29.11.2016

Smerte

BNYNLN7B_ig
Du vet ikke hva smerter er fr du stirrer p deg selv i speilet med trer som rinner ned kinnet og ber deg selv til holde ut, om vre sterk. Det er smerte.

 


Du kan flge meg p instagram HER

 

 

 

#instagram #hverdag #smerte #helse #psykiskhelse #angst #depresjon #denusyneligesykdommen

29.11.2016

Nr mobbingen ender opp i ren tyveri

Klokken 0830 mandags morgen kjrte jeg til sykehuset. Jeg skulle nemlig ha min frste behandling hos en ny behandler og spente Victoria som hadde sittet hele natten oppe pga mobbehendelsen som skjedde samme natt hadde gjort av jeg ikke hadde noen mulighet til sovne. Disse hendelsene kan jeg fortelle om senere, men p grunn av min egen sikkerhet og at jeg ikke vet om jeg fr fortelle dette i detalj til noen s velger jeg la vre. Disse hendelsene som jeg skriver om p bloggen mangler en del detaljer nettopp fordi det ikke er alt jeg kan fortelle til hele Norge og dette satser jeg p at dere lesere respekterer. 

Jeg rygger ut av parkeringen hos leiligheten og legger merke til at postkassen min er borte ved frste yekast. Jeg stoppet bilen, s meg litt rundt og den var virkelig ikke i nrheten av verken postkassestativet eller innenfor eiendommen. Siden jeg var ganske s opptatt med behandlingen sendte jeg melding til min kjre huseier om han hadde fjernet postkassen og han svarte fort med at han trodde det var jeg som hadde fjernet denne. Det var da jeg forsto at mobberne hadde tatt postkassen min og at jeg bare mtte ringe og melde ifra. 

En samtale med politiet konkluderte med at jeg skulle ringe inn etter mtet p sykehuset for avtale annmeldelse av situasjonen, og p turen hjem fra sykehuset var jeg innom for hente papirene mine som jeg skulle gi til politiet ettersom det har vrt flere skader som har skjedd p eiendommen . Da ligger plutselig postkassen ved trappen. Postkassen var tom, og jeg som alltid pleier la noe reklame ligge i postkassen skjnte fort at de hadde tatt med seg dette ogs siden det ikke l noe i nrheten. Hva om jeg hadde ftt noe av den viktige posten min?

Jeg kjenner jeg blir forbannet. Dere riper bilen, legger igjen lapper p dren og postkassen men n skal dere plutselig ta postkassen ogs ? rlig talt. Kjre mobbere, vr s snill f noe kreativitet og livene deres p rett spor for denne jenta lar seg ikke knuse i dag heller. 



#helse #psykiskhelse #mobbing #tyveri #poltii #anmeldelse #Mobbere #avhr #behandling #hverdag

29.11.2016

Jeg vil ikke ha en diagnose p meg.

For akkurat 24 timer siden satte jeg meg i bilen for kjre til Lade. Nidaros DPS er vel et mer konkret svar p hvor jeg var. Jeg hadde min frste psykolog samtale der etter innleggelsen, med en helt fremmed behandler som i tillegg var en mann. Bare for gjre det klart s har jeg selvflgelig ikke noe imot menn, men det pne seg opp om ting som har skjedd og hendelser der det var menn og overgrep inn i bildet gjr det litt vanskeligere for meg pne meg fler jeg. Vi pratet vel i gode 45 minutt,om vi i det hele tatt kan kalle det prating.. Jeg prvde prate, men jeg flte ordne mine kvalte seg i halsen nr jeg skulle svare p ting, kvalmen gikk opp halsen og jeg flte meg bare helt mislykket. Fr jeg ikke engang til prate n heller?

Heldigvis tror jeg psykologen bde s og skjnte dette, hvordan skulle han da vre en spesialist om han ikke forstr at ting tar tid og at man er usikker frste gangen? Jeg flte at vi startet litt brtt og det tok ikke lange tiden fr jeg skulle ta noen tester for sjekke etter diagnoser, og fastsl de jeg allerede er blitt sjekket for.  

Jeg mtte bare si det rett ut, fordi jeg vil bli frisk. '' Jeg har en tendens til ikke vre helt rlig med disse, fordi jeg ikke vil ha en diagnose p meg''.
Han smilte og sa '' Denne setningen er jo en start!''  

Jeg skjnner at det er viktig presse seg litt, ta disse testene, finne diagnosen(e) og starte den riktige behandlingen, men nr jeg allerede fler jeg presser meg til bristepunktet hver eneste dag, er det s vanskelig presse seg litt mer, uten la trene trille. 

P slutten av de testene snakket vi bare litt lst og fast, om tilbudene p huset og hva som hadde vrt best for meg. Viktigheten om si ifra om jeg blir drligere og om flere hendelser kommer. Men selv med en utrolig magesmerte, kvalme og noen trer som lp sin vei ned kinnet var det godt kunne g ut av rommet og tenke '' Dette klarte jeg jo! ''



#helse #psykiskhelse #mobbing #psykolog #behandling #0svn #sykehus #branok #denusyneligesykdommen

27.11.2016

Da er julegavene bestilt!

  • Skrevet 27.11.2016 klokka 21:30
  • Kategori: Diverse

ANNONSE

Da har jeg bestilt rundt fem julegaver, samt noe til meg selv hos Nelly. Dette er da Nordens strste nettbutikk for bde menn og kvinner. P denne siden er det nye klr hver eneste dag fra over 800 forskjellige varemerker. Her har man kvalitetsklr til greie priser og du kan finne noe i den litt billigere og dyrere prisklassen, men uansett hva du bestiller kan jeg snakke fra egen erfaring at varene er skikkelige og ikke minst hurtig levering noe som gjr meg sikker p at varene kommer frem til lenge fr jul. 

Denne siden, som alle andre jeg har bestilt p i den siste tiden har 20% rabatt siden det er black weekend n hos de aller fleste nettbutikker. Bruker du rabattkoden ''black20'' fr du sjekker ut og betaler trekkes prisen av da. P hovedsiden finner du dagens nyheter, bestselgerne og julegaveshopping som iallefall hjalp meg med finne minst tre av gavene jeg kjpte inatt!. 


Man kan trykke p bildet eller HER for komme direkte inn p siden. 
 

Jeg fant iallefall enda en julekjole og en kjole som hadde vrt kjempefin for julebord eller en fest i juletiden. Denne wrap Midi crepe dress er en figurnr kjole som du fr i XS-XL, s denne passer nok alle kropper og strelser og du fr den i noen andre farger ogs. Den hadde ogs en utrolig fin pris i forhold til andre klr jeg har sett p i den siste tiden! For komme direkte til kjolen kan du trykke HER .



#helse #julegave #shopping #kjole #nelly #sko #julebord #julaften 

27.11.2016

Nr marerittene blir virkelige

Jeg sovnet ca nr klokken var halv seks idag og vknet rundt ti eller ellve tiden imorrest. P denne tiden hadde jeg hatt ca seks mareritt  Inatt har jeg drmt s mye at jeg vknet med et bilde oppi sengen med meg og en stlampe som var delagt, l over sengen og nesten hele skjermen revet av.. Det forundrer meg litt hvordan bildet og lampen som var et stykke unna fotenden klarte havne oppi sengen men dette forklarte ogs hvorfor jeg har vrt s sliten og hadd en ekstrem hodepine hele dagen idag. 

Ellers har jeg lest i noen bker idag, sett litt serie og egentlig ligget godt under dynen med missi og forsvarssprayen min! Imorgen starter jeg hos ny behandling hos en helt fremmed behandler s dette gruer jeg og gleder jeg meg til. Jeg skal vel egentlig ta sorgen p forskudd men snakke og greve opp i ting jeg prver skjule hver eneste dag krever mye fra meg og jeg hadde gjort alt for skjule i noen dager til, bare for ikke fle p dette.

Fle p frykten, reddheten og hvor elendig jeg egentlig fler meg. For uansett hvor mye jeg vet den nye behandleren vil hjelpe, er det s vanskelig gi slipp p alt i de 45 minuttene, for s legge det bort prve leve normalt etter den ene timen hos han, samtidig som det er en mann, og jeg fler det nesten er vanskeligere pne seg, fortelle om overgrepene og voldtekt episoden til han da alt blir s mye mer personlig nr det er en fremmed man og jeg vet jeg m fortelle for f hjelp. 

Jeg vet jeg vil bli frisk, men ikke ha en dato lene seg til, en viss anelse hvor lang tid dette vil ta er virkelig nervepirrende. Jeg vet jo at jeg m pne meg for f hjelp, men for meg krever dette en enorm tillit til behandleren noe jeg virkelig hper at han gir meg litt tid p f fr han griller meg med sjekker og sprsml! 

 


Et bilde av lampen som var med meg ned i sengen under marerittet til tross for at den l en meter unna fotenden! Bra jobba vic, du er kreativ under drmmene!

#Helse #psykiskhelse #mobbing #mareritt #katt #branok #forsvarsspray #psykolog #hjelp
 

26.11.2016

Perfekte julegaver

  • Skrevet 26.11.2016 klokka 19:51
  • Kategori: Diverse

Annonse 

N har det jo black weekend som mange nettbutikker har og da tenker jeg selv at hvorfor ikke bare gjre unna julegavehandlingen i sofaen?
Personlig s fler jeg dette er mye enklere og artigere da jeg kan sitte i koseboksen, spiste minst 300 gram godteri og bestille klr og annet p nett istedenfor mtte sminke meg og ordne meg for trosse redselen og angsten nr jeg gr ut av dren!
Jeg hater handle gaver, da jeg virkelig ikke er kreativ og klr er jo noe jeg elsker handle men virkelig ikke vet hvordan jeg skal sette sammen! Da er det jo litt greit at nettbutikkene gjr det for meg? :-D 

P NA-KD finner du klr, sko og accessories til en grei pris! Jeg har hrt om mange som har bestilt derifra som har ftt rask levering og god kvalitet p det de bestilte og det vi aller fleste elsker s er det god kvalitet og rask levering, for det kan virkelig ikke bare vre meg som blir superflink p sjekke postkassen etter jeg trykker ''bestill'' p noe nr jeg handler p nett? 

Akkurat N fr du hele 25 % av p varer under fullpris ved bruk av koden ''Blackweekend''. For se mer p salget kan du trykke HER.
 

Du kan ogs trykke p bildet og da kommer du direkte inn p siden. S fort og s enkelt er handlingen igang! 

 


Jeg har iallefall funnet en av mine favorittkjoler p denne siden og vurderer kjempe hyt skaffe meg en slik.
Du fr den fra XS-L og du kan se p denne Gestuz - Romy Dress HER.

 

#shopping #helse #blackweekend #jul #julegave #kjoler #sko #fashion 

26.11.2016

Kjre du med psykiske lidelser

Kjre du med psykiske lidelser, du som smiler hver eneste dag og du som passer p at alle rundt deg har det s bra som overhode mulig. Du som legger et smil p din munn selv om alt du nsker er grte. Du som fokuserer s mye p hjelpe alle andre, at du underveis s glemte hva som var best for deg. Ja DU, du er s utrolig tff! 

Jeg fler psykisk lidelser.er er s alt for lite pratet om p det daglige basis, og med dette mener jeg ikke at vi bare skal snakke om dette, men at det burde vre pratet om dette nok til at ingen skal fle skammen om ha en psykisk lidelse, vre redd for andres reaksjoner og ikke minst fle at andre vil dmme deg ut av feilinformasjonen som finner, for psykiske lidelser skal ikke dyttes under sengen, men taes frem om prates om nr det er ndvendig. Du er ikke svak om du har det vanskelig, du er ikke mislykket om du har en s stor grad av en psykisk lidelse at du ikke fungere som vanlig i hverdagen, du er sterk som klarer st opp hver dag, og om ikke hver dag s noen dager i uken. 

I livet mter vi stadig p mange hindere og motbakker, og det er ikke alltid det er s enkelt komme over de og der skriver jeg av erfaring. Depresjon er ikke vre lei seg i 2 dager fordi kjresten slo opp men en psykisk lidelse preget av et gjennomgripende, lavt stemningsleie samtidig med lav selvflelse, og tapt interesse for aktiviteter som vanligvis gir glede over lengre tid. Angst er ikke ndvendigvis vre redd for g ut i mrket men redd for mte mennesker, ta bussen, dra p skolen fordi noe har skjedd i ditt liv under disse hendelsene som gjr deg s redd bare av tanken p gjre disse tingene. Dette er ikke noe jeg, du eller andre bestemmer. Vi kan ikke gjre oss ekstremt syke, og vi kan ikke bli helt frisk av dette p egen hnd uten en eller annen form for behandling.

Jeg har alltid vist at livet ikke skulle vre s vanskelig som det er og har vrt, men jeg har ogs flt at det jeg fler skal fles p en eller annen mte, fordi jeg ikke viste hva jeg skulle fle istedenfor. Jeg fikk pvist angst og depresjon av testene og jeg krysset ut at jeg flte meg misslyket, drlig svn, mye mareritt og hvor mye redd jeg egentlig er skjnte jeg at jeg burde ha skaffet hjelp for lenge siden men samtidig kom dette som et sjokk fordi jeg og min lille kropp har flt p dette s lenge at jeg ble usikker p hva jeg skulle ha flt p istedenfor. 

Jeg har alltid hatt en snev av psykiske lidelser, men selvflgelig i forskjellige grader men jeg har ikke ftt kjent flt s mye i denne kroppen som i de siste tre rene og da skjnte jeg hvor mye psykiske lidelser preger hverdagen p alle mulige mter. Det er mange forskjellige psykiske lidelser. Vi har angst, depresjoner,PTSD, spiseforstyrrelser og listen fortsetter. Jeg har hatt og har flere av de og skulle virkelig noen fortalte meg for 3 r tilbake at det var greit sette meg ned for grte slik jeg gjr nr jeg skriver dette fordi det er greit flte seg helt rva, du skal f fle at du ikke nr til og det er faktisk alt for vanlig ikke fle seg god nok, men hvor gr grensen?

Jeg mener grensen gr nr du fler dette over lengre tid som 2-10 uker og utover og selvflgelig i hvilken grad man fler dette i! Jeg tror at hadde jeg ftt tilstrekkelig hjelp i ''startfasen'' av mine psykiske lidelser hadde jeg trolig ikke sittet her idag, grtende, redd med forsvarsprayen og annet for beskytte meg for samtidig og late som alt er greit for andre. Jeg synes det er viktig be om hjelp og kjenner jeg gleder meg til ny behandling som starter nese uke! 

 


#helse #psykiskhelse #angst #mobbing #depresjon #ptsd #sliten #mareritt #branok #stp
 

24.11.2016

Det er greit trenge hjelp.

nsker bare takke alle sammen for den enorme sttten de siste ukene og de motiverende ordene jeg har ftt de gangene jeg fler det ikke er helt verdt pne seg fremfor hele Norge p bloggen. Det er vanskelig ha en rlig blogg om det fysiske og psykiske sykdommene man har, og noen ganger blir man mettet av m vre s rlig hele tiden, samtidig som det er vanskelig holde s mye tilbake da jeg ikke nsker at alt skal ligge ute for alle andre som kan lese dette. 
 

Dagen idag besto av en kjretur, da jeg bestemte meg for dra tilbake til leiligheten fr noen spennende tinger som skal skje imorgen og de nrmeste dagene. Dessverre p grunnlag av min egen sikkerhet kan jeg ikke fortelle alt fr om lengre tid og noe kan jeg aldri si i det hele tatt men la oss si at det er en stor prosess som skjer med tanke p stoppe denne mobbingen. 

Jeg er hjemme igjen, og sekundet jeg kjrte inn hos innkjrselen merket jeg utryggheten kom over meg, hvor redd jeg ble, for fort pulsen kom opp og varmen som klemte seg igjennom kroppen min uansett om jeg sto utenfor i 4 minusgrader i over 15 minutter. Jeg fikk fle p angsten i dag og jeg klarte ikke alt jeg tenkte gjre, men vet du hva? Det er greit det ogs. Det er greit ikke klare prestere det beste hele tiden, det er greit vre sliten og det er faktisk greit at jeg har grtt over en time p grunn av at nattens mareritt var s vond at jeg kastet opp over 3 ganger nr jeg vknet. Det er faktisk greit ha en drlig dag, det er helt greit trenge hjelp, og akkurat n kjenner jeg at det blir godt starte opp p den nye behandlingen for dette trenger jeg mer enn noe annet akkurat n.

Jeg grter, jeg grter fordi jeg er s redd, s sint og s lei av vre syk. Jeg er s sint over at dere gjorde meg s syk og ikke minst er jeg skuffet og sint p meg selv at jeg ikke klarte komme meg ut av det. Sint for at jeg n tror p hvor stygg de fortalte at jeg var, hvor mye maten pvirker livet mitt og hvor sliten jeg er over ikke bli frisk p dagen og dessverre er det ingen pillekur p en uke jeg kan ta for slippe mer av dette, og bare bli helt frisk for det er faktisk ingen skam trenge hjelp og det er helt greit mtte ha behov for det,

Men uansett hvor sterkt hate, skyldflelsen, sinnet og tristheten er s er jeg utrolig takknemlig over all den sttten jeg har ftt i den siste tiden, og om du nsker oppdateringer p innlegg, bilder og annet kan du gjerne flge meg p INSTAGRAM eller FACEBOOKSIDEN MIN da det er de plassene jeg oppdaterer ting fra bloggen og annet frst. 

BJk0PQ7hXAt

#Helse #psykiskhelse #branok #quote #sliten #mareritt #svn #angst 


 

22.11.2016

Du er jo syk, du kan jo ikke vre med ut for gjre ting lengre.

Det har vrt mye sprsml i de siste dagene, og det er helt greit. Det som ikke er s greit er at mennesker setter seg ned skriver dritt p jodel og snakker ''tilfeldigvis hyt'' nr jeg gr forbi de bare for fortelle at de ikke tror p meg. Jeg gir egentlig blanke **** om du eller andre ikke tror p meg kjre deg. Jeg vet sannheten, mobberne vet sannheten og det gjr de som er rundt meg ogs. Hvordan skulle jeg da ha ftt blmerker p kroppen og unnskyldninger p meldinger fra tidligere mobbere? Jeg vet det blir sprsml da jeg str ut offentlig, og jeg vet at jeg ''m regne med drittkommentarer'' men skal dette egentlig vre noe man m regne med? 

Heldigvis s er jeg s vant til at drittkommentarer kommer at jeg ikke legger noe srlig merke til de lengre, trist igrunn for dette skal ikke vre noe ei jente p 19 r har vrt vant til i flere r men det ble jo slik. Det skal ikke vre slikt at jeg er ndt til bevise dette med bildene av meg selv, men jeg fler jeg m for vise at dette faktisk skjer. Vi mennesker nsker s inderlig at ting skal bli mindre tabu snakke om, som mobbing, psykiske lidelser osv men hvorfor er det ingen som stiller seg opp for fortelle da? For vise at dette faktisk skjer, og at det ikke bare er et puff og noen ord som er tilfelle i alt for mange av situasjonene. Det er nettopp derfor jeg starten denne bloggen, fordi jeg var s inderlig lei av at mennesker skulle tro at mobbing bare var ord, noen slag og utestenging, for det er s mye mer enn bare det. 

Jeg merker der overalt, venner som forsvant nr jeg ble fysisk syk, gode venner som stakk nr jeg ble psykisk syk. Man merker hvem som gr og hvem som kommer nrmere for hjelpe, men det er ogs s trist at mennesker er s feilinformerte at de fler de m g fordi de ikke vet hvordan sykdommen er. Nr jeg har spurt gammele venner hvorfor vi plutselig ikke hadde kontakt lengre var svaret er ofte slik som dette  '' Jeg skulle ha tatt kontakt, jeg har bare vrt s opptatt'' og '' Du er jo s syk, du kan jo ikke vre med ut for gjre ting lengre og jeg vet bare ikke hvor lenge det er til du er frisk ''.

SUPRISE, det vet nettopp ikke jeg heller. Jeg vet ikke hvor lenge det er til jeg kan bli frisk, vre ei jente som ikke er redd 24/7 og sover med noe for beskytte meg om natten, men dette gjr meg ikke til en drligere venn, eller farlig som noen liker anta. Dere skulle bare ha sagt det rett ut, det hadde vrt s mye enklere for alle sin part, s slipper dere komme med lyner og jeg drlige venner :-) N var det ikke meningen men et super negativt innlegg, men jeg mtte virkelig f ut frustrasjonen et sted.

Jeg merker hvor viktig det er sette pris p de menneskene som er hyggelige, stttende og hjelper med det de kan hjelpe med. Jeg merker godt hvem som stikker og hvem som blir, hvem i familie og slekten som bryr seg og av andre bekjente, En av de er JIM, som str bak bloggen barejim og forteller om livet fr en drastisk og viktig hendelse i hans liv, som jeg virkelig gleder meg til flge videre p. Denne mannen har vrt hjelpsom p praktiske ting, psykiske ting som sttten under mobbingen og en god samtalepartner. Jeg liker tro at de som har vrt igjennom ting selv, er de som er en god sttte for andre!

Sjekk han ut p http://www.barejim.blogg.no/ .





#helse #psykiskhelse #operasjon #mobbing #slankeoperasjon #kamp #branok #rlighet

21.11.2016

Skulle jeg bare ha vrt helt stille ?

Klokken er to p natten. Jeg vknet nylig av nattens andre mareritt. Jeg tok sovemedisinen min rundt halv 1 i natt, jeg ville bare gi kroppen min en sjangs til prve bli trtt selv. Trtt er den alltid for tiden, men aldri trtt nok til sovne. Frykten for marerittene holder meg vken, de holder meg fast og lar meg ikke slappe av. Noen ganger lurer jeg p hvorfor kroppen min klarer holde ut dette, nr hodet mitt eksploderer av tanker og mareritt om nettene. Hvor lenge skal jeg klare spille at alt er bra? Hva skjer om jeg faktisk ikke klarer smile p kommando imorgen ? Hva skal jeg gjre om trene rinner ned, og jeg ikke fr til stoppe de?

Jeg drmte det igjen og igjen. De holder meg fast, de slr og de spytter. De forteller meg hvor drlig jeg er, hvor mye alle hater meg og hvor godt det hadde vrt om jeg bare tok mitt eget liv. Det stikker i magen bare av at jeg skriver det n, jeg kjenner kvalmen lpe opp halsen. Jeg er s lei av se p meg selv utenfra i marerittene, jeg er s lei og s trist av mtte se frykten p mitt eget ansikt. Hvorfor stoppet de ikke nr de s frykten i mitt ansikt ?

Jeg vkner som alltid med enorm smerte i magen, der de slo meg gjentatte ganger fr jeg vknet. Den magen som fikk gjennomg i marerittet, gjennomgr ogs smerter nr jeg vkner. Hvorfor m jeg ha s vondt? Hvorfor m jeg alltid kaste opp av smertene? Nr skal dette g over?

Igjen m jeg fle p skammen, sinnet og tristheten jeg fler. Jeg blir s innmari sint lei meg av at dette aldri stopper, Hvorfor hater de meg snn? Hvordan skal jeg f det til stoppe?

Jeg fler jeg ser han. Han som for under 10 minutter siden slo meg under marerittet, han som forrsaket smertene i magen min. Jeg ser han utenfor vinduet, tittende ned p meg. Jeg fler at han virkelig er her for gjre meg vondt. Er dette en ny drm? Er dette PSTD diagnosen min? Er dette virkelig?

Jeg fler meg ikke trygg lengre, men for vre helt rlig har jeg ikke flt meg helt trygg siden barneskolen. Det er flaut innrmme, burde ikke ei jente p 14,17 og 19 r ha et bekymringsfri liv uten tenke p nr de skulle bli utsatt for volden eller mobbingen igjen?

Jeg tok noen tester p det psykiatriske sykehuset fr jeg ble skrevet ut. Jeg slo ut hyt p angst og depresjon. Selv fler jeg ikke at dette stemmer, jeg har jo alltid flt at jeg ikke strekker til, at jeg er redd og at jeg ikke har vrt bra nok. Er ikke dette normale tanker ? Hva skal jeg egentlig fle? Nr starter jeg fle p dette ?

Jeg har alltid flt at uansett hva jeg gjorde s var det feil, selv om at alt jeg gjorde var mitt beste. Jeg har alltid tenkt nye over hva jeg skulle gjre om det skjedde p nytt. kunne JEG ha sagt eller gjort noe annerledes ? Skulle jeg ha spurt mer om hjelp? Skulle jeg bare ha vrt helt stille? Skulle jeg ha prvd stoppet de selv? Eller skulle jeg bare la de fortsette til de selv stoppet?

 

19.11.2016

Jeg prver holde ut.

Jeg prver s utrolig mye holde ut, klare dette uansett hvor mange motbakker jeg mter p. For motbakker, det er det nok av som fysisk og psykisk syk. Det kommer ofte kommentarer som ''Du kan vel ikke slite s mye, man ser det ikke p deg'' og '' du snakker om motbakker ofte,men du er nok ikke personen som er psykisk syk'' og jeg vil bare svare p disse kommentarene, gi de mer oppmerksomhet og ta de opp i et innlegg nettopp fordi jeg synes det blir helt feil komme med slike kommentarer. 

1. Siden nettopp DU ikke ser p meg at jeg sliter betyr det nettopp ikke at jeg IKKE sliter. Jeg holder en maske i det offentlige, og ingen fremmede mennesker kan se noen som helst hint om at jeg sliter akkurat fordi at jeg ikke nsker vise det. Jeg holder en maske fremfor mine foreldre og venner, en maske som gjorde mange av de nrmeste sjokkert nr de frst fant ut at jeg sleit s mye som jeg gjorde. Jeg VELGER ikke vise dette til mange, fordi dette er srt for meg. Jeg vil ikke vre syk, jeg vil ikke noe av dette og det lille hpet om bli frisk bruker jeg p skjule denne sykdommen. 

2. Jeg skriver om motbakker p bloggen, ikke for ofte men ofte nok. Hvordan kan et trolig og forhpentligvis et fremmed menneske si at jeg ikke er den personen som er psykisk syk. Hvordan kan du si det? Hvordan kan du vite dette? Det som er med psykisk sykdom er at du nemlig ikke ser dette p personen ved mindre det skjer akutte personlige forandringer og selvskading. Du kan ikke se p noen om de sliter, og du kan faktisk g glipp over at din nrmeste venn eller familiemedlem sliter fr det kan vre for seint i noen tilfeller ogs. 

Jeg prver holde ut, og det er ikke enkelt mange av dagene. Jeg fler jeg drukner i sykdommen nesten hver natt, men jeg vil ikke tillate at det skjer. Det skal ikke skje. Jeg hadde rundt syv mareritt i natt, syv ganger jeg vknet opp med skrekken og kvalmen opp gjennom halsen. Jeg blir s redd nr jeg vkner av disse og jeg fler at de i marerittet er i nrheten. De slr, de spytter, de dytter meg inn i lyktestolpen, de tafser, han voldtar. Skal dette virkelig vre noe et menneske skal behve gjenoppleve i mareritt hver natt fordi noen ikke kan oppfre seg?

Jeg vknet med smerter i magen, akkurat der de slo meg sekundene fr jeg vknet brtt. Jeg vkner med smerter i underlivet fordi en mann ikke skjnte at et nei er et nei. Jeg m kjenne p dette hver eneste dag, og disse mobberne og han voldtekstmannen ? De kjenner ikke p noe av dette, bare at de fikk makten over ei jente som ikke kunne forsvare seg selv.

Styrkeklem til alle som trenger det!<3


 

#helse #psykiskhelse #mareritt #mobbing #hverdag #overgrep #mobbere #overgrep #branok #sliten #drm #styrke #mot

 

18.11.2016

Hun ga meg aldri opp.

Frst m jeg bare beklage for at jeg ikke har blogget p to dager. Jeg har rett og slett ikke orket eller klart fordi jeg har vrt s sliten og prvd gjort ting med familien og mobbesituasjonen. 

Akkurat n sitter jeg p stuen og ser litt tv etter tacokvelden med mamma og pappa. Jeg har vrt en snartur ut for kjpe noe for katten min, Missi og ellers har jeg egentlig bare ligget p sengen med kvalme og magesmerter. Jeg er n p besk til foreldrene mine, men p en eller annen mte s klarer jeg aldri fle meg trygg, og dette gjr meg veldig rastls og irritabel p alt og ingenting. 

Ellers s var jeg hos politiet igr, men siden de var opptatte skulle de ringe meg i dag tidlig. Dette var de ogs for opptatt til, s nr jeg ringte de fikk jeg en tid jeg skulle mte opp p neste uke. Endelig skjer det noe, og dette noen r for seint egentlig men bedre sent en aldri.
Jeg og pappa var ogs sjekket hvor mye skadene p bilen kom til, men det som irriterer meg mest er at det er vi som m betale egenandelen om vi skal pusse ned og lakkere bilen for slippe se hva mobberne har ripet og styret med, og at de slipper unna siden vi verken har navn eller eller noe g p ved mindre de faktisk fant fingeravtrykk p de siste lappene de la p dren osv. 

I natt sovnet jeg ikke fr klokken var over seks, men jeg hadde allerede hatt 4 mareritt fr klokken slo 9 s uthvilt var jeg ikke akkurat denne morgenen heller. Jeg sliter med sovne, jeg sliter med f til sove nr jeg frst vkner men n for tiden er jeg s trtt og sliten at jeg fler det er vanskelig vkne ogs p en eller annen mte. Det er s rart det der, hva traumer og sykdommer kan gjre med oss nr vi minst venter det. Jeg har vell alltid vist at jeg var syk, men jeg har aldri villet innrmme det og det vil jeg igrunn ikke n heller..

Jeg viser minst mulig til venner og familie og jeg holder alt for meg selv ogs uansett hvor mye jeg vet jeg br snakke om det, men snakke klarer jeg bare gjre med min fantastiske psykolog p St.Olavs. Hun har aldri avvist meg, og trenger jeg f snakket en dag s fr jeg time p dagen eller tidlig dagen etter. Hun lytter, forstr og er en psykolog jeg ikke trodde fantes fr jeg fikk tilbud om timene hos henne og uansett hvor mye jeg avviste den stakkars damen de frste timene og uansett hvor lite jeg sa s godtok hun det, hun skjnte at det var mer unner det skallet enn jeg viste og det har jeg endelig begynt innrmt n, sakte men sikkert. 

N skal jeg legge meg ned p sofaen med katten og se litt serie fr natten, og p nytt vil jeg bare takke for sttten av mine lesere. Bde dere kjente og ukjente lesere setter jeg stor pris p<3 Styrkeklem til dere som trenger det! 



#psykiskhelse #helse #politi #mobbing #angst #depresjon #mareritt #mot #styrke #mareritt

17.11.2016

Gjensynsglede

  • Skrevet 17.11.2016 klokka 01:12
  • Kategori: Hverdag

Frst vil jeg bare takke for all den sttten i den siste tiden! Jeg setter s utrolig stor pris p dette og det hper jeg dere som flger meg vet!

 

I dag har jeg ryddet leilighet, og jeg har kjrt et lite stykke. Siden jeg ble akutt innlagt p grunn av de nye symptomene mine for nyaktig to uker siden s kom min fantastiske snille pappa opp til Trondheim for hente min lille katt som satt hjemme og ventet p mammaen sin.

Foreldrene mine har passet godt p henne og siden jeg ikke viste hvor lenge jeg ble innlagt s viste jeg at hun ville vre trygg p de, s her har hun vrt!

 

I dag dro jeg og pappa hjem til de for vre her fr all behandlingene , eksamen og slikt kommer. Et lite avbrekk, men samtidig en liten kamp mot sykdommen. Vi kom hjem i fem tiden Idag og siden da har jeg og Missi koset og pratet!

Utrolig godt se den lille prinsessa mi igjen for hun har jeg savnet noe sykt mye!

Ville bare gi en liten og positiv oppdatering til dere! Mer kommer p bloggen imorgen! Ha en god natt videre!

16.11.2016

Uansett hvor langt jeg hadde lpt s flger de etter, de flger alltid etter.

Klokken er over fire p natten og jeg vknet nylig av nattens mareritt til tross for at jeg tok kveldens sovemedisin klokken halv tolv p kvelden. Igr var en god dag, eller.. bedre enn vanlig dag om jeg skal vre rlig fordi ingen dager er gode lengre. Det er ikke noe godt ved vre syk, bare et rent mareritt som aldri tar slutt. 

Jeg drmte det igjen. De tok meg, spyttet p meg, holdt meg fast inntil lyktestolpen og slo meg. Jeg drmte at de tok frem kniven og jeg mtte se p meg selv utenfra i dette marerittet. Jeg mtte se p meg selv, livredd som jeg var, kvalm av skrekken og jeg s min enorme frykt i mitt forferdelige ansikt.Dette er s vondt, og ingen beskrivelse kan fortelle hvor vondt det er vkne opp slik hver eneste natt. Dette tar energien, motet og gleden fra meg. Jeg vet nesten ikke hva jeg skal gjre lengre.

Jeg vkner med en enorm smerte i magen, akkurat der jeg s de slo p meg for akkurat fem sekunder siden. Jeg er sikker p at det er ekte, smertene er iallefall ekte og jeg kjenner kvalmen krype opp halsen, nesten slik at jeg m kaste opp. Jeg fler p smerten, skammen, sinnet og hvor helvetes lei jeg er akkurat n, 19 minutter over fire p natten. Jeg fler for hyle, sl og bare lpe langt borte, men uansett hvor langt jeg hadde lpt s flger de etter. De flger alltid etter.

Jeg ser de, bak stativet til katten rett fremfor meg n. Dette er ikke marerittet lengre, men frykten for se de er s ekstrem at jeg faktisk ser de. Jeg fler meg gal, jeg er redd, jeg gir opp. Jeg hrer de fortelle meg hvor verdils jeg er, hvor bedre det hadde vrt uten meg tilstede, hvor enkelt det hadde vrt om jeg bare hadde hoppet fra den broen for fire r siden.
Jeg hrer de rope, jeg hrer at de ler av meg men ingen andre hrer dette. Hvorfor er det slik ?
Dessverre har jeg ftt pvist PTSD og dette kom ikke som noen overraskelse da dette er noe jeg trolig har hatt i flere r.

Dette er en del av min sykdom, og dette er slik det vil vre i en god stund til uansett hvor mye jeg vil kunne sovne selv p kvelden, sove hele natten uten 4-10 oppvkninger av mareritt, uten se og hre ting fordi mobberne gjorde meg s syk at dette er blitt normalt. Jeg vil kunne hre og se ting som er der, og ikke trenge tenke p om dette er sykdommen min, eller om de faktisk er her for ta meg.
Jeg er sliten, sykdommen gjr meg sliten, dere mobbere gjorde meg s forferdelig sliten og noen ganger skulle jeg likt sett dere bre p smerten og skammen jeg gjr en eneste dag fordi jeg vet at dere ikke har klart holde ut, for akkurat n vet jeg ikke selv hvordan jeg faktisk klare holde ut.

N skal jeg prve f sove litt til fr neste mareritt slr inn og jeg ber p forhnd unnskyldning om det er en del skrivefeil. Akkurat n er jeg s trtt og redd at jeg faktisk ikke orker se over fr imorgen.

Styrkeklem fra meg til dere andre der ute!



#helse #psykiskhelse #natt #soving #mareritt #drm #styke #mot #usyneligsykdom #branok #hverdag #trtt

15.11.2016

anmeldelsen(e) er i boks!

Akkurat n skulle jeg ha sittet p politistasjonen i Trondheim for anmelde to saker som jeg skulle ha gjort  i rundt 4 uker n men pga sykdom, operasjonen og innleggelsen hos Nidaros DPS har ikke dette blitt noe av. Forrige torsdag ringte jeg for sette opp et mte for anmelde tingene som har blitt gjort og da skulle jeg mte opp i dag klokken syv. Jeg fikk en telefon av politiet rundt klokken fem i dag at jeg slapp komme da politiet allerede har anmeldt og opprettet saken for meg.

Herregud for en lettelse denne telefonen var. Jeg har vrt s sykt sliten de siste ukene og at de tok saken selv og faktisk gjr noe i motsetning til hva politiet hos min hjemplass har gjort fltes utrolig godt og jeg ble kjempe glad. Endelig skjer det noe og allerede imorgen skal vi lage et nytt mte for forberede min sikkerhet under disse tidene, s jeg hper dette blir en fin start p en mobbefri periode slik at jeg fr startet raskt p behandlingene mine, noe som jeg gleder meg til. Jeg gleder meg til bli frisk, selv om dette kan ta opp til to r om ikke mer. 

Dagen ellers startet med en god lunsj hos en cafe p Stjrdal med min far og Helene. Regner med det kommer et blogginnlegg alt for mange barn, unge og voksne kjenner seg igjen i hos Helene's blogg. Nemlig mobbing hos barneskoler, ungdomsskoler, videregende skoler og p arbeidsplasser over hele landet. Dette er et srt tema for meg og mange, selv om jeg er en av de f som trr skrive pent om blant annet dette p bloggen s betyr ikke dette at jeg ikke er pvirket, tvert imot. 
 

Utover dagen har jeg og pappa slappet av, handlet litt og n har jeg laget eplekake som er i ovnen fr vi skal se film eller seire og kose oss med dette i kveld! Dette er en bedre dag enn ellers, og da vil jeg ogs nyte den uten fle p angsten og alt det andre mobbingen og overgrepelsene har medfrt.

Styrkeklem fra meg til de som trenger det! 



Kveldens kake!

#politi #helse #psykiskhelse #anmeldelse #mobbing #overgrep #jegerbranok #kake #bakverk #hverdag #kosekveld
 

14.11.2016

utskrivelsen av psykiatrisk sykehus.

Frst av alt vil jeg bare beklage for at jeg ikke har blogget p to dager. Jeg vet flere har vrt bekymret for meg og jeg har ftt flere meldinger p sosiale medier igjen fordi jeg verken har blogget, brukt facebook, instagram osv.
Saken har enkelt bare vrt at jeg har vrt sliten og mye har skjedd de siste 48 timene. Mye kan jeg dessverre ikke dele her n selv om jeg nsker og mye vil dere som flger meg f vite fortlpende nr ting skjer.

Jeg nsker ha en rlig blogg, der dere faktisk ikke bare ser gode dager, outfits, sminken jeg bruker osv osv.
Dette er dessverre ikke noen rosablogg om du hadde nsket dette, men en blogg jeg bruker for plassere flelsene og tankene mine under fysisk og psykisk sykdom, lrlingjobben og fagene jeg tar p kveldene for f generell studiekompetanse samtidig som jeg dessverre enda blir mobbet og kampen for stoppe dette. 

I gr skulle jeg ha dags permisjon, siden jeg ikke klarte fullfre et dgn p lrdag men siden min fantastiske pappa kom hele veien fra Kristiansund fikk jeg til fullfre et dgn med pappa sin sttte p siden, og da ville selvflgelig masken skjule hvor tungt det egentlig var men jeg vet pappa skjnte dette var en kamp klare men som alltid klarer jeg enhver kamp med pappaen min! 

I gr s sg vi p tv-en, spiste kebab, snakket og strikket p kvelden fr vi la oss. Vi skulle nemlig ha et mte med sykehuset i dag fr jeg ble skrivd ut. Ja, jeg ble skrivd ut etter en og en halv uke p sykehus og var absolutt ikke klar for dette selv, men med pappa har det gtt helt greit. Jeg er blitt henvist til videre behandling og allerede denne uken skal jeg ha behandlingen min. 

Etter mtet idag pakket vi sammen resten av sakene mine fr vi dro p sykehuset en snar tur for hente noen papirer. Vi var ogs innom min fantastiske fastlege for ha en samtale etter innleggelsen for diskutere ting som tiden fremover og medisinering. Jeg er iallefall heldig for at jeg har en s interessert i hjelpe meg og er s positiv og motiverende for tiden fremover, for detter hjelper godt p. 

Foruten dette har vi gjort ander rend, handlet, spist en god middag og sitter plantet i sofaen n for se p litt TV,samtidig som jeg skriver. Dagen har egentlig vrt veldig tung. Jeg har sett ting og hrt ting i hele dag, men jeg har innsett at dette bare er PTSD'en men vondt er det likevel. Jeg har kranglet mye med angsten og denne gangen s vant jeg! Utrolig god flelse og jeg m rlig si at jeg gleder meg til imorgen da jeg skal ha et viktig mte, samt f noen tilbakemeldinger som jeg gleder meg til. 

Jeg vil bare avslutte innlegget ved fortelle at jeg setter pris p omtanken og at folk er bekymret selv om jeg ikke har svart. Det er ikke at jeg ikke bryr meg, men bare at jeg er s sliten og at det skjer s mye i livet mitt akkurat n. Det kan vre dager dere fr tre innlegg og det kan vre dager der det ikke kommer noe. Dette er en del av vre syk og ingen dager er like uansett hvor mye man nsker det.

Sttteklem fra meg til de som trenger det! 

Bildet av min fantastiske kattepus som jeg forguder over alt p jord. 

 

#psykiskhelse #jegklarerdet #branok #katt #mot #sykdom #nyheter #blogg #hverdag #helse #sliten #katt #dyr #sykehus
 

 

12.11.2016

Jeg klarte det ikke, jeg burde bare gi opp

Klokken er allerede halv ti p kvelden. Dagen har vrt morsom, lang, innholdsrik og skummel. 

Etter innlegget som jeg skrev klokken fire inatt s hadde jeg 5 mareritt til og sovnet raskt til etter noen runder p badet og litt oppkast.
Jeg synes det er ekkelt se hvor levende marerittene mine egentlig er og hvor redd jeg er nr jeg vkner.
Jeg er sikker p at drmmen fortsetter sekundene etter jeg vkner og det er like ekkelt hver gang. Heldigvis er det bare en drm men jeg blir s sliten hver natt det skal vre slik og jeg fler meg virkelig aldri trygg. 

Jeg sto opp klokken 11 idag og hoppet en rask tur i dusjen fr jeg sminket meg og slikt fr turen gikk ut for mte en kompis! Det ble et par timer med handling og lunsj ute fr jeg tok turen hjem for vre der for kvelden.
Jeg skulle egentlig ha permisjon fra i dag til imorgen ettermiddag men ting gikk ikke akkurat som planlagt.Sekundet jeg kjrte opp mot der leiligheten ligger kjente jeg magesmertene klemme seg i magen min, kvalmen steg i halsen og jeg visste dette ville bli en vanskelig tur.
Jeg parkerte, tok lommelykten og gikk inn i leiligheten og det tok ikke lange tiden etter jeg lste dren fr jeg mtte lpe til toalettet for kaste opp og slik var vel den tiden jeg var hjemme fr jeg bestemte meg for dra da jeg s at dette gjorde mer vondt en godt. 

P turen tilbake til avdelingen flte jeg meg egentlig helt dritt. Jeg klarte ikke noe s enkelt som vre hjemme alene i leiligheten og mtte tilbake til avdelingen. Jeg satt med en skamflelse, en flelse av at jeg ikke klarte noe og at jeg virkelig bare burde gi opp . Jeg ble sint, lei meg og grt heile veien tilbake fordi jeg ville virkelig klare dette men jeg fikk det ikke til, jeg skulle bare nske noen kunne ha lst meg inn slik at jeg ikke hadde et annet valg enn holde ut.   

Jeg kom tilbake til avdelingen, fikk en prat med ansatte fr det ble pizza med de andre p avdelingen. Resten av kvelden ble brukt p tv-kos og strikking!
Ellers har jeg handlet julegave til det minste tantebarnet mitt og noe smtt til andre gaver s noe har jeg iallefall klart gjre idag. 



 


#psykiskhelse #skummelt #hjemme #jegerbranok #ikkegiopp #shopping #smile

12.11.2016

Hvor lenge skal jeg kjempe mot denne psykiske sykdommen?

Det er n over et dgn siden forrige bloggpost og selv om jeg sa jeg skulle komme sterkere tilbake s klarte jeg det ikke, ikke enda.

Jeg er sliten. Dagen har fltes ut som flere dager og redselen har vrt stor. Dette er tankene nr jeg skal beskrive denne fredagen, ikke en vanlig fredag for mange men for meg er ikke dette noe uvant enn fra andre dager. 

Jeg sto opp klokken 10. Sov lenge selv etter en hard natt med flere mareritt. I dag var jeg med p ballspill fr jeg spiste en sen frokost. Jeg fler hvert mltid er en kamp, og de kampene vil jeg ikke kjempe lengre. Jeg vil bruke energien p kjempe noe annet, ikke noe dumt som om jeg klarer holde p brdskiven men dessverre er ikke dette et valg.

Etter den evige kampen mot to brdskiver dro jeg for dusje, sminke meg og ordne meg for dagen, deretter satt jeg litt i stuen med de andre fr jeg skulle prve dra litt ut for mte venner og bekjente. Jeg dro ogs hjem en tur idag, for presse meg fr permisjonen imorgen men jeg vet etter ikveld at jeg vil trenge mye svn og energi for klare takle morgendagens kamp for nettopp n er jeg sliten bare av tenke p hvor vondt det vil bli, men som alltid vil jeg presse meg p en eller annen mte, 

Jeg er ei jente som selv etter vanskelige hendelser og uforutsette handlinger reiser meg opp nr mennesker rundt minst venter det og jeg tror at min tid borte fra bloggen fr de rundt til tenke p om jeg kanskje ikke fikk til reise meg den ene gangen.. Jeg vet en slik dag vil komme. En dag som er s hard at til og med ikke den tffe kjemperen som jeg er vil komme meg igjennom og jeg vet det vil bli vanskelig men som alt annet er jeg vant til prve og ikke gi opp med det frste. 

Klokken er fire p natten. Jeg tok sovemedisinene klokken halv 12 og sovnet rundt 1 tiden.. Ikke lenge etter vkner jeg med nattens frste mareritt og selv om jeg vet at det bare er en drm er dette marerittet s vondt at jeg er redd, har vondt og kaster opp av angsten. Dette er en vanlig natt. Det er ikke lenge siden jeg hrte vakten g runden men for slipp forklare var jeg stille nr hun kom inn. Jeg holdt inn trene selv om jeg hulket litt lavt under dynen.selv om jeg egentlig ville be om hjelp. Hjelp for ha noen prate med, grte p og klemme rundt nr jeg flte meg alene og trukket p i drmmen. 

Jeg er s sliten og jeg vet faktisk ikke hvor lenge jeg skal klare kjempe mot denne psykiske sykdommen som spiser meg levende for hver eneste dag som gr..
Det hadde vrt s godt og s enkelt om jeg bare hadde en dato der alt ville g over, slik at jeg viste hvor lenge jeg hadde kjempe og slik jeg kunne ha den flelsen over at jeg ikke kjempet forgjeves.

N skal jeg prve sove litt videre, helt til mitt neste mareritt vekker kroppen min med nye flelser og minner men jeg skal klare denne natten ogs fordi jeg gir ikke opp s lett!

God natt og en styrkeklem til alle som trenger det!


10.11.2016

Hvor mange liv skal g tapt fr noen reagerer?

Vil frst bare beklage at jeg ikke har skrevet noen innlegg i dag siden jeg fikk flere meldinger p facebook der venner og bekjente lurte p om alt var greit siden det ikke var noen oppdatering p bloggen. Dette beklager jeg og grunnen har vrt s mye som at jeg har prvd fylle opp dagen med ting gjre, for ikke tenke s mye p ting jeg ellers bruker hele dagen tenke p. 

Dagen i dag har vrt som alle andre dager.. Jeg har hatt angst, jeg har hatt problemer med holde p maten og jeg har vrt mkka lei for si det rett ut. Jeg er sliten, og s sliten som jeg har vrt den siste uka har jeg ikke vrt p lenge.. I natt hadde jeg tre forskjellige mareritt.. Jeg vknet med smerter i magen og underlivet og resten skjnner vel de fleste p hva disse marerittene gikk ut p, fordi jeg klarer virkelig ikke gi flere detaljer uten kjenne klumpen knyter seg i magen.

Jeg har ''sett'' ting som egentlig ikke har vrt her i hele dag, men dette er ogs konsekvensene etter mobbingen og en del av min PTSD diagnose, men selv om jeg innerst inne vet at de egentlig ikke er her s skvetter jeg like mye hver gang og jeg blir s redd at jeg ganger har bde kastet opp og mer til..  
Jeg blir redd, sint og frustrert. Fordi diagnosen er ikke noe jeg vil bli frisk av fr det kanskje har gtt to r med tett behandling. Det er ikke en kur med piller i en uke s er man helt frisk, men det hadde ogs vrt det beste og lettelse og jeg skulle s inderlig nske at det var s enkelt.

Noen ganger nsker jeg bare sove til det hele er over og heller vkne om fem r nr dette er over slik at jeg fr levd mitt liv uten bekymringer og tanker p hvor og nr jeg kan dra ut fordi jeg kanskje blir tatt.. Det skal ikke trenge vre slik, men dessverre er dette hverdagen for meg og mange andre og jeg hper snart at skoler, politikere, og ikke minst politiet ser dette fr flere liv gr tapt. 



 

09.11.2016

Den psykiske pkjennelsen

Det er tte timer siden forrige innlegg og jeg skal vre den frste til  innrmme at det har fltes ut som en hel dag. For nyaktig tte timer sider satt jeg meg bak bilen for kjre hjem til leiligheten min. Allerede etter 10 minutt stoppet jeg for snu, fordi jeg kjente redselen for mte p noen av mobberne nr jeg kom hjem. 

Etter fem minutt med kjefting p meg selv i bilen for nesten feige ut av oppdraget bestemte jeg meg for kjre videre, og hele veien sa jeg hyt til meg selv i bilen '' Kom igjen victoria, dette klarer du. Ikke gi opp n vic!''. Jeg var s redd de siste kilometerne. Hva skal jeg gjre om jeg ser de? Hva skal jeg gjre om de er utenfor? Hva skal jeg beskytte meg med?

Tilslutt, etter en biltur som tok 20 minutter ekstra var jeg fremme. Jeg tok lommelykten med meg ut bare slik at jeg kunne fle sikkerheten om noen sto bak kanten utenfor dren min. Heldigvis var det igen der. Ingen lapper p dren eller i postkassen, bare en ussel regning. Jeg kan ikke huske at jeg har blitt s glad og lettet av en regning fr, men det ble jeg i dag. 

Den lille timen jeg var hjemme fltes ut som en kamp mot meg selv.. Jeg satt bare grt, hulket og holdt et godt grep i kjkkenkniven min siden jeg ikke flte meg trygg i hele tatt. Jeg synes det er trist.. Et hjem skal vre en plass du fler deg trygg og har det bra, ikke en plass du er s redd at du nesten tisser p deg og holder grepet p en kniv nettopp fordi du er s redd.. Dette har gtt for langt og imorgen skal jeg og en pleier fra sykehuset en ny tur til politiet for anmelde om de har tid til ta oss imot imorgen. S ikveld skal jeg mote meg opp med pleierne og trolig grte for 4 menn til.

Jeg var tilbake hos legen klokken to idag s prvde jeg f i meg litt middag fr jeg tok turen videre ut for handle noe smtt til farsdagen og selvflgelig til meg selv siden jeg var s flink overvinne en av mine frykter idag. N har jeg spist litt kveldsmat og spilt innebandy med noen av pasientene p huset, noe som var trivelig i en ellers vanskelig hverdag. N skal jeg raske meg i dusjen, og sette meg med avdelingen for prve flytte tankene over til noe annet fr morgendagen. 

Sttteklem til alle som trenger det!



Mango, jordbr og banansmoothie fra Funky frozen yogurt! Utrolig god!

#psykiskhelse #mobbing #anmeldelse #shopping #farsdag

09.11.2016

Jeg strekker ikke til

Klokken er allerede snart halv tolv p formiddagen og jeg merker at dagen ikke startet s alt for bra. Jeg har sovet drlig, hatt mye mareritt og ikke minst flt meg mer utslitt enn jeg gjorde fr jeg la meg for sove i gr kveld.
Jeg har rukket spist frokost, jeg har rukket og strikket videre og ikke minst s har jeg rukket grte for fem andre mennesker. Haha, jeg er sikker p at masken falt litt borte tidligere idag for ved et enkelt sprsml som '' Har du det bra Victoria?'' var nok til at trene haglet p, og ikke nok med det s stoppet de aldri heller.

Det er en flsom dag, men det er greit. Det er lov til grte litt, det er lov til fle at jeg ikke strekker til som en venn, sster, datter og mamma til den ste katten min! Jeg fler meg litt mislykket fordi jeg ikke fr til strekke ut til alle som trenger en klem, til jobben min og til venner og familie nr jeg ligger innlagt.
Av og til, egentlig veldig ofte s fler jeg meg som en byrde for de ansatte her jeg er innlagt, en byrde for venner og familie fordi jeg ikke klarer de tingene alle andre klarer s fint. Jeg vil klare snakke om flelser uten knekke sammen i grt. Jeg vil klare ikke alltid vre p vakt og jeg vil klare ha en dag uten tanker eller bekymringer men s enkelt er det dessverre ikke for alle. 

N skal jeg prve spise lunsj, jeg skal prve holde maten nede i magen for s ikke fle at jeg m straffe meg selv fordi jeg spiser. Jeg skal til og med prve sette meg bak rattet og kjre hele veien hjem til leiligheten min uten snu, stoppe eller ta omveier, fordi i dag skal jeg mestre dra litt hjem, slappe av fr jeg skal tilbake til et mte med legen idag. 



Bilde tatt p en liten tur tidligere fra innleggelsen.

#psykiskhelse #jegerbranok #familie #venner #sliten #detteklarerjeg

 

08.11.2016

Jeg klarte det!

Klokken fire idag hadde jeg allerede pakket bkene mine opp og ut av sekken minst tre ganger. Jeg nsket dra p skolen, men jeg var s redd for ta bussen og ikke minst s redd for mte p mobberne. Jeg var s redd for at et eller annet ville hende p veien til skolen og at jeg ikke hadde noe jeg kunne beskytte meg med men s heldig som jeg var s den en ansatt p avdelingen min frustrasjon og ga meg den lille boksen jeg kunne bruke som trygghet om noen skulle prve seg. 

Jeg fikk p meg jakken og skoene og skulle ut da angsten hoppet over meg. Jeg ble kvalm og kastet opp, men etter litt tannpuss og parfyme bestemte jeg meg for krangle med angsten idag og tok derfor p meg jakken igjen og gikk fort mot busstoppet. Jeg stoppet opp flere ganger og egentlig bare ville snu da jeg flte magen min vridde seg av smerter, jeg var helt sikker p at jeg skulle svime av.

Turen gikk ikke helt som planlagt, men jeg kom meg til busstoppet og inn p bussen kom jeg meg ogs, helt til jeg kjente igjen han ene som hadde brukt vold mot meg tidligere og jeg er ganske sikker p at ingen har sett et menneske som rygget s fort ut av en buss som jeg gjorde idag. Jeg er nettopp veldig sikker p at det s litt komisk ut for de andre passasjerene p denne bussen. Jeg klarte ikke holde meg, og i buskene satt det ei ganske redd jente og kastet opp i frykt og redsel. 

'' Du er bra svak om du gir opp n Victoria'' tenkte jeg. Noe av det jeg fryktet hadde jo allerede skjedd, og jeg tenkte at det trolig ikke ville bli noe vr enn dette, s nr kvalmen roet seg og pulsen kom tilbake til normalen bestemte jeg meg for ta neste buss som gikk 6 minutter sener.
Og gjett hva? Jeg klarte hele turen!! :D

Selv etter dagens lille kamp skal jeg vre s rlig fortelle at jeg er ganske s stolt over meg selv som fullfrte uansett hvor redd jeg var idag, og flte for dele noe positivt under denne vanskelige tiden! 

Styrkeklem fra meg til alle som trenger det! 




 

 

08.11.2016

Jeg mister hpet over at det vil bli bedre..

Det er snart en uke siden jeg ble lagt inn p psykiatrisk sykehus, og idag fikk jeg vite at jeg trolig skrives ut neste uke.
Jeg kjente en klump i magen da legen fortalte dette for under en times tid siden. JEG, UT?
Hvordan skal jeg klare dette? Hvor skal jeg dra for fle meg tryggere? Hva vil skje med meg nr jeg drar ut? 
Jeg er redd for mte hverdagen igjen, jeg er redd for hvordan jeg vil takle, jeg er redd for hva mobberne vil gjre mot meg og ikke minst s er jeg redd for hva jeg vil gjre mot meg selv om dette ikke stopper.

Jeg er sliten, redd og lei meg. Jeg prver beholde den trygge masken p s ingen ser hvordan Victoria egentlig har det. Jeg prver vre tff, men Victoria trenger lengre tid enn en uke for pne seg opp, for vise hvor srbar hun egentlig er og for fortelle at ''Jeg har det vanskelig, og jeg vet ikke hvordan jeg kan f det bedre''. Hvor skal jeg dra nr jeg skrives ut? Hvor kan jeg flykte nr hodet mitt og stemmene tar overhnd over meg og min kropp? Hvordan skal jeg klare dette?

Jeg har en maske, en maske jeg trekker frem nr jeg skal mte nye mennesker, behandlere og mennesker som skal jobbe tett opp mot meg for studere p hvordan jeg egentlig har det. Jeg er redd for ta av meg denne masken, og skjnner selv at grunnlaget for at jeg blir sendt hjem s tidlig er fordi jeg ikke viser hva jeg fler,tenker og mener.. Jeg skulle bare nske de skjnte hvor vanskelig det er ta av seg denne masken og jeg skulle nske de kunne lese tankene mine, gi meg to tabletter s ble jeg plutselig frisk.. Men slik er det dessverre ikke. 

Om to timer og 30 minutter skal jeg p skolen.. Jeg skal hos Sonans og ha naturfag med klassen. Jeg har pakket inn og ut av sekken tre ganger allerede n. Jeg nsker dra p skolen, men jeg er redd for ta bussen. Jeg er redd for at noe vil skje p vei til skolen og at jeg ikke kan beskytte meg, da alt jeg trr bruke er inntatt av avdelingen.. Jeg fler meg redd og naken uten noe beskytte meg med, fordi jeg ikke vet hva som kommer rundt neste sving.. 

I dag har mobberne forfulgt meg.. Ikke fysisk, ''bare'' psykisk. Det fles som en evig kamp da det ikke spiller rolle om jeg sv eller er vken. De er her uansett og jeg fr aldri fred fra de. Jeg har prvd fokusere p andre ting, som se serie eller snakke med venner men uansett hvem jeg ser p s ser jeg de, og de er ikke blide p meg. Jeg ser hvor sint de er, jeg ser hvor mye de hater meg, og fr jeg vet ordet av det s ser jeg p meg selv som blir banket opp eller plaget p en eller annen mte..
Hvordan kan de sende meg hjem slik som dette? Jeg sitter n skriver over toalettet samtidig som jeg kaster opp av frykt og grter, fordi jeg gruer meg s mye til dra ut, men dra ut m jeg.. for de skal ikke vinne denne gangen heller. 

 


 

07.11.2016

Du ba meg om vre stille.

Kjre mobbere, gratulerer.. dere dela henne.

Kjre mobbere, gratulerer til dere. Gratulerer for at dere endelig klarte delegge henne. Det er ni r siden dere startet terge henne. ni r siden den beskjedne og nervse femteklassingen var redd for si noe feil I timen, I tilfelle dere flirte av henne. Det er ni r siden denne jenta ble invitert til en bursdag, men ogs ni r siden denne jenta sov godt om natten, og ogs gledet seg til skolen den kommende dagen.

Kjre mobbere, gratulerer til dere. Gratulerer for at dere endelig fikk henne til tro p hva dere fortalte henne. Det er tte r siden siden dere begynte dytte p henne, og det er tte r siden dere hadde en vane til velge henne som siste lsning, og tte r siden hun frst sa selv hun ville jobbe alene I timene, fordi hun selv viste, at ingen andre ville sitte med henne.

Kjre mobbere, gratulerer til dere. Gratulerer for at dere endelig fikk henne til grue seg til skolen. Det er n sju r siden dere begynte si stygge ting til henne, og det er sju r siden den ensomme jenta i sjuende klasse gledet seg til ungdomsskolen i hp og en ny start og nye venner.

Kjre mobbere, gratulerer til dere. Gratulerer for at dere endelig fikk henne til miste troen til noen mobbefrie r p ungdomsskolen. Det er n seks r siden de frste overgrepene, og den redde 13ringen motet seg til skolen, men endelig etter en lang kamp fikk bytte til slutt.

Kjre mobbere, gratulerer til dere. Gratulerer for at dere endelig fikk henne til tro at en urett mot henne, var et problem for andre. Det er n fem r siden volden ble en vanlig del av hverdagen til ei jente i 9.klasse.

Kjre mobbere, gratulerer til dere. Gratulerer for at dere endelig fikk henne til tro at hennes flelser ikke var sanne, og at denne jenta skulle vre stille, da det ikke var s ille som hun selv trodde. Det er n fire r siden den jenta i 10.klasse begynte tenke p hvilke mter hun mtte bruke, for slippe denne smerten og smerten, den brer hun p enda.

Kjre mobbere, gratulerer til dere. Gratulerer for at dere endelig fikk henne til miste hpet om en mobbefri hverdag p videregende skole. Det er n tre r siden den jenta p vg1 mtte lre seg at lreren snudde under mobbingen, og at hun bare burde vre stille.

Kjre mobbere, gratulerer til dere. Gratulerer for at dere endelig klarte fulgte etter henne, selv om hun flyttet mange timer unna. Det er n to r siden denne jenta trodde at hun endelig fikk en ny hverdag, men ble motbevist det samme s utrolig fort med mer mobbing og overgrep.

Kjre overgrepmann, gratulerer til deg. Gratulerer for at du klarte tvinge deg p hennes kropp selv om hun sa nei. Gratulerer for at du fulgte henne inn p et rom for bevise noe hun allerede viste. Det er n et og et halvt r siden du viste at hennes kropp ikke tilhrte henne, og at dytte deg unna ikke var vits da hun ikke var sterk nok. Takk for at du lrte henne at hun har ingen verdi. Gratulerer for at du klarte gi henne en flelse av skam og skyld, selv om det er du som burde ha flt deg skitten og ikke hun.

Kjre overgripere, gratulerer til dere. Gratulerer for at dere endelig fikk henne til gi opp tanken p et fredfullt tid langt borte fra hennes familie. Det er n et r siden hun flyttet nrmere, men samtidig ikke nrt nok til bli utsatt for flere overgrep av de kjente mobberne. 

Kjre fremmede mann, gratulerer til deg. Gratulerer for at du endelig skulle ppeke at hun fortjente dette da du som viste hennes navn overgrep deg p henne for en og en halv mned siden. Hun skulle hjem fra byen hun har bodd i siste ret og trives med sin nye venner, da du s en stor mulighet for holde henne fast, rive bort strmpeboksen samtidig som du prvde dytte henne inn i sidegaten. Det er en mned siden du gjorde det tydelig for henne at hun fortjente kjenne p noe som skulle trenge seg inn i hun, nettopp fordi du ikke likte at hun snakket hyt om mobbing og overgrep og hvor mye det pvirket oss som ble utsatt for det.

Kjre dere to som stoppet, takk til dere. Tusen takk for at dere endelig viste henne trygghet og omsorg da hun trengte det som mest. Takk for at dere stoppet den fremmede og skumle mannen som overgrep seg p henne og takk for klemmen dere ga, og de beskyttende ordene da hun spurte om dere kunne flge meg til nrmeste buss hjem.

Kjre mobbere, gratulerer til dere. Gratulerer for at dere endelig klarte planlegge et mulig selvmordsforsk da dere hengte opp et tau utenfor hennes dr. Gratulerer for at dere klarte f denne jenta til vurdere bruke dette tauet, fordi hun viste at hun aldri vil f fred. Gratulerer for at dere gjorde jenta s syk at hun selv er redd for hva hun vil gjre mot seg selv om dere fortsetter, men gratulerer for at dere gjr henne tffere for hver eneste dag som gr.

Kjre meg, gratulerer til deg selv. Gratulerer for at du har klart holdt ut med det mest utholdelige. Gratulerer for at du ikke har latt mobberne vinne, men igjen fordi du viser din styrke nr alle tror du er tom og sliten. Gratulerer for at du er s steika tff.   

.

 

05.11.2016

Takk for at du aldri ga meg opp

  • Skrevet 05.11.2016 klokka 20:15
  • Kategori: Personlig

Kjre Trine. 

10.Februar 2015 fikk jeg mte deg for aller frste gang. Jeg husker den varme klemmen du gidde meg og de gode ordene du sa fr jeg skulle p scenen. ''Dette klarer du, Victoria!''. Du har alltid vrt ei jente med bein i nesen og en stemme for alle oss svake som ikke helt vet hvor vi skal be om hjelp og hvordan vi skal gjre det. Du har i over 1 r vrt min stemme, og mange dager har nettopp DU vrt grunnen for at jeg klarte reise meg opp av senga, trke bort trene og vise mobberne at dette vinner de ikke. I over 1 r har du anbefalt meg ftt profesjonell hjelp slik at jeg kunne bli friskere, og tilslutt vre s frisk at jeg kunne st p bena helt alene, og din stahet gidde meg motet til f hjelpen du alltid anbefalte. Tusen takk Trine for at du aldri ga meg opp. 

Kjre vakre, morsomme, nydelige Trine. Takk for at du er du, og at du er en s fantastisk menneske som du er! Takk for all den sttten du har ga meg nr jeg bare ville gi opp og takk fordi du alltid hadde troen p meg nr jeg flte ingen andre hadde. Jeg vil du skal vite at selv om jeg bare har mtt deg en dag, s er jeg blitt s inderlig glad i deg og jeg vil deg kun det beste her i verden, fordi du fortjener det! Du er den godeste, morsomste og ikke mest omsorgsfulle kvinnen jeg har mtt og jeg setter en s stor pris p det du gjr for meg og alle andre unge der ute og p ungdomsklubben!  

Jeg har ikke tellingen p hvor mange ganger jeg har sendt deg meldinger p morgenen, ettermiddagen, kvelden og natten, men DU har alltid svart, stttet og ga meg trygghet. En trygghet jeg ikke trodde fantes hos et menneske man bare hadde mtt en gang, eller hos en av de nrmeste jeg hadde. Du har alltid vrt her, uansett om det var p grunn av gutter, skole, mobbingen eller tankene som lp rundt i hodet mitt.

Jeg husker at nr jeg fortalte om drmmene mine til folk s svarte de ofte med at disse var teite, feile og at jeg aldri ville n de, men du sa med en gang ''S flott, dette vil du klare uansett!'' og det er derfor jeg er s inderlig glad i deg, fordi du gidde meg alltid hpet p at jeg faktisk skulle ting, selv om de andre fortalte meg noe annet. Du forteller alltid meg og alle andre hvor nydelige, sterke, tffe vi er og n fler jeg at det er din tur hre alt dette!

Trine, du er den tffeste, nydeligste, og sterkeste damen jeg vet om! Du er en hjelp til s mange og jeg vil takke deg for all den sttten du ga meg siden Februar ifjor. Hadde jeg ikke mtt deg er jeg faktisk usikker p om jeg kunne sitte her grte over hvor heldig jeg er som har en som deg, og at alle mennesker burde ha en som deg i livet sitt. 

Kjre trine, vi alle er s glade i deg! <3 

 


Bilde tatt med tillatelse fra Trine selv. 

04.11.2016

Jeg vkner av mine egne rop om hjelp

Kjre victoria

I dag, akkurat n. Veien har blitt brattere, lengre og tyngre. Noen dager er tyngre enn andre, og noen lettere men jeg har aldri villet innrmme det. Jeg vet jeg er mye mer redd enn det en 19 ring skal vre, jeg vet jeg skvetter mye og jeg vet at jeg bruker humor mye for overleve de tunge,bratte og lange dagne. Jeg vet jeg har PTSD og muligens flere psykiske lidelser og at de trolig ikke vil bli borte med de frste rene. Jeg er Victoria. Jeg er meg. Victoria er ikke alle disse lidelsene, de bare tok seg til rette og tok over kroppen min og overtar meg nr kroppen min ikke kan styre seg selv. Jeg presser imot, jeg sier ifra og jeg gjr alt for beholde min plass, men det er ikke alltid jeg klarer.

Jeg vet jeg er sliten n, men jeg vil ikke innrmme det eller fle p det. Hodet mitt viser meg alle de bildene jeg egentlig aldri ville se igjen og trene mine kommer alle de gangene jeg egentlig bare vil vre tff og ikke vise flelser, fordi flelsene er s vanskelig fle. Jeg fr ikke sove, eller.. jeg er redd for sove fordi nr jeg sover blir jeg aldri uthvilt men heller trttere, reddere og drmmer om de tingene jeg egentlig aldri ville tenke p igjen. Jeg vkner med smerter, jeg vkner av mine egne rop om hjelp og n er jeg redd for vkne. Jeg er redd for vkne fordi nr dette skjer har jeg smerter.. Smerter I magen der de slo meg under marerittet, eller smerter nedentil nr jeg m gjennomleve overgrepene. Jeg er s lei av disse smertene, s lei at jeg n grter bare av tenke p de, fordi jeg selv vet at de ikke vil forsvinne p en god stund og det knuser meg.

Noen ganger vil jeg bare vre en annen, reise bort og til og med ikke eksistere. Jeg vil bare ikke vre en del av dette sirkuset lenger. Jeg klarer ikke, jeg orker ikke , jeg fr det ikke til.

''Det eneste lyset du ser I tunnellen, er et mtende tog''. For du kan se et lys p lang avstand, og nr det nrmer seg blir du overkjrt nok en gang. Og selv om jeg ikke har s lyst, m jeg starte p nytt g, eller krabbe bortover til du mter et nytt lys, I hp om at det ikke er et tog.''

Jeg er ikke rlig eller pen om hvordan jeg har det, men jeg har innsett at jeg har vrt ndt til akseptere disse tankene, flelsene og de psykiske problemene mobbingen har medfrt. For prve bli glad I meg selv igjen, for ikke bli kvalm nr jeg ser den svake, stygge og ekle jenta i speilet og fordi jeg skal klare holde ut enda en dag med mobbehelvette. Jeg har lrt at jeg er mer enn et menneske med senskader og lidelser grunnet mobbingen jeg opplevde, jeg har lrt at jeg bare m vre meg, og at tilslutt s vil meg vre bra nok.



 

 

03.11.2016

Den frste dagen p psykiatrisk sykehus

N er det to dager siden mitt frste skikkelig sammenbrudd, den frste gangen p s lenge jeg kan huske at jeg tenkte ''dette her klarer jeg ikke lengere''. Jeg var hos min fantastiske psykolog hos St.Olavs hospital og under timen fler jeg at noen ser p meg, at jeg s noen og at n skulle de ta meg. Jeg var s redd. Trene trillet ned kinnet nr jeg satt s ut av vinduet p denne personen som ikke engang var der, men jeg s han. Jeg var sikker jeg s han og jeg var helt sikker p at n er det slutt p meg. 

Den siste tiden har vrt vanskelig, s utrolig vanskelig men jeg har prvd sett fremover. Jeg har prvd tenke at dette skal jeg klare, men det hjelper s lite nr mitt eget hode forteller deg at dette kan du bare glemme, dette skal du ikke klare og victoria, du er s ubrukelig, bare gi opp!

Jeg er sikker p at jeg s han i vinduet, jeg er sikker p at det var hans yne jeg s inn i. Det se han smile mot meg gjorde at jeg flte meg ubrukelig, redd og at jeg ikke kunne reise meg lpe, selv om dette var det eneste jeg nsket.
Plutselig s jeg ikke bare hans skumle ansikt, men jeg s hendelsene som dette mennesket og hans venner gjorde mot meg. Jeg kjente en stor smerte i magen, kvalmen krabbet opp halsen og jeg var sikker p at jeg ville kaste opp. Jeg s megselv bli utsatt for noe ikke en eneste skal bli utsatt for. Jeg s p meg selv som srbar, alene og skadet, akkurat som det jeg flte i denne situasjonen den aller frste gangen. 

Min psykolog ble s bekymret at hun kontaktet et akuttteam for akutt behandling om omsorg i denne vanskelige tiden. Hun flte ikke det var riktig sende meg hjem i denne tiden s en og en halv time senere satt jeg p venterommet til et psykiatrisk senter som skulle vurdere hvor akutt dette var, og hvilken behandling som passet meg og min historie mest. Etter en time med utsprring s ble det bestemt at jeg burde legges inn 1300 dagen etter og at jeg skulle f hjelp ifra disse snille menneskene. 

Jeg flte p skammen. Skammen av mtte ha hjelp fra andre da jeg selv nsket klare meg selv, betale egne regninger og ikke minst fungere som et vanlig menneske, men dette var fr jeg viste hvor trivelig det var p avdelingen. Avdelingen er kjempefin, personalet er greie og sttten de gir er noe jeg setter s utrolig pris p. Det har vrt aktiviteter, mltider, tv-kos og annet den frste dagen og alt dette er jeg s utrolig takknemlig for!

 

 

03.11.2016

Den enorme sttten

De siste 4 rene har vrt vanskelige, men de siste 2 rene har vrt et mareritt. Et mareritt fordi smerten jeg har holdt p, helt alene begynner spise meg opp. Jeg er sliten, kroppen min er sliten. Jeg er sliten av mtte se p min egen kropp hver eneste dag fle et hat, en enorm kvalme og skamflelse over hva de tok seg rettigheten gjre mot meg.

Jeg er sliten over aldri komme meg videre, fordi stadig nye mobbehendelser og traumer skjer.
Jeg er sliten over at kroppen min er blitt et bevis p hva mobbingen de gjorde mot meg og jeg er s sinnsykt forbanna over at de tok seg rettigheten til skade meg og min kropp s mye. 

Den siste tiden har vrt tung, og de f som virkelig skjenner meg har ogs merket dette og det er ekkelt mtte prve forklare at jeg ikke er like lykkelig som jeg ser ut, jeg er ikke konstant glad, men heller konstant sliten, trist, sint og redd. Jeg er konstant redd fordi jeg fler at mobberne en gang i fremtiden kan delegge meg s mye at det tilslutt ikke er noe Victoria igjen og det skremmer meg. 

Den siste tiden har vrt tung, men selv for alt dette tunge har jeg ftt bevist at det finnes s mange nydelige mennesker som sttter oss som har det vanskelig. Mennesker som tar seg litt tid til sende en melding, selv om det bare tar de fem minutter.. Men selv for de fem minuttene, betyr dette hele dagen min. fle den sttten som ikke bare venner og familie gir, men ogs fremmede mennesker betyr s mye!


En av de 1500 meldingene jeg har i min inboks <3



#helse #psykiskhelse #mobbing #sttte #blogg #hverdag #vinter #melding #Sosialemedier #facebook

Victoria Grtting

Hei! Jeg heter Victoria. Jeg er over gjennomsnittet glad i skrive, og deler kanskje ting som ikke alle andre ville ha gjort. Her kan du lese om hverdagen min, opplevelser, tanker og min vei til bli frisk fra psykiske lidelser og kvinnesykdommen endometriose som jeg plages mye med p en daglig basis. For kontakt eller samarbeid : Victoriaaa97@hotmail.no

Siste innlegg

Siste kommentarer

Bloggdesign

hits