. Denne baksten holder til ca 30 kakemenn.
Jeg velger å bruke min nye Kenwood Major til denne baksten men om du ikke har en kjøkkenmaskin går dette også helt fint. Det vil bare ta litt lengre tid. Jeg bruker også kjøkkenvekten min veldig hyppig i bakingen fordi jeg har gjort så mange småfeil når jeg har tatt sånn ca i andre type bakster før.

  • Smelt smøret og rør sammen melk og sukkeret i bakebollen.
  • Rør inn ca halvparten av hvetemelets sammen med hornsaltet.
  • Bland inn resten av hvetemelet til du har en lett deig å jobbe med og til den slipper kantene.
  • Pakk deigen inn i plast og la den hvile minst en time på en kald plass men gjerne over natten.
    Jeg lagde deigen i går kveld og lot den stå over natten slik at den hadde hevd godt. 
  • Forvarm stekeovnen på 175 grader. Legg bakepapir på noen stekebrett. 
  • Kjevle ut deigen til 1/2 cm tykkelse. Her er det en fordel at deigen er jevn slik at de også blir rett stekt. 
  • Bruk peppekakeformer og stikk ut kaker i deigen.
  • Stek kakene i 7-10 minutter. Dette avhenger veldig fra ovn til ovn så følg godt med den første runden.
    De skal være sprø utenpå men gode og mjuke inni. 
  • Avkjøl kakene på en rist etter steking. 

 








 

Slik var oppskriften, så enkelt og så godt!
Jeg måtte iallefall småsmake på noen og jeg håper Kenneth blir fornøyt!

Gjerne legg igjen en kommentar om du tenker å lage disse! Oppskriften er hentet fra MATPRAT. 

 

Ha en fin dag videre! <3

 

#helse #hverdag #jul #juleglede #kakemenn #julebakst #glede #Kos #julemusikk #latter #Lykkelig

18.12.2016

Klokken er fem på morgenen og jeg blander smertestillende med tårer som rinner ned kinnet mitt.

Klokken er fem og jeg har enda ikke fått til å sove uten sovemedisinen min. Magesmertene er sterkere en ellers, det murrer og presser på rundt eggstokkene og livmoren og smertene er så ille at jeg fysisk føler at jeg nesten driter meg ut. Bare for å gjøre det klart for de som tenker '' æsj, hvorfor skriver du det? '' Det er fordi at det er slik jeg føler det nå, jeg gjør det ikke men det presser så mye i magen at det kjennes veldig likt ut. Jeg har virkelig ikke noen andre måter å forklare det på så da ble det slikt. Jeg har kastet opp av smerter, tatt smertestillende, blandet smertestillende med tårer som rinner ned kinnet mitt og håper snart at de krampene snart gir seg. 

Jeg er stup trøtt, men smertene og frykten for de ''levende'' marerittene holder meg våken, selv om jeg virkelig hadde gjort alt for å sovet nå. Det har vært en del spørsmål om hvilke sykdommer jeg har og en uttalelse fra meg på hva de gjør med meg og hvordan de behandles. Om dette er ønskelig så gjerne legg igjen en kommentar så skal jeg skrive et utfyllende innlegg om dette i løpet av de neste dagene, for sykdomsbildet mitt er dessverre litt innviklet samtidig som at det ikke er alt jeg føler for å fortelle hele Norge. 

Nå ligger katten på magen min, purrer og er godt smertelindret så jeg tenker at jeg tar kveld for innen 1030 må Missi ha en ny runde med smertestillende slik at hun ikke går rundt å har vondt. 

Legger ved et bildet som ble tatt ved forrige smertelindring. Tøffe jenta mi <3 

 

#helse #psykiskhelse #endometriose #Sammenvoksninger #katt #cat #smerte #pain #tårer 
 

 

17.12.2016

Positive tilbakemeldinger

Jeg sovnet ikke før klokken nesten var syv idag tidlig. Jeg vurderte å bare være våken men konkluderte med at jeg trengte mer søvn. Jeg våknet derfor litt klokken tolv av et nytt mareritt og igjen klokken 1500. Da bestemte jeg meg for å stå opp og sjekke varslene på mobilen. Da møtte jeg på denne hyggelige meldingen. 

 

Det skal sies at slike positive tilbakemeldinger er ganske så koselige å få når dagene ellers har vært vanskelige, og derfor er det enda kjekkere å være en hjelpene hånd. Finn annonsen finner du HER og blogginnlegget som er linket i annonsen finner du HER 

Det er ikke for seint å sende mail, jeg kan stille opp allerede i helgen, romjulen og over nyttår!

 

#jul #helse #hverdag #ferie #ensom #juleglede #psykiskhelse #noenåværemed #romjul #nyttår #venn #latter

 

17.12.2016

Du holdte meg fast, du lo og du kledde av meg.

Foto: Martin Hågensen

 

Det er to år siden. To år siden natten som skulle forandre mitt liv noe virkelig. Den natten jeg ikke husker alt på men de delene jeg husker, vil jeg aldri glemme. Det var denne natten du ødela meg og rev deler av mitt liv opp i filler. Denne natten bestemte du over kroppen min, og jeg? Jeg hadde ikke noe å si. 

Det er to år siden, to år siden marerittene om det nye overgrepet tok kontrollen av meg på natten. 2 år siden også dagen ble et mareritt. Det er faktisk to år siden jeg slapp å føle meg skitten, selv rett etter jeg gikk ut av dusjen. Det er to år siden jeg mistet tilliten til alle menneskene rundt meg, også meg selv. Jeg stoppet å høre på kroppens signaler, mine egne tanker og hvordan jeg hadde det fordi jeg kunne ikke stole på noe lengre. 

Jeg fikk skyldfølelse. Hva om jeg kanskje sa noe imellom ordene ''nei'' og ''jeg vil ikke dette jeg''? Hva om det var min feil fordi jeg lo nervøst når du krysset alle mine grenser? Hva om det var min feil fordi jeg tørket bort tårene mine, slik at DU ikke så de?

Du ødela meg, men på en eller annen tåpelig grunn så føler jeg at det er min skyld ? Det er min skam og denne må jeg bære på. Jeg føler jeg ikke kan fortelle noen hva som skjedde, fordi jeg skjemmes og føler meg så skitten. Jeg føler meg ubrukelig når jeg tenker på dette og tårene mine rinner ned kinnet nå i dette øyeblikket. 

Det er 20 minutter siden jeg våknet opp av mitt eget hyl. Jeg våknet av mine bestemte ord '' Nei ''- Jeg våknet med så sterke smerter at jeg trodde jeg ikke fikk til å røre på meg. Jeg føler meg helt tom og lammet av følelser. Jeg må kaste opp.

Jeg løp inn til toalettet og kastet opp noen runder. Jeg pusser tennene og går tilbake til sengen før jeg kjenner den knipende smerten i underlivet. Du vet, den smerten når du prøver å stamme, når du prøver å hindre noe for å nå opp i deg. Denne typen smerter. Nå skjønner jeg at jeg ikke blir å få sove, så jeg går på stuen og tar noe for smertene. Den psykiske smerten har nå blitt fysisk og til smertestillende funket lå jeg på badet i fosterstilling med tårene rennende ned kinnet.

'' Bare gi opp nå Victoria, du klarer ikke dette selv'' roper hodet til meg de 30 minuttene jeg ligger sammenkrøpet på badet av smerter, med tårer som drypper nedover kinnet og hodet som sprenges av frykten, av flukten jeg ønsker å ta. om smertene du ga meg når du den gangen ikke tok et nei for et nei. Den gangen du holdt meg litt fast, lo og smilte før du kledde av meg, før du bestemte deg for at den nervøse og redde jenta sikkert ville være med på leken, selv om hun hadde sagt nei mellom tårene og latteren. 

 

#helse #psykiskhelse #mobbing #smerte #medisiner #smertestillende #Mareritt #overgrep #kvalm #tårer #blogg #jul

16.12.2016

Good things come to those who bake



 

Da har jeg bakt julens havreflarn for aller første gang og jeg kan si de ble ganske så vellykket og utrolig gode! 
Det du trenger til denne baksten er så utrolig lite og noe enhver husholdning trolig har i skapene. 


Du trenger :

75 gram steke/bakesmør 
100 gram havregryn 
1 stk egg
125 gram sukker 
1 teskje bakepulver

  • Sett ovnen på 200 grader. 
  • Smelt smøret og tilsett havregrynet trekke litt etter du har surret det litt rundt inn i smøret. 
  • Pisk smørr og sukker til lett eggedosis, når dette er gjort tilsetter du bakepulver og resten av havregrynblandingen.
  • Bland godt før du tar frem et stekebrett med bakepapir og legger de utover med en teskje.
  • Ha god mellomrom mellom bakverket og ha maks 8-9 stykker på brettet da de virkelig trekker seg utover i ovnen.
  • Stek i 6-7 minutter men pass på slik at de ikke blir brent. De skal bli gylden på utsiden men lysere i midten. 
  • Ta de ut og la de hvile på samme brettet, flytter du på de for fort kan de smuldre.
  • NYT!

 

 


Slik var oppskriften, så enkelt og så godt!
Jeg måtte iallefall småsmake på en og jeg vet hva som vil bli tomt før jul! Haha.
Gjerne legg igjen en kommentar om har lagd disse! Oppskriften er hentet fra MORSMIDDAG. 

Ha en fin kveld videre!

 

#baking #hverdag #helse #havreflarn #kos #canon #Selfie #morsmiddag 



 

16.12.2016

Mamma, Jeg har vondt..

  • Skrevet 16.12.2016 klokka 13:22
  • Kategori: Hverdag

Kvelden og tidlig idag viste Missi at hun enda hadde smerter. Hun startet å urinere på teppet, gulvet og både i dusjen og i vasken på badet.. Nok er nok tenkte jeg og ringte dyrelegen tidlig på morgenen. '' Har dere mulighet for å være her om en time?'' spurte den hyggelige damen i telefonen og stakkars dama rakk nesten ikke å snakke ferdig før jeg svarte '' Jeg henter frem buret nå så kommer vi!''. 

Slik startet fredagen vår. En pusefrøken med smerter, en matmor med smerter men sammen er vi ganske så sterke sammen. Vi var fremme til dyrelegen halv tolv idag og kom inn med en gang. Samme dyrelege som sist sjekket Missi, veide henne, klemte på henne og kom frem til at hun hadde en liten, tykk og vond urinblære og at min kjære Missi skal ha smertelindring i tre dager så ringer han på mandag for å sjekke om hun har det bedre. 


 

Du ser til og med på blikket til katten at hun ikke har det optimalt, og rett etter vi kom hjem ga jeg henne første dose med smertestillende! Missi fikk også den årlige vaksinen sin som beskytter henne mot kattepest, katteinfluensa, herpes og chlamydia-infeksjon. Samtidig fikk hun en årlig helsekontroll som hun også fikk forrige innleggelse. Alt ser bra ut foruten at hun har vondt og blodig urin.

Vi endte derfor opp med dette. God for som skal vannes litt ut som er et godt stressfor mot urinveiene til pusen min, 8 kg tørrfor, Feliway som skal være med å berolige katten samt smertestillende hun skal ha i tre dager! God hjelp fra ansatte hos evidensia dyreklinikk som ligger på Ranheim! Perfekt hjelp hver eneste gang som viser god forståelse! 

Missi viser også stolt frem hva hun fikk hos dyrelegen i dag. Hun er kravstor på smakene hun skal ha, men dette ble godkjent uten tilvenning! Både mor og katt er imponert. Jeg er stolt over hvor mye hun takler å bli løftet og tatt på selv med smerter. Missi er iallefall glad for at vi er hjemme fra dyrelegen og sjekker nå ut hva hun fikk. En fornøyd pusefrøken som stilte seg så fint opp ved de nye produktene så jeg måtte bare knipse et bilde! <3 

 



#helse #hverdag #dyrelege #omsorg #katt #Sykdom #hills #smerter #feliway

15.12.2016

Kan baking være en terapi?


 

Siden 8.klasse har jeg baket en del. Kaker, boller,skolebrød, vanlige brød, muffins. You name it. 
Jeg bakte alltid når jeg var svært lei meg og deprimert. Når noe hadde skjedd på mobbefronten som plaget meg ekstra mye og rett og slett når jeg følte meg mer ensom enn ellers. Baking var faktisk min terapi. Jeg likte ikke å prate om mobbingen, så jeg bakte. Jeg viste mine følelser på denne måten og det funket for meg og min familie. Mamma og pappa skjønte alltid at noe hadde hent når de kom hjem og deres datter hadde bakt to kaker og gjerne 50 boller men de lot meg bare drive på fordi de viste hvor godt det var for meg å være i min lille ''verden'' når jeg bakte på kjøkkenet og det skal sies at naboene og de ansatte der mamma jobbet heller ikke klagde! Haha. 

I dag har jeg hatt en litt dårligere dag enn vanlig, så hva passer da bedre enn å starte julebaksten? Jeg har nå laget peppekaker og vurderer også å lage havreflarn som jeg så på bloggen Morsmiddag. , Disse så enkle ut samtidig utrolig gode ut. Sjekk ut bloggen til Morsmiddag for utrolige lette og gode måltid. Det skal sies jeg har fulgt denne helt tilbake til tiden før jeg blogget og jeg får alltid noen tips på hva jeg kan lage. 

 




Disse har jeg lagd idag. Haha, ikke de fineste men jeg skal love dere de er gode! Nå skal jeg vaske opp før jeg måler opp til neste runde! 

15.12.2016

Kan jeg fjerne livmor og eggstokkene?

Akkurat nå føler jeg for å gi opp.. I natt sov jeg kanskje fem minutter før smertene ble for ille. Jeg kunne ikke ta noe mot de for da kom jeg meg ikke til legetimen som var 0900 pga kjørekarantenen etter slike sterke smertestillende så da ble jeg liggende våken, på baderomsgulvet og Jeg gråte av smerter. Jeg vridde meg i flere timer, jeg hadde så lyst å gi opp..

Jeg får ikke til å kontrollere min egen kropp fordi min kropp er så utrolig sliten. Så sliten at jeg ikke skjønner hvordan jeg faktisk får til å stå opp fra senga om morgenen og smile. Hvordan jeg i hele tatt klarer å føle, fordi på innsiden føler jeg med helt nummen. Jeg er så lei. Jeg er så lei av å ha så mye vondt fysisk og psykisk.  På Mandag skal jeg tilbake til siste time utredning og om smertene ikke blir bedre skal jeg også tilbake til fastlegen for å bli henvist til en spesialist for en annen behandling, kanskje også en operasjon. 

Fastlegen min så hvor sliten jeg var, hun skjønte jeg var oppgitt men samtidig klarer hun alltid å holde motet oppe. Hvorfor ? Hvordan? Det vet jeg ikke, for jeg klarer nesten ikke å holde meg selv oppe engang men en ting er sikkert. Jeg hadde falt sammen for lenge siden om det ikke hadde vært for min fantastiske fastlege som alltid prøver på en løsning.

Jeg har tenkt litt over det at om jeg ikke blir bedre snart, til Mars da det er et år siden dette marerittet startet så ønsker jeg å fjerne alt av livmor og eggstokker. Drastisk ? Ja, men ikke så drastisk som det kan bli om jeg skal prøve å holde ut i dette fordi dette er så ufattelig vondt.  Jeg vet dette fører til seg andre konsekvenser som tidlig overgangsalder og ikke muligheten for barn, men det er rart hva man ønsker med så vondt over lang tid

Dagens time gikk til nye medisiner. Den ene har jeg brukt før og den funket iallefall før det ble så ille som nå, den annen ble en p-sprøye for å gi kroppen mer hormoner for å kanskje stabilisere den livmoren min som virkelig lager alt for mye liv nå. Haha, jeg følte bare jeg måtte legge inn noe slikt i et ellers negativt innlegg og jeg sitter å ler enda. 

Ellers har jeg vært på IKEA og spiste frokost samt å handlet noe hylledeler til min kjære far og mor samt noen puter til meg selv. Jeg sovnet når jeg kom hjem og sov deretter fem timer, fordi jeg endelig kunne gjøre noe for å dempe smertene. Nå skal jeg bake litt tenkte jeg og kleder meg til å prøve ut maskinen skikkelig. 



Et bilde jeg tok av snuppa før vi begge sovnet under pleddet og ble liggende strakt ut i fem til seks timer!

#helse #psykiskhelse #sykdom #endometriose #sammenvoksninger #lege #spesialist #medisiner #katt #kos #trygghet #baking

13.12.2016

Til jul ønsker jeg at noen slipper mobbingen, den ensomheten de bærer på.

  • Skrevet 13.12.2016 klokka 22:24
  • Kategori: Diverse

For noen dager siden så la jeg ut en annonse på finn som handlet om blogginnlegget jeg skrev HER. For å få en skikkelig respons delte jeg innlegget på finn.no og jeg har fått noen tilbakemeldinger som jeg har lest igjennom. Men for å sørge for at flest mulig ser muligheten deler jeg det på nytt. 

Her er innlegget jeg skrev på finn.no. 

Jeg ønsker å hjelpe barn og unge som sliter denne julen og kanskje er litt ensom. Kjenner du noen i Trøndelag området som trenger en omtanke nå i julen så gjerne send en mail til meg så hadde jeg ønsket å møte vedkommende, om ikke det å invitere over for baking, film og mat om det er ønskelig. Jeg har ikke akkurat mest penger å rutte med, men jeg har nok til å hjelpe noen som trenger det <3 

Om du så har en venn, bekjent, en bror eller søster og kanskje et barn som er ensom og hadde vært glad for en liten pakke i posten så gjerne send meg en mail med navn og historien rundt det så skal jeg se hva jeg kan gjøre med saken. Jeg er bare meg, men også jeg kan gjøre en forskjell. 

Mail sendes til : Victoriaaa97@hotmail.no .
Mindre hyggelige meldinger blir politiannmeldt, bare for å gjøre det klart! 

Håper noen som leser innlegget føler dette kan være for de, eller deler den slik at den når frem! 
Støtteklem fra meg! 


 

#Helse #psykiskhelse #hverdag #jul #Ensom #ensomhet #mobbing 

13.12.2016

Jeg har innsett det for lenge siden.

Klokken er snart 3 på natten og jeg har sittet over toaletter med magesmerter og oppkast i snart tre timer. Jeg fikk et angstanfall tidligere idag når jeg dusjet og ble sittende i dusjen, skjelvende og gråtende av en eller annen grunn. Redselen jeg føler på går virkelig inn på meg og jeg lurer av og til på hvor lenge jeg skal holde ut? Hvor lenge klarer jeg å late som ingenting ? og hva skjer om de menneskene rundt meg som jeg liker skjønner at masken er en stor del av meg, en større del enn de tror? 

Jeg tok en innsovningstablett for 15 minutter siden, og nå venter jeg bare på å bli trøtt. Jeg hater igrunn å ta disse tablettene fordi jeg føler jeg mister den lille biten av kontroll over min kropp når jeg trenger hjelp til noe så enkelt som å sove. Etter samtalen med behandleren idag har jeg fått kroppslige reaksjoner, Jeg har følt meg kokende varm, følsom og gråtende. Jeg har skreket mye idag, så mye at jeg falt til søvn og ble liggende og sove hele seks timer i senga. Når jeg våkner føler jeg meg like utslitt og trøtt, men det er greit det også. 

Jeg håper morgendagen blir bedre med litt besøk, litt venner og god mat i trygge omgivelser. Jeg prøver å få inn flere faste måltid i hverdagen, for jeg har innsett for lenge siden at det jeg gjør ikke er bra for min kropp og min psykiske helse men det er ikke en quick fix akkurat og dette vil ta tid. Det er virkelig ikke bra å kun spise et lite måltid om dagen, for så å kunne gå to eller tre dager uten å nesten spise noe i det hele tatt. 

Håper dere får en fin natt videre! 

 



 

#helse #Psykiskhelse #hverdag #mobbing #sliten #angst #depresjon 

12.12.2016

Stemmen min kvelte seg, men jeg presset gjennom.

I natt fikk jeg ikke sove. Jeg var trøtt og sliten men taklet virkelig ikke flere mareritt før møtet på Nidaros dps idag. Jeg var derfor våken. Svarte på over 200 spørsmål som behandleren skulle ha inn til utredningen. I dag var det mye spørsmål igjen. Vi brukte timen på utredning for å finne ut hvilke symptomer jeg har og evt hvilke diagnoser som jeg kan ha fått etter all den mobbingen. Vi mangler en time til, som skjer allerede neste uke før jul slik at vi kunne sende inn utredningen å få skikkelig behandling til Januar. Det kan ta en måned før oppstart, og i mellomtiden måtte vi finne ut hva vi skulle gjøre, for å ikke ha en eller annen behandling er utelukket. 

Timen i dag var det mye spørsmål. Om angst, depresjoner, mareritt og videre. Mye tøft å svare på, men jeg klarte å presse frem mye ærlighet fordi på en eller annen måte så har behandleren min gitt meg litt trygghet om tiden fremover, og for meg er dette viktig. 

Etter jeg kom hjem tok jeg en runde med støvsugeren, litt rydding før jeg sovnet på sofaen og dro meg over til sengen for en powernap som ble alt for lenge. Godt var det iallefall etter en søvnløs natt selv om de inneholdt en del mareritt. 

Jeg er iallefall fornøyd over dagen. Tenkt at jeg klarte å faktisk fortelle hvordan ting var, uten å legge like mye skjul på det som jeg ellers ville ha gjort. Tenk at jeg fikk til å prate selv om stemmen min kvelte seg i midten så mange ganger. 

Støtteklem til alle som trenger det! 

 

#helse #psykiskhelse #angst #Depresjon #ptsd #mobbing #hverdag #behandling 

 

12.12.2016

Jeg ble slått, banket opp og truet på livet.

Klokken er ett på natten og jeg er så nervøs for morgendagens time hos Nidaros dps at jeg ikke får sove. Jeg skal møte opp der tidlig på morgenen og sitter nå spent for å fylle ut alle de spørsmålene han ønsket til denne timen.. Over 200 spørsmål jeg skal svare på, og for å være helt ærlig så føles det ufattelig vanskelig ut. 

Når jeg fyller ut svarene så innser jeg at de egentlig ikke burde ligge der de ligger, og jeg prøver å overbevise meg selv om å ikke ''underdrive'' svarene bare for at det skal se ''fint ut'' på papiret. Det er lov til å føle seg ubrukelig, men når jeg må svare på papiret at jeg gjør det er det så åpent, så offentlig og det er det som skremmer meg. Jeg hadde gjort så mye for å kunne hake av '' Nei, jeg føler meg ikke ubrukelig '' uten å lyve men det jeg vet er at om jeg lyver og skjuler mer nå, så tror de at alt er bra, og skriver de dette får jeg ikke riktig behandling og det vil bli vanskeligere for å få en evt behandling senere. 

Jeg vil være ærlig, men jeg vil ikke føle meg så ekkel og skitten når jeg svarer på alle spørsmålene.. Jeg vil ha kontroll over meg selv, jeg vil ikke føle dette. Jeg føler for å hyle høyt når jeg leser spørsmålene, jeg føler alle spørsmål er like og jeg føler jeg aldri kan krysse av så mye negativt på en plass som jeg gjør der. Jeg vil ikke ha noen diagnose, jeg vil bare fortsette å bruke masken, men å ikke føle den smerten jeg har gjort så lenge. Kan ikke det være mulig da? 

Jeg blir oppgitt. Jeg har byttet mellom å skrive et innlegg på bloggen, svare på spørsmålene og gråte. Jeg blir så sliten av 5 spørsmål, fordi de presser realiteten inn i meg. De spiser meg litt opp og jeg vet legen vil spørre imorgen. Han vil spørre hvordan jeg har det, og jeg vil svare '' Jeg har det bra jeg'' men før jeg i det hele tatt klarer å fullføre den setningen så knekker stemmen min seg sammen og jeg gråter.
Jeg vet dette fordi dette skjer nesten hver eneste gang. Jeg vet at stemmen min vil kveles litt i midten og at jeg ikke får puttet ord på hva jeg føler. 

Jeg skulle bare ønske det var så enkelt, så enkelt å bli frisk fra en psykisk sykdom som det er ved mange fysiske. Hadde det ikke vært fantastisk å bare kunne tatt en pillekur på en uke for å bli kvitt de psykiske lidelsene? Jeg er iallefall helt sikker på at om dette hadde vært et alternativ, hadde jeg tatt kuren for lenge siden og ikke ventet til den tøffeste perioden, for det å faktisk åpne seg opp, innrømme hva som faktisk har skjedd igjennom årene.
Det er vanskelig å fortelle om da jeg ble slått, banket opp og truet på livet og det krever mot og det motet er jeg usikker på om jeg faktisk har når jeg ser alle de personlige spørsmålene. 
 

vPG3scibBs

 

Utklipp av en reportasje i TV2. Du kan se og lese denne HER.

 

#Helse #psykiskhelse #media #lege #behandling #angst #depresjon #mobbing #volc #tv2
 

11.12.2016

Derfor er det veldig godt å ha en pappa!

  • Skrevet 11.12.2016 klokka 12:00
  • Kategori: Diverse

Derfor er det veldig godt å ha en pappa! 

Til jul hadde jeg kjøpt noe nye møbler til meg selv. Nytt sofabord, to nye nattbord og til og med en kjøkkenmaskin. Pappa var så snill å satte opp bordet men når jeg skulle prøve nattbordet hendte dette...

 

 

Ja, akkurat derfor er det greit å ha en pappa. Selvfølgelig for mange andre grunner, men ordene '' Hva skal man med et mannfolk?'' måtte jeg bite i meg samme dag. Hahah. Snille pappaen min som fikset denne og satte opp den andre rett med en gang!

Jeg er kjempe glad i deg pappa! <3 

#shopping #jul #ikea #flatpakker #hverdag #pappa #lei #dummamegut

11.12.2016

Nei, jeg er ikke borte.

  • Skrevet 11.12.2016 klokka 08:00
  • Kategori: Personlig

Først må jeg bare beklage for at jeg ikke har blogget den siste dagen. Grunnen er at jeg har hatt en del å gjøre og at det er mye som har hendt i livet mitt som jeg dessverre ikke kan fortelle til de snille menneskene som støtter meg og bloggen nettopp fordi de mindre hyggelige gjør at min egen sikkerhet ikke er like høy om jeg forteller dette.
Jeg har valgt å omringe meg med venner og familie de siste dagene, spesielt når de kommer rundt meg og gir meg den støtten virkelig alle fortjener. Takk til mamma,pappa, Karina og Robert som virkelig har hjulpet meg og vært der for meg på alle mulige måter, det må jeg bare takke en ekstra gang for. 

Så svaret til de som har lurt. Nei, jeg er ikke borte. Jeg har bare tatt valget om å omringe meg med familie og venner når jeg kan og da fokuserer jeg ikke på ting som å blogge for foreldrene mine har tross alt ikke mulighet til å kjøre fra Kristiansund hver eneste dag, selv om jeg skulle ønsket. 

Men en ting hadde jeg satt pris på, og det er heller spørsmål som '' Hvordan går det Victoria? Ser at du ikke har vært aktiv på en stund, håper alt er bra.'' eller noe lignende. Jeg skal love dere at når dere åpner brukerne deres på sosiale medier og det første du leser er '' Er du plutselig borte ? '' og '' Noe som har skjedd nå igjen ?'' så mister man motivasjonen for å åpne seg å skrive fremfor alle i Norge. For det er nemlig ikke så enkelt å bare åpne seg til alle tider, selv om jeg velger å være offentlig så er jeg også en sårbar person som blir sliten. 

Nå håper jeg iallefall at dere rundt skjønner at jeg lever i beste velgående selv om magesmertene er sykt vondt til tider og kvalmen som aldri trekker seg unna. Virkelig ikke meningen å virke sint eller frekk ut med dette innlegget men jeg håper alle kan tenke selv '' Hvilken melding har jeg ville satt pris på?'' :- )

Ha en god dag videre. Støtteklem til de som trenger det! 

68NOtyibFO


#helse #psykiskhelse #hverdag #venner #Familie #press #støtte

09.12.2016

Victoria var alltid ei følsom jente, men hun klarte aldri å vise det.

Sinne, tristhet og urettferdighet føler jeg på nå. Jeg føler sinne fordi jeg er så utrolig sint over hva de klarte å ødelegge for meg, at de klarte å ødelegge meg. Tristhet fordi jeg ikke engang klarer å legge meg for å sove, og selv om jeg tok innsovningstabletten har jeg enda ikke sloknet og inn til marerittene mine. Jeg føler på urettferdigheten for alt som har hendt de 9 siste årene. Hvorfor meg? Hvorfor kunne dere ikke bare velge en annen en meg?

Jeg har startet å føle på så utrolig mange følelser for tiden. Følelser jeg ikke trodde jeg kunne føle. Victoria hadde alltid vært ei følsom jente, men hun klarte aldri å vise det. Victoria skulle være tøff og ikke vise til noen at hun var syk, og det klarte hun.. Hun klarte det faktisk så bra at når Victoria selv knakk sammen så skjønte ingen hva som faktisk hendte med henne. Victoria skulle så gjerne ønske at alle viste, men hun ville aldri fortelle. For å fortelle noe så dypt og så personlig, er å slippe noen alt for fort inn på seg og det gjør hun så redd. 

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg ikke var Victoria. Noen ganger ønsker jeg også aldri å sovne, fordi når jeg sovner så har jeg ingen kontroll. Andre ganger ønsker jeg å sove og aldri våkne, fordi da kan jeg ta den kontrollen jeg ikke har i virkeligheten. 

Jeg er lei. Jeg er lei av tårer, snørr og sinne. Jeg er lei av de forbannede magesmertene som spiser meg opp levende dag for dag, natt for natt. Jeg er så lei av de smertene som er inn i hodet mitt. De som aldri slipper ut. De som ingen ser. For akkurat de smertene hadde jeg gjort så utrolig mye for å slippe, men så heldig skal jeg ikke få være. 

Jeg er så lei av at andre spør hva jeg ønsker å gjøre, hva jeg vil være og deretter forteller meg at det jeg ønsker ikke er en mulighet for. Jeg vet hva jeg vil, og jeg vet at jeg skal klare det, og om dere ikke tror jeg klarer det, så vent og se! 

 



#Helse #psykiskhelse #hverdag #mareritt #ståpå #kontroll #sykdom #følelser

08.12.2016

Kjenner du noen som er ensom i julen ?

  • Skrevet 08.12.2016 klokka 15:35
  • Kategori: Diverse

Det er ikke lenge til jul og jeg tenker egentlig mest på alle de barn og unge som gruer seg kjempe mye til julen og alt som er rundt den. Enten for at foreldre og familien tar et par glass for mye, eller for at de ikke har en eneste venn der de kan gi eller få en gave til. For la oss innse det. Jul for barn og unge handler mye mer og gavene under treet enn faktisk det å møte familien under et stort måltid. Jeg husker selv at jeg som 10 åring synes gavene var mye mer spennende og ønsket selvfølgelig at de skulle pakkes opp rett etter maten om ikke før.  

Desember skal jo være den koseligste måneden i året for de fleste med julepynt, julekalender, familie, pakker og mye dessert, men dessverre er det alt for mange barn som gruer seg til dette. Når du på siste skoledag ser barn som har med seg poser for å dele ut julegaver og at alle barn har mellom 2-4 pakker fra de andre og du ingenting.. Det stikker i magen, det skal jeg ærlig innrømme fra den tiden jeg ikke fikk noen gaver. Jeg vet jo nå som 19 åringer at gaver er kjekt men ikke noe jeg faktisk trenger, men når du er både 10-11 og 12 er faktisk de gavene noe man tenker på som viktig i julen og da stikker det ekstra mye i magen når du ikke får noen av de andre barna. 

Siden jeg gikk i 6-7.klasse satt jeg for meg selv på kveldene og tenkte '' Hva om jeg bare kunne få noen skikkelig venner.. '' , ''Jeg ønsker også å få noen gaver fra de jeg gikk i klassen med'' og slike ting for meg selv. Når alle andre delte ut gaver og jeg kanskje var litt heldig og fikk en iblant var jeg overlykkelig. Ja, jeg hadde noen venner, men jeg ønsket skikkelige venner. Noen man kunne være med på fritiden, ikke noen som ville finne på noe og jeg var nødløsningen. 

Egentlig så var det eneste jeg ønsket meg til jul og bursdager var det å ikke bli mobbet. Fra ungdomsskolen av satt jeg alltid med håpet at det var kanskje det som kunne endre seg, men slik ble det dessverre ikke. For alt jeg ønsket til jul var å ikke bli mobbet noe mer.
Dette er ikke noe jeg turte å si høyt, og akkurat dette er det mange andre barn der ute som heller ikke tørr å si høyt fordi de tror at dette høres så ufattelig teit ut, selv om den tanken der egentlig er et stort rop om hjelp. 

Hvorfor kan vi ikke inkludere de som ikke har så mange å være med? Hvorfor ikke lære barna våres å gjøre mot andre som du vil de skal gjøre mot deg? 

Jeg vet sikkert at om jeg ser et eller annet barn som faktisk gir de samme tegnene som jeg gjorde, så blir jeg å sende med mitt barn en liten gave til akkurat dette barnet. For det trenger virkelig ikke  å koste noe for å glede andre. 

Jeg ønsker å hjelpe barn og unge som sliter denne julen og kanskje er litt ensom. Kjenner du noen i Trøndelag området som trenger en omtanke nå i julen så gjerne send en mail til meg så hadde jeg ønsket å møte vedkommende, om ikke det å invitere over for baking, film og mat om det er ønskelig. Jeg har ikke akkurat mest penger å rutte med, men jeg har nok til å hjelpe noen som trenger det <3 

Om du så har en venn, bekjent, en bror eller søster og kanskje et barn som er ensom og hadde vært glad for en liten pakke i posten så gjerne send meg en mail med navn og historien rundt det så skal jeg se hva jeg kan gjøre med saken. Jeg er bare meg, men også jeg kan gjøre en forskjell. 

Mail sendes til : Victoriaaa97@hotmail.no .

Mindre hyggelige meldinger blir politiannmeldt, bare for å gjøre det klart! 


 

Julehilsen fra missi!

#helse #psykiskhelse #jul #gaver #ensomhet #mobbing #følelser #nisse #katt #gi

 

07.12.2016

Pappas hjemmelagde julebakst

Jeg har akkurat snakket en hel time med pappa i telefonen der han forteller meg at han blant annet lager pinnekjøtt til mamma kommer hjem fra jobb. Han har laget rundstykker og noen julebrød som så helt himmelsk ut. For tiden har jeg hatt en utrolig dårlig matlyst, men når pappa sendte over bildene er jeg helt sikker på hva jeg skal teste ut den nye kenwood maskinen min til i helga.  

Pappa sendte meg oppskriften til brødene han lagde og jeg tenkte å dele de med dere! 

Julebrød 

Du trenger :

1000-1100 g hvetemel
6 dl melk (ca. 20-25 grader)
2 ts kardemomme
25 g fersk gjær (gjerne rød type)
1/2-1 ts salt
1 egg
150 g smør, i terninger
150 g sukker
ca. 300 g rosiner
1 egg (sammenvispet), til pensling

 

Til denne baksten kan det være greit å bruke en kjøkkenmaskin med eltekroker. Det første du gjør er å legge rosinene i varmt vann som såvidt dekker. La de trekke i 30-45 min minst, men om du har lengre tid så gjerne la de trekke lengre. 

  • Ha deretter alle ingrediensene, med unntak av smøret, rosinene og egget som skal benyttes til pensling, oppi bakebollen. Derretter lar du kjøkkenmaskinen gå på lav styrke i ca 10-15 minutter, til deigen slipper eltebollen. Om deigen er litt klissete kan du bare benytte litt ekstra mel. Tilsett deretter smørret i små terninger og elt til deigen slipper kanten i bakebollen og til alt smøret er eltet godt inn i deigen. Du kan øke farten opp mot middels hastighet underveis.
     
  • Så klemmer du vannet av rosinene og elt dem inn i de siste sekundene. De skal være noenlunde jevnt fordelt i deigen, men ikke elt de så lenge at de blir most. Nå skal deigen være blank og fin og klar for å heves. 

Ha et lokk på bakebollen, eller kle plast eller en ren håndduk over og sett deigen på et lunt og godt sted i ca 45 - 60 min, eller til den har dobbel størrelse. 
Del deretter deigen inn i tre eller fire like store deler og form til store boller på et melet benk eller bakebord. Deigen skal være enkel å forme. La de hvile i ca 10-20 minutter, form deretter hulebrødene inn i ønsket fasong og legg dem på bakepapirkledt stekebrett. Dersom du lager fire julebrød bør du fordele dem på to stekebrett slik at de får god plass.

Deretter skal julebrødene etterheve under klede eller plast til nesten dobbel størrelse. Håper virkelig ikke det er bare meg som hater heving, for egentlig skulle jeg ønske at de hadde vært ferdige en god stund før fordi jeg hadde helst ønsket å spist noe til nå :)
Pensle brødene med sammenvispet egg og skjer snitt i brødene. 

Stek julebrødene på nederste rille ved ca 200 grader på over og undervarme i 25-30 minutter, eller til brødene har fått en fin farge og er gjennomstekte. 
Følg godt med på slutten av steketiden, etter ca 20 minutter. Synes du at julebrødene ser ut til å bli for brune på toppen kan du legge et bakepapir over brødene eller skru over til undervarme. Avkjøl brødene på rist. 
 

Bildene av julebaksten. Dette er både julebrødene og rundstykkene! 







Dette så bare utrolig godt ut og jeg er ganske så sikker på hva jeg blir å lage som en del av julebaksten til helgen! Håper dere likte oppskriften og gjerne legge igjen en kommentar om hva du syns!

 

#helse #hverdag #baking #jul #julebrød #julebaks #pappasbakverk #godt  #kenwood 

06.12.2016

Er jeg virkelig verdt så lite?

Det er en ting jeg alltid har følt på under disse årene med mobbing, trakassering og vold.
Selv under overgrepene har jeg spurt meg selv '' Er jeg virkelig verdt så lite ?'' 

Jeg har vært sliten i mange år nå, og i de siste årene har kroppen min virkelig fått kjenne på spiseproblemene, angsten og de andre psykiske lidelsene mobbingen har medført. For det er nettopp ikke bare en diagnose som holder seg fast i meg, det er nemlig flere og disse hadde jeg kanskje sluppet om bare noen andre enn foreldrene mine så de små signalene jeg sendte ut for å teste de voksne som var i livet mitt som lærere, rådgivere, helsesøster, osv. 

Foreldrene mine har virkelig jobbet hver eneste dag for å stoppe dette, men hvor mye kan de gjøre alene når noen ikke strekker ut hånden for å hjelpe ? For hadde de gjort noe drastisk for å stoppe mobbingen på egenhånd, det er da folk ville ha reagert og det er virkelig da politiet hadde steppet inn for å gjøre noen tiltak. Er ikke det sykt ? Er jeg virkelig verdt så lite at de ikke kan reagere før?

Jeg føler på en urettferdighet over at det er jeg som må ta straffen, at det er jeg som må ha flyttet, jeg som har måtte beskyttet meg selv når alle som skulle ha gjort dette for meg ikke stilte opp. Hvor var lærerne ? Hvor var rektoren ? Hvor var de som skulle ha gitt meg behandling istedenfor å sende meg hjem med ''lykkepiller''?  

Jeg vet virkelig ikke hvor mange signaler jeg har gitt til mine foreldre siden barneskolen, men jeg kan love dere at det er en del forskjellige. Når de jobbet så godt for å sørge for at datteren deres kom seg trygt til og fra skolen og at jeg var trygg de timene jeg var på skolen og det ikke funket så følte jeg at det beste for de var nå å kunne slappe av. De hadde gjort nok, tørket for mange tårer, kommet med for mange sko, sokker, jakker og klesskift.
Jeg prøvde å late som jeg hadde det bra, at jeg bare var litt ensom eller at dagene var kjempe gode men realiteten var en helt annen. Alt for å prøve å beskytte mine egne foreldre for det siste jeg ønsket som 14 år gammel var å se min mor og far gråte over det som skjedde med meg og mot meg. 

Det hjelper virkelig ikke å føle at du er verdt noe når du er med familien når den innerste psyken i deg forteller det motsatte. ''Du er så stygg'' var noe jeg alltid tenkte når jeg så meg selv i speilet. '' Ubrukelig'', ''feit'' , ''Hva om...'' var alltid noe jeg tenkte når jeg så på den usle kroppen til den 14 år gamle jenta i speilet. Jeg viste at dette ikke var noe jeg skulle føle,men igjen så følte jeg det så normalt fordi det er jo slikt jeg hadde følt det i så alt for lenge... Er det ikke slik det skal føles? Hva skal jeg egentlig føle på? 

Hvor lite er jeg virkelig verdt når noen ikke kan ta seg tiden til å spørre når jeg satt inne på do å gråt? Hvor lite var jeg virkelig verdt når lærerne så mine blåflekker på kroppen men ikke engang spurte om hvordan jeg hadde det ? Hvor lite verdt er jeg ?

 

#helse #psykiskhelse #mobbing #sliten #hverdag #usyneligsykdom 

 

05.12.2016

Om du skremmer henne igjen, er det ikke min forsvarsspray det eneste du trenger å frykte.

  • Skrevet 05.12.2016 klokka 19:02
  • Kategori: Hverdag

Nå kjenner jeg at jeg klikker. Jeg blir skikkelig forbannet bare av å skrive de få ordene ned på innlegget. Missi har i den siste tiden vær en annen katt enn hun pleier. Hun har tisset på gulvet, spist mye og visst en del smerter det siste døgnet. Hun startet å tisse på gulvet noen ganger på onsdag, men så stoppet det.. 

Helt til i går kveld.. Hun hadde tisset flere plasser på gulvet. Blodig urin nå i alle forskjellige former på kjøkkenet, gangen og på badet. Hun går på kassen hele tiden men selv om hun gjør det går det bare rett gjennom henne. Hun har smerter ved urinering og dette gjorde at jeg var våken i hele natt for å passe på henne, for å ringe tidlig til dyrelegene slik. Vi fikk time klokken 1130 hos de faste dyrelegene der hun har vært på sjekker og slikt tidligere. 

Så fikk jeg beskjeden, etter å ha fortalt veterinæren om at jeg var bekymret for at mobbingen var det som gjorde missi nervøs. Det å ha måtte vært rundt meg under alle sammenbruddene, nervøsiteten og behandlingene på sykehus var jeg redd for at det var Missi det ville gå utover.. Jeg har alltid tenkt på henne før meg selv og at hun har blitt så redd og stressende av dette gjør meg så sinnsykt forbannet. På referatet av dagens behandling står det '' Det mest sannsynelige er at katten har en stress-relatert cystitt, kaldt ..... )

Jeg kjenner jeg koker.  

Kjære mobbere, om jeg noen gang finner ut at det er DERE som fysisk har lagt en hånd på min kjære Missi så kan jeg love dere at dere virkelig ikke ønsker å gå utenfor døren på en lang stund fremover. Om jeg ser dere gjøre noe som skremmer mitt katt trenger ikke forsvarssprayen min å være det eneste du frykter. 

For vet du hva? Det er helt greit at du plager meg, fordi på grunn av dere er jeg så vant til det. Men sekundet dere har holdt på så lenge at det er mitt kjære kjæledyr som er offeret i handlingene deres får pipen virkelig en annen lyd. Var det virkelig verdt det? Var det verdt å skremme meg så mye at min katt blir stresset av miljøet hennes eier er i? Var det virkelig verdt å skremme henne så mye at hun urinerte blod ?

Jeg håper virkelig du føler på samvittigheten, for du kjære mobber. Du er virkelig ikke verdt noe i mine øyne!

#helse #psykiskhelse #katt #sykdom #hverdag #sint #stress #mobbing

 

05.12.2016

Jeg hylte i retur ..

Jeg trosser mine egne grenser, jeg presser meg så mye at jeg tror jeg sprekker. Nå sitter jeg ute, midt ute på et senter. Hodet er ned mot mobilen men egentlig ønsker jeg bare å følge med alle de raske trinnene rundt meg. Jeg har lyst å se opp, følge med enhver som går forbi, står i nærheten.

 

Jeg trosser mange grenser.. Jeg spiser offentlig, og nå har jeg ingen venner eller bekjente som jeg må bevise friskheten min til. Jeg må jo ikke bevise det til noen, så hvorfor spiser jeg når jeg helt innerst inne hater maten? Jeg hater den så mye at det smaker vondt, men jeg svelger den, drikker litt drikke og spiser litt mer. Helt til den er tom..

 

Jeg kjenner tårene presser på, kvalmen stiger opp men nå er jeg offentlig. Jeg kan ikke gråte her. Jeg kan ikke kaste opp maten her, så jeg svelger alt som kryper opp halsen min, i håp om å holde det litt lenger ned for hver gang.

 

Jeg sitter å ser ned, lytter på alt støyet som er rundt meg. Det føles nesten ut som mitt eget hode og det skremmer meg litt. Et barn hylte i sted, og jeg? Jeg skvatt så mye at jeg hylte i retur...

 

Blikkene, de bekymrende smilende folk sendte over. Jeg måtte bare se ned, late som det var noen andre enn meg som dummet seg så mye ut enn at det var min reaksjon som lagde dette oppstyret.. Jeg skjemmes, og akkurat i dette sekundet triller tårene ned på kinnet mitt..

 

Her skal jeg sitte lenge, helt til min nydelige katt er ferdig behandlet hos dyreklinikken for akkurat nå er jeg for tøff til å grave meg ned. Jeg skal holde ut!

 

04.12.2016

Du er jo ikke syk Victoria, du viser det jo ikke.

En ting jeg alt for ofte får høre igjen er ''Du er jo ikke syk for du viser det ikke på noen som helst måte.'' Jeg kjenner jeg blir litt smått lei og irritert på slike tankeløse kommentarer. Jeg skjønner greia til vedkommende, men igjen så skjønner jeg ikke nødvendigheten for å spy ut slike og andre negative kommentarer. 

Forskjellen på de fleste fysiske og psykiske sykdommene er store. Si du har knekt et ben eller har måtte i verste tilfellet amputert en fot, da har man jo ville sett at dette er derfor du er syk eller en av grunnene og derfor kunne tilpasset og levd derifra. Selvfølgelig er ikke sistnevnte noe som skjer alt for ofte men jeg håper dere skjønner greia. Psykiske sykdommer derimot er det man kaller usynlige sykdommer og derfor vil du ikke alltid kunne se sykdomsbildet eller at noen strever. 

Du er jo ikke syk, du viser det ikke = Psykisk sykdom = Usynlig sykdom. Skjønner dere som spyr ut kommentarer litt bedre nå ? :-) 
En usynlig sykdom betyr bare at den eller de sykdommene jeg og du kanskje har, ikke vises for omverdenen. Selv jeg, og kanskje du har flere diagnoser som ikke trenger å vises utenpå. Selvfølgelig kan det være synlig om noen sliter psykisk, men i de aller fleste tilfellene er ikke dette noe de som ikke er rundt oss legger merke til. 

Det som er ''godt'' med en usynlig sykdom er at jeg slipper den vanskeligheten om at jeg kanskje blir sett på som annerledes, men samtidig er dette litt slitsomt fordi det da blir ekstra vanskelig å få omverdenen til å forstå hva en strir med fordi jeg og mange andre er flinke til å skjule hva som egentlig skjer inn i hodet og kroppen vår. 

Jeg har alltid ment at kunnskap er viktig og spesielt riktig kunnskap alltid er positivt. Jeg tror at om folk rundt i omverdenen vet hvordan det er å leve med en kronisk og usynlige sykdommer så blir det kanskje enklere å være den som er syk,samme hvilken sykdom. Vi bør begynne å prate mer sammen. Jeg personlig synes det er mye bedre om mine venner og familie spør meg om hvordan JEG har det, enn å søke opp masse på nettet og anta ting fordi venninnen til en venninne hadde samme sykdommen og da er det iallefall slik at jeg har det på helt lik måte. For det absolutt verste som kan skje er at jeg sier '' Du, det synes jeg er vanskelig å prate om'' eller '' Dette er jeg ikke klar for å fortelle''. For det vi faktisk vil lære om dette er at vi forstår hverandre bedre. Du forstår meg og jeg kan forstå deg. 

#helse #psykiskhelse #hverdag #sykdom #sliten #søvn #syk #ståpå

 

 

03.12.2016

Belønningen for oppstart av behandligene

  • Skrevet 03.12.2016 klokka 18:57
  • Kategori: Personlig

Da har jeg faktisk hentet ut en pakke fra posten. Jeg bestilte meg en Kenwood Major Classic kjøkkenmaskin og jeg har gledet meg sånn til at den kom frem. Disse maskinene koster jo en del og er ikke akkurat de billigste kjøkkenmaskinene men jeg mente dette var en god investering samtidig som en grei belønning for at jeg tok steget for å skaffe meg en god behandling, for å åpne meg opp fremfor hele Norge og bare står på slikt som jeg føler jeg har gjort nå. 

Jeg hentet ut pakken for to dager siden og selv om jeg nesten ikke fikk til å løfte opp den tunge og breie pakken blei den med hjemme og alle delene er hele og fine! De var godt innpakket og det skulle mye til for å skade maskinen eller delene som ble med for å si det slikt.

Jeg gleder meg til å starte julebaksten neste helg, og da skal dere nok få masse bilder! Grunnen for at det er lite egne bilder nå er fordi jeg virkelig ikke har skaffet meg et annet minnekort og de jeg har brukes for videoovervåkningen utenfor i dette øyeblikk! Jeg vet iallefall at jeg må skaffe meg et nytt til uken. 

 


Dette monsteret kjøpte jeg meg. Kjøkkenmaskin, blender og alt i ett.
Jeg kjøpte den på elkjøp og er meget fornøyd med både prisen og maskinen hittil!
Link til maskinen får du HER.

 

#helse #hverdag #shopping #kjøkkenmaskin #jul #baking #julebakst #kenwood

03.12.2016

Du gjorde meg traumatisert

Jeg er så lei, jeg er så sint og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre. Jeg er så lei av å ha de forbanna marerittene hver eneste natt. Jeg får aldri fred, ikke en eneste natt der jeg kan sove natten gjennom uten å våkne av mareritt, at jeg slår meg selv eller mine egne rop om hjelp. 

Jeg er redd for å sovne, fordi jeg vet at når jeg sovner så må jeg igjennom de samme marerittene som jeg må møte på i hverdagen. Jeg skulle ønske at det å sove var en mulighet for å komme unna traumene, unna mobbingen og unna alt, men slik er det dessverre ikke for meg. Jeg er redd for å sovne fordi jeg vet at når jeg våkner så vil jeg ha enorme smerter, enorm kvalme og enorme vanskeligheter for å tvinge meg tilbake til søvn. Jeg vet at jeg må drømme mye av de samme drømmene hver eneste gang og vet du hva? Det gjør like vondt hver gang jeg våkner. Jeg trodde alltid at smertene ville minske med tiden siden jeg blir vant til dette men tvert imot.. Jeg føler det aldri blir bedre, jeg føler at det eneste å gjøre nå er å gi opp. 

Jeg trenger noen, jeg trenger noen som kan vekke meg når marerittene blir for ille og jeg ligger å slår på meg selv om natten. Jeg trenger noen som forteller meg at det går bra, at det vil gå over. Jeg trenger noen som tørker tårene mine og forteller meg at jeg er verdt noe. I det øyeblikket jeg skriver dette har alt hendt igjen. Tårene rinner ned kinnet mitt uansett hvor hardt jeg prøver å holde de tilbake. Kvalmen stiger opp i halsen. Smertene i magen er så ille at jeg måtte ta noe mot den fysiske smerten, men den psykiske, den kan jeg ikke ta noe mot for å fjerne. 

Jeg drømte det igjen. Dere som lo av meg når jeg kastet opp av frykt, dere som slo og tente på jakken og håret mitt, dere som spyttet snus og fortalte meg hvor verdiløs jeg var. Takk til dere, dere har vært med på å gjøre meg syk,sliten, traumatisert og ikke minst sterkere. Dere har prøvd å ødelegge meg så utrolig mye, men som jeg gjør alltid så står jeg i det. Jeg smiler, ler og later som alt er bra. Hvor lenge må jeg klare å stå i dette? Hvor lenge skal jeg klare å holde ut dette marerittet? Når får jeg fri?

I dette øyeblikket rinner tårene, i den tiden jeg har skrevet dette innlegget har jeg vært å kastet opp flere ganger, jeg har holdt på forsvarsprayen min i frykt om at noen er utenfor og jeg har følt for å gi opp utallige ganger. Jeg har prøvd å holde tilbake snørr å tårer, men jeg får det ikke til. De vil ikke trekke seg tilbake, de vil bare ut.

Jeg er sliten, jeg skulle ønske at det var jeg som kunne ha ligget i sengen å sovet fredfullt, gledet meg til neste dag og ikke våknet med mine egne hyl, rop og tårer men slik er det ikke, og vet du hva? Det er greit det også. Det er dessverre slikt at noen må igjennom dette og jeg er på en måte glad for at det er meg, for da kan jeg iallefall skjerme et eller annet menneske for denne smerten, fordi jeg holder ut. Jeg skal iallefall prøve å holde ut litt til. 

 


#helse #psykiskhelse #hverdag #mobbing #angst #PSTD #søvn #sliten #traumer 

02.12.2016

Jo, jeg anmelder faktisk.

Jeg vil bare gjøre en ting klart for dere lesere, dere som snakker uten å vite og dere mobbere, Jo, jeg anmelder faktisk det meste av mobbingen. Jeg er lei av å høre at jeg godtar dette og derfor fortjener å bli mobbet ( noe som er helt på tryne). For det første så godtar jeg ikke å bli mobbet lengre og om jeg ikke hadde anmeldt så fortjener jeg ikke å bli mobbet mer enn om jeg hadde anmeldt ? Er det bare meg som synes dette er helt på tryne?

For å gjøre det klart, for å slippe mer tåpelige spørsmål så sier jeg det rett ut. Jeg stoppet å anmelde på slutten av ungdomsskolen da jeg følte og fikk bevist at politiet den gangen ikke tok meg, familien min og mobbingen på alvor. Jeg ga opp og begynte heller å takle det for meg selv ved å være stille og late som det ikke skjedde så mye fordi dette har vært min måte å takle det på og det er det enda. Det gikk så langt at jeg faktisk var usikker på om jeg ville nå å bli 19 år gammel før mobbingen tok knekken på meg. Jeg lærte at mobbingen faktisk ødela mye av meg og at jeg måtte få akutt hjelp for å holde ut de tøffe tidene. 

Min gode venn Karina oppmuntret meg til å kontakte politiet da hun og kjæresten kom på besøk hos meg i Oktober. Hun var der med meg da de kom og starten på prosessen og hadde ikke hun pushet meg til å ta dette steget for å få hjelp er jeg faktisk usikker på om jeg hadde vært her idag. Hun er virkelig min beste venninne som har støttet meg i absolutt alt fra mobbingen til sykehusbesøk. Jeg elsker denne jenta og setter så stor pris på hvor støttende og god hun er mot alle rundt seg! 

Jo, jeg anmelder faktisk, men uansett hvor åpen og ærlig jeg ønsker og prøver å være på bloggen, så kan jeg ikke fortelle alt til dere før ting er avgjort og klart. Jeg blogger ikke om dagens shopping, drama med venner og slike hverdagsting som mange andre gjør ( ingen hate til de som gjør det) og derfor blir mye av det jeg blogger om avkuttet til hva jeg faktisk kan fortelle og ikke. 

På mandagen var jeg hos politiet og ''anmeldte/meldte inn'' nye hendelser til saken. Prater i noen timer med en hyggelig betjent som faktisk fikk meg til å føle at vi skal prøve å stoppe dette. Enklere å prate med enn de fleste og som faktisk fikk et smil om munnen min når dagen bare var helt dritt. En skikkelig hverdagshelt var han, noe som virkelig fortjener masse gode ord fra samfunnet i min mening. 

Jeg håper at dette klargjorde mye at det mange har kommentert og lurt på for jo, jeg anmelder faktisk en del for tiden. 

#mobbing #helse #psykiskhelse #avhør #politi #anmeldelse #hverdag 

 

01.12.2016

Jeg vil bare føle meg bra nok

Først så må jeg bare beklage at jeg ikke har blogget eller gitt noe særlig kontakt fra meg den siste dagen. Den har vært hektisk med litt av vært og jeg kan dessverre på grunn av min og andres sikkerhet. Det var iallefall ikke meningen å gjøre noen bekymret eller stresset. 

Dagen igår besto av en tur til legen, møtet en gammel bekjent samt besøk av en kompis! Var ganske så godt å ha noe å gjøre hele dagen, selv om jeg vet at det ikke er bra i lengden da jeg unngår å føle på de tingene som jeg egentlig må føle på hver eneste dag. Behandlingen blir på en måte ikke komplett når jeg unngår situasjoner for å slippe å føle og gjøre de bestemte tingene. Jeg hadde iallefall en grei dag igår, jeg tror få egentlig så på meg at jeg har det tøft og det var godt og ikke bli behandlet som '' stakkars deg '' måten. 

Hos fastlegen snakket vi om det som skal skje fremover, det som har skjedd og hvordan mobbingen er akkurat nå for tiden og hva som må gjøres for å få stoppet dette helt. Vi har flere planer fremover og jeg gleder meg til å trappe enda mer ned på smertestillende og tilslutt bli helt morfinfri og meg selv igjen ( så langt som det lar seg gjøre )

I dag har jeg sittet å svart på spørsmål som overlegen hos Nidaros DPS ønsket, og jeg kjenner jeg synker lengre og lengre ned i sofaen fordi jeg må på en måte offentliggjøre og innrømme for meg selv at jeg faktisk har det slik som jeg skriver på papiret og det knuser meg. Jeg vil ikke føle det slik og jeg bare hater at jeg ikke bare kan gjemme meg noen dager til. Jeg sover så lite, jeg er så stresset og kroppen er så sliten. Det begynner å bli mer synlig. Store poser under øynene, mørke ringer og mer uren hud enn til vanlig. Jeg begynner å miste mye mer hår og jeg får problemer med å sminke over og dekke over dette slik at jeg kan føle meg bra, iallefall bra nok. 

Det knuser meg når jeg er nødt til å vise meg slik. Jeg vil bare vise meg som den glade jenta jeg ønsker å være, men akkurat nå har jeg ikke husket sist når jeg har vært glad, fordi jeg føler jeg nesten gråter hele tiden fordi det enten skjer nye hendelser eller fordi jeg er så sliten at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre av meg. Jeg vet jeg bare må presse på, at siden jeg allerede er på bunnen så skal det bare gå oppover, men når? Når skal ting begynne å bli enklere? er det om 10 dager? 10 uker ? eller 10 måneder? Jeg vil bare ha en tid å forholde meg til, jeg vil bare føle meg bra nok. 

#helse #psykiskhelse #psykolog #lege #hverdag #mobbing #vold #søvn

 

Victoria Grøtting

Hei! Jeg heter Victoria. Jeg er over gjennomsnittet glad i å skrive, og deler kanskje ting som ikke alle andre ville ha gjort. Her kan du lese om hverdagen min, opplevelser, tanker og min vei til å bli frisk fra psykiske lidelser og kvinnesykdommen endometriose som jeg plages mye med på en daglig basis. For kontakt eller samarbeid : Victoriaaa97@hotmail.no

Siste innlegg

Siste kommentarer

Bloggdesign

hits