31.01.2017

Kjære legevakt, vi må ta en prat.

Jeg sitter her frustrert. Frustrert over enkelte mennesker i helsetjenesten som virkelig ikke burde jobbet der i hele tatt. Kjære legevakt, vi må ta en prat. Dere er '' fastlegen '', bare etter fastlegen selv stenger dørene på legesenteret. Dere møter på alt og alle hver dag, men vi ? Vi møter gjerne dere samme hver eneste gang.

Jeg ringer ikke legevakten og gråter av smerter fordi jeg synes det er morsomt, fordi jeg elsker å bruke tiden deres eller fordi jeg ønsker oppmerksomhet.
Jeg ringer dere i håp om hjelp, forståelse og omsorg. Fra det sekundet noen svarer telefonen og til jeg er ut av dørene forventer jeg faktisk de tingene.
Jeg forventer å bli behandlet med respekt, verdighet og forståelse. Akkurat som den pasienten du aldri har sett før eller er lei av.  

I de siste månedene har jeg vegret meg, nektet og tviholdt på håpet at smertetoppene vil gå over selv, at jeg ikke trenger å bi hentet av ambulansen eller drosjen for å komme meg til dere. Jeg har gruet meg så mye til å møte dere, at jeg faktisk trur at angsten i meg gjorde smertene verre, Jeg nekter ofte å dra til legevakten fordi jeg er redd for hvilken sykepleier eller lege som skal komme med et negativt ord eller ingen forståelse.
Jeg gruer meg til den neste legen eller annet helsepersonell som spør '' Er det ikke bare psykisk?'' eller '' Det er jo bare menstruasjonssmerter''. Jeg gruer meg til å komme rundt kanten og til skranken fordi de siste tilfellene har de samme kvinnene, på samme måte brast ut i latter, skygger seg for meg og ler litt mer. 

Er jeg så morsom for dere? Er smerten min og sykdommen min så mye å le av? Dette lurer jeg på når jeg ligger i sengen med tårer rennende ned kinnet og kroppen min som vrenger seg fra side til side. Jeg angrer nesten alltid at jeg dro til dere, og klandrer meg selv som ikke holdt ut  smertene i min kropp. Jeg føler meg liten, verdiløs og skulle ønske jeg bare kunne dyttet meg selv gjennom madrassen slik at jeg slipper å skjemmes over sykdommen jeg ikke kan bestemme over. 



Bildet etter innleggelsen.
Skal sies jeg så værre ut på legevakt, men enda lyver jeg, er der for smertestillende og har ikke vondt?

 

#helse #psykiskhelse #lege #legevakt #sykepleier #sykehus #innleggelse #blogg #hverdag #smerter #morfin #smertestillende

 

 

 


 

31.01.2017

Late breakfast

Klokken er halv et og jeg har akkurat spist litt frokost. Jeg sto opp veldig sent i dag da jeg ikke fikk sove før i fem tiden imorrest pga smertene i magen. Jeg prøvde derfor å slappe av og sove litt mellom slagene så lenge som det kunne la seg gjøre og derfor ble frokosten skyvd litt på.og fokuset ble mer på å slappe av. Kroppen trenger noen ganger litt mer hvile, spesielt når man er syk og det merker jeg en del av.

Jeg har også bestilt en legetime og en tannlegetime til torsdag slik at jeg får fulgt med hvordan ting går. Jeg har ikke fokusert så godt på tennene mine når jeg har vært syk og med sykdom, oppkast og det lille som er igjen av spiseproblemene tenkte jeg at jeg virkelig burde ta en stor sjekk så dette skjer allerede på torsdag morgen. Jeg gleder meg litt for å fikse tennene men gruer meg til å få se hva et år med sykdom har gjort. 

Nå skal jeg ordne meg litt før jeg skal prøve å sykle opp til apoteket for å hente ut noe mer morfinplaster for neste måned. Vi får se hvor lang tid det kan ta, men jeg håper virkelig ikke jeg svimer av denne gangen, iallefall ikke like mye.

 

 

 

// Innlegget ble postet senere pga problemer med internettet // 
 

#helse #psykiskhelse #søvn #mareritt #sliten #energi #frokost #breakfast #tea #blogg #hverdag



 



 

30.01.2017

Svar på spørsmålsrunden ¤ Sykdommen, kjærlighetslivet, fortiden og fremtiden.

Da har jeg fått en del spørsmål i kommentarfeltet, på facebook, epost og snapchat. Det er en del like spørsmål og en del forskjellig og jeg skal prøve å svare på det meste i dette innlegget. Det er ikke alle spørsmål jeg velger å svare på fordi jeg som alle andre mennesker ikke ønsker å dele absolutt alt om meg til alle andre, og det håper jeg de som har sendt spørsmålene og de som lurer på forstår.

Takk for så mange fine spørsmål og at dere ønsker å bli kjent med meg, det setter jeg pris på!

Hvordan har livet ditt vært etter all mobbingen? Med å få venner, være sosial, evt. angst osv 
Livet etter mobbingen har igrunn vært veldig tøft. Jeg har fått en del konsekvenser som jeg må bære resten av livet, men samtidig har jeg også lært mye og blitt sterkere på andre måter som følge av det å leve med mobbing. Jeg har blitt en sterkere person og det skal mye til for å knekke med med negative ord eller handlinger, men samtidig har jeg blitt en mester i å trekke meg unna mennesker om de blir for nær meg eller at jeg blir redd for å bli såret og forlatt.  
Mobbingen har også gitt problemer med å være sosial og gitt meg en del angst som følger. Jeg får lett venner, men problemet mitt er når det blir personlig eller for gode venner. Jeg er redd for å møte på mobbere og ikke minst negative og vonde hendelser.
 


Din største drøm?
Min største drøm i skrivende stund er å bli frisk, eller symptomfri. Jeg vil slippe å bruke morfin og andre sterke smertestillende daglig. Jeg vil komme meg tilbake på jobb for å faktisk jobbe fulltid og ha et ''vanlig'' liv igjen. Dette er den største drømmen jeg har for øyeblikket. 

Hvis du kunne endret på en ting i samfunnet - hva ville det ha vært?
Om jeg kunne ha endret på en ting i samfunnet hadde det vært at mennesker ikke hadde samvittigheten til å gjøre vonde handlinger.
Det hadde vært så fint med et samfunn, et land og en verden uten negativitet, mobbing, overgrep, drap og krig.
Se for deg hvor godt å trygt det kunne ha blitt.

Har du kjæreste? Hvorfor ser vi aldri bilder eller navn av han? 
Ja, jeg har en kjæreste. Han heter Bendik og er virkelig den beste kjæresten jeg kan tenke meg. 
Grunnen at jeg ikke har skrevet navn eller lagt ut bilder er fordi at forholdet er nytt, og fordi at han ikke skal trenge å føle at han må være på bloggen fordi det er virkelig ikke noe han trenger å stille opp for. Han er den mest støttende, omtenksomme om morsomme mennesket jeg vet om, og han kommer på bloggen om han selv synes det er greit. 

Hvilke serier liker du?
Jeg kan se på det meste, men jeg foretrekker krim serier, dokumentarer og serier med leger og drama. 
Mine topp tre serier er : 
¤ Grey's Anatomy 
¤ House 
¤  Elementary

Du og missi - hvordan fant dere hverandre?
Jeg fant Missi hos en annonse på finn.no. Jeg hadde tenkt på å skaffe meg en katt og vurderte i de første periodene det å være fostermor for forskjellige katter men problemet er at jeg ville ha endt opp med tyve av de, og jeg bestemte meg derfor for å se litt rundt omkring. Jeg falt for bildene av Missi med en gang og ikke mange dagene etter så hentet jeg henne. 



Har du en dagbok?
Nei, jeg har ikke en direkte dagbok.
Jeg bruker deretter bloggen som en plattform hvor jeg kan skrive hva jeg føler og tenker.
Det er den plassen hvor jeg kan fortelle akkurat hvordan jeg har det, uten at noe skal avbryte meg eller snu om på ordene mine.
Dette er viktig for meg, og bloggen hjelper veldig på dette. 

Når var det først du fikk denne sykdommen og hvordan opplevde du å få den?
Jeg fikk påvist sykdommen etter en lapraskopi 20.Oktober 2016. Når de åpnet meg opp og så rundt omkring i magen og rundt livmor og eggstokkene fant de endometriose samtidig som de fant sammenvoksninger på den ene eggstokken. De er enda usikre på om dette er ene og alene grunne til smertene men akkurat nå ser det ut som at det er endometriosen og det '' muskulaturiske '' problemet som gjør at jeg har mye smerter. 

Når du ikke har vondt, de få gangene, hva gjør du da?
Når jeg ikke har supervondt pleier jeg å prøve å bruke den tiden med venner, familie og de rundt meg. Jeg prøver å sove og slappe av mest mulig når smertene er lave da jeg virkelig merker kvaliteten på søvnen når jeg har lite smerter er mye bedre enn når de er moderate. Jeg prøver også å gå en tur ut, være fysisk aktiv og kanskje finne på litt mer spennende og morsomme ting enn jeg gjør på en daglig basis, men veldig ofte baker jeg. Jeg baker fordi det er kjekt, men også der jeg slipper å tenke så mye på de tingene jeg ellers tenker mye på.




Hender det noen gang at du angrer på de valgene du har tatt i livet?
Selvfølgelig har jeg gjort små eller større ting jeg har villet angret på senere i livet. Jeg tror at alle gjør små eller større feil og at ingen er feilfri. Jeg er selvfølgelig ikke feilfri selv, men hadde jeg 

Favorittfargen?
Favorittfargen min er babyrosa og krem hvit. 

Favorittbok?
Jeg leser igrunn ikke så mange bøker da jeg virkelig har problemer med å konsentrere meg, men boken jeg virkelig leser på nytt og på nytt er : 
Tiden etterpå - Historier posttraumatisk stress.

Boken setter mye i perspektiv for meg, og når jeg selv har diagnosen så hjelper denne boken meg mye på de verste dagene. 




Noe du ønsker du skal få gjort i løpet av livet?
Jeg håper jeg får oppleve det å få to velskapte barn, en snill mann og et fantastisk forhold til han.
Jeg håper også jeg får reist litt rundt og oppleve mye som jeg kan ta meg videre i livet, enten som kunnskap eller minner. 

Skal du ha flere dyr en Missi?
Jeg er en dyreperson. Jeg elsker dyr og mener de er med å gjør livet komplett på mange gode måter.
Jeg håper på å få en katt til senere, og kanskje en labrador eller to om en god stund. 

#helse #psykiskhelse #spørsmålsrunde #spørsmål #Mobbing #overgrep #sykdom #fortid #fremtid #katt #hund #dyr #kjæreste #venner #familie #forhold #blogg #hverdag #farger #bok #bøker #serier
 

30.01.2017

Jeg er redd for å sove.

Klokken er halv fem og jeg ligger på sofaen. Jeg ligger på sofaen med magesmerter, men ikke minst et tungt hode. Jeg er redd for å legge meg å sove. Jeg er redd for det marerittet som jeg vil møte på i natt, og jeg er redd for hvilken kroppslig reaksjon jeg vil få når jeg våkner. Jeg tror jeg skal bli vant til det. Vant til de forferdelige drømmene om de gangene jeg ble slått,spyttet på og truet på livet. Jeg trodde jeg skulle bli vant til den ene hendelsen jeg nektet for meg selv skjedde men sannheten er at uansett om hvor mange mareritt jeg har,så blir jeg aldri vant til de. Jeg blir ikke vant til å gjenoppleve de hendelsene som en gang tidligere fikk meg til å tvile på hvor lenge jeg skulle klare å holde ut. 

Klokken er halv fem og her sitter jeg i sofaen, i en stor og gjennomvåt skjorte og pakket inn i to pledd med tårer som renner ned kinnet mitt. Det eksploderer med tusen forskjellige følelser, og det eneste jeg tenker på nå er hvor mye jeg hater å sitte her alene, uten noen jeg kan krype inn i armkroken til for å slappe av og for å la de siste tårene rinne ut. 

I dag har vært en sånn dag. En sånn dag der jeg har sittet rett opp og ned, skreket mine modigste tårer, prøvd å late som alt er bra før enda flere tårer kom. Smerten jeg føler innvendig kan mange ganger sammenlignes med smerten jeg føler rundt livmoren. Det er en slik dag der tårene spruter ut, men hadde jeg prøvd å hylt så hadde jeg ikke fått ut en lyd uansett, for så sliten er jeg akkurat nå.  

I dag sov jeg godt, men fra klokken tolv til to hadde jeg det mest forferdelige marerittet på lenge og jeg visste faktisk ikke hva jeg skulle gjøre når jeg våknet. Jeg våkner stående ved sengen, og kjenner noe knuser rett ved foten min. Jeg skjønte ingen ting, jeg skjønte ikke engang at det ikke var et mareritt lengre før jeg kvalmen stiger og svimmelheten hopper over meg.

Jeg innser at under marerittet, hadde jeg tatt tak i et bilde stående på en hylle jeg hadde ved vinduet for så å miste grepet og knuse det. Jeg hadde fysisk rullet meg over til den andre siden av sengen, reist meg opp og gått to meter bort til vinduet i søvne. I dette tidspunktet under drømmen opplevde jeg noe svært vondt, og jeg merket først nå hvor mye dette påvirket meg. 

 

 

#helse #psykiskhelse #mareritt #søvn #søvnmangel #pstd #blogg #hverdag

 

29.01.2017

Har du litt menstruasjonssmerter igjen ?

Klokken er ti og smertene øker. I dag tok jeg alt jeg kunne av smertestillende før klokken slo seks og har egentlig bare ligget å pustet meg igjennom smertene i håp om at klokken skal nå tolv og at jeg ikke lenger trenger å pines. Jeg er redd for å dra på legevakten, for det som møtte meg sist var to stykker som så på meg og lo. Om det direkte var til meg vet jeg ikke, men i en sårbar situasjon og kommentarer som '' har du litt menstruasjonssmerter igjen ?'' så føltes det veldig ut som det er meg de ler av.

Det er flaut å måtte be om hjelp hele tiden, det å ikke alltid klare å komme seg gjennom en dag med smerter fordi kroppen din bare roper om hjelp fordi smertene blir for sterke er ikke noe jeg synes er enkelt. Jeg hater det for å være ærlig, og denne sykdommen har bare gjort at jeg føler et større hat for kroppen min en noen gang før. Jeg hater den, og hver gang jeg ser meg selv i speilet blir jeg kvalm. Jeg hater at kroppen min skal bære på denne dritt sykdommen, jeg hater at den ikke klarer å holde ut smertene og jeg hater det at jeg som nittenåring må gå i bleier fordi menstruasjonen er så utrolig jævlig. 

På to timers mellomrom kan kroppen min gå fra å være kroppen min, til oppblåst og ligne på noen som er seks måneder på vei. På to timers mellomrom kan jeg klare å komme meg ut, men ende opp å ligge på bakken i fosterstilling fordi jeg ikke får til å håndtere smertene mine. På to timers mellomrom kan jeg på det verste ha måtte byttet på tre eller fire bleier, fordi endometriosen virkelig hater kroppen min like mye som meg. 

 

#helse #psykiskhelse #mensen #smerter #morfin #smertestillende #svimmel #kvalm #kronisk #sykdom #endometriose 

 

28.01.2017

I bake my feelings away

I går hadde jeg det ikke helt bra av flere grunner og det jeg pleier å gjøre når jeg føler meg langt nede er å bake. Jeg ville lage noe enkelt men igjen bruke litt tid slik at jeg kunne komme inn i meg selv for å slippe å føle på det jeg følte. I går hadde jeg en del store smerter og derfor tok jeg i bruk Toro's sjokolademuffins for å slippe å holde på for lenge siden jeg er svimmel og ustø. Jeg bestemte meg for å lage cupcakes med smørkrem på. 
 


For denne oppskriften trenger du : 

¤ 1 stk Toro sjokolademuffins 
¤ 100 gram smør
¤ 1,5 dl vann 

TILBEREDNING

¤ Sett ovnen på 200°C 
¤ Tøm vannet og det smeltet smør oppi bollen og bland inn posens innhold
¤ Bland til du får en glatt røre 
¤ .Fordel røren i 16 små eller 8 store muffinsformer.
Formene fylles ¾ fulle.
¤ .Stek på midterste rille. Små muffins ca. 10 Minutter, store
muffins ca 15 minutter.





For smørkrem trenger du : 

¤ 200 gram philadelphia naturell
¤ 50 gram Steke / bakesmør 
¤ ca 5 dl melis 
¤ 1 ts vaniliesukker / vanilieessens


TOPPING TIL CUPCAKES

¤ Rør sammen kremost, vaniliesukker / essens og romtemperert smør 
¤ Bland inn litt og litt melis til ønskende konsistens og en passe fast topping
¤ Smør eller sprøyt toppingen på muffinsen 
¤ Pynt om ønske eller behov. Du kan bruke kakestrø , sølvkuler, godteri, bær osv. 





Dette ble da resultatet. Tolv cupcakes. Håper dere likte innlegget. 


#helse #psykiskhelse #følelser #sliten #baking #bake #muffin #cupcake #frosting #topping #kremost #toro # blogg #hverdag

27.01.2017

Jeg kan ikke alltid presse meg.

Klokken er i skrivende stund tolv og jeg kom nylig hjem fra en tur på butikken. Selv om turen tok mye lengre tid en antatt og jeg en del ganger måtte sette meg ned på bakken for å se passe dum ut kom jeg meg til butikken og tilbake på en times tid. Formen er ikke den beste men å i det hele tatt gjennomføre en slik tur når man egentlig vil vri seg i smerter er jeg faktisk litt fornøyd og stolt over. 

Rundstykkene er i ovnen, eggene kokes og jeg venter nå på min sene frokost slik at jeg har noe å starte dagen med! Jeg er kjempe sulten og har utrolig nok fått litt matlyst i dag. Nå skal jeg dekke på bordet og spise litt samtidig som jeg skal se litt på serie før jeg skal ta noe klesvask , oppvask og en runde rundt leiligheten for å rydde litt.

Jeg må også klippe Missi sine klør, stusse litt pels og kamme henne slik at hun ikke får noen kladder i pelsen. Målet er å gjøre en del i dag, men vi får se om hvordan det blir i lengden og hva jeg egentlig får til å gjøre. Jeg har lært at jeg ikke alltid kan presse meg. 

Jeg vurderer å bake noe godt i kveld, jeg vet bare ikke hva og i mellomtiden får jeg heller slappe litt av og se hva jeg orker etter formen! 


Nystekt rundstykke med to hardkokte egg. 


Et glass iste og en lite glass med bringebær og banansmoothie. 

 

// Innlegget ble postet senere da jeg mistet nettilgangen i en og en halv time // 
 

#helse #psykiskhelse #mat #food #tur #natur #skog #sti #frokost #lunsh #smoothie #iste #smerter #sykdom 
 

 

26.01.2017

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre.

Klokken er halv ni og jeg ligger svettende i sofaen. Døren er helt åpen og jeg sitter i undertøyet og en stor t-skjorte i håp om å få bort varmen som tyner kroppen min. For en halvtime siden så frøs jeg. Døren var lukket og ovnen var på fult samtidig som jeg lå på badgulvet i ullundertøy med et pledd over meg. 
Slik har dagen vært, jeg er sikker på at jeg har byttet mellom disse to tingene rundt 15 ganger i dag. Jeg har byttet sokker tre ganger fordi de jeg hadde på meg var gjennombløte. 

Jeg har kastet opp av smerter, svimt av på grunn av smertene og landet så hardt at jeg har blødd ut av nesen. Halsen min er sår etter all den kvalmen som fikk meg til å kaste opp og hver eneste gang jeg brekker meg kjenner jeg det stikker i halsen. Frustrasjonen øker og jeg vet liksom ikke helt hva jeg skal gjøre av meg noen ganger.

For noen timer siden ønsket jeg å ligge tett inntil en person jeg bryr meg svært mye om å bare glemme all den smerten i noen sekunder og heller føle på tryggheten. I skrivende stund ønsker jeg ikke å våkne i morgen ved mindre smertene, frustrasjonen og all denne dritten er borte. Det bringer frem mye følelser og på en måte så vet jeg liksom ikke helt hva jeg skal gjøre, jeg vil gi opp men jeg klarer ikke å gi slipp på det håper, det lille håpet en kjent og godt omtalt lege kan gi meg innen en måned. 



#helse #psykiskhelse #giving #up #gir #opp #følelser #sliten #sykdom #endometriose #kronisk #syk 

26.01.2017

Jeg er bare Victoria

  • Skrevet 26.01.2017 klokka 09:13
  • Kategori: Personlig

Først av alt ville jeg bare takke for den utrolige støtten jeg har fått de siste to dagene. Fra de som visste litt, til de som viste nesten alt og til de som faktisk ikke ante at dette hendte. Tusen takk for den enorme støtten og omsorgen dere har gitt meg. Dere har hjulpet meg å prate om det, tenke på det men også å glemme litt av det. Jeg var bestemt på å slette innlegget kort tid etter jeg skrev det, nettopp fordi jeg var så redd for at noen skulle legge skylden på meg som jeg alltid selv har gjort men heldigvis viste folk rundt meg en enorm støtte istedenfor! <3 

I går hadde jeg en liten kosekveld med meg selv og jeg lagde faktisk en middag, noe som jeg ikke har gjort på en veldig lang stund. Jeg satt i sofaen med taco, grey's Anatomy og en kosete katt som egentlig prøvde å ta maten min hver femte minutt. Det var godt å kunne slappe av å tenke på noe annet, det var godt å kunne være en ''vanlig person'' igjen og ikke stå å kjempe for å holde maten nede. Jeg slappet av og hadde det ganske så bra, det var virkelig godt å føle på dette. 

En bekjent kom også innom etter han leste gårsdagen innlegg. Han visste ikke, men allikevel følte han på seg at noe ikke var helt bra, Han visste ikke hva, men han visste det var noe. Han kunne ikke bli lenge, men han ønsket bare å vise at han var her og at jeg ikke var alene oppi alt dette, selv om det ville føles ut slikt.
De få ordene betydde så mye for meg og tårene rant ned kinnet bare av det å kunne få bekreftelsen på at noen ikke så meg som den jenta som ble utsatt for overgrep men Victoria. Jeg er bare Victoria, men også det er bra nok for noen. 
 



 

Gårsdagen dessert! Jordbær og blåbær med litt vaniliesaus er alltid en vinner!



#helse #psykiskhelse #overgrep #mobbing #støtte #mat #food #dessert #bær #hverdag #blogg #venner #angst 

25.01.2017

To år siden ¤ Overgrepet

Dette ble et veldig sent innlegg. Grunnen for dette er at jeg virkelig har vært sliten i dag. Jeg har hatt flere mareritt om mobbingen og overgrepet, men samtidig hatt flere angstanfall som følge av hendelsen som skjedde for to år siden.

Jeg har skrevet et innlegg som har ligget lenge på et dokument på dataen, et innlegg som er personlig og som vekker frem mange vonde minner. Det eneste som er omgjort på dette innlegget er fra et år siden til to år siden. Jeg holdt denne hemmeligheten i 1,5 år. 

Dette innlegget bør ikke leses av følsomme mennesker, da det kan være triggende eller vanskelig å lese. 

I går var en tung dag. En tung dag av flere grunner men for det meste var grunnen det at det var to år siden en hendelse jeg aldri kan glemme som skjedde, men igjen noe jeg virkelig aldri vil huske heller. I går var det to år siden jeg ble utsatt for noe som forandret meg helt, noe som forandret livet mitt helt. Han ødela meg og han rev mitt liv opp i filler på en eneste kveld.

Det var to år siden et menneske klarte å tvinge seg på meg og min kropp selv om jeg sa nei. Det er to år siden et menneske fulgte meg hjem, inn på et rom for å bevise noe jeg allerede viste. Det er nå to år siden du viste meg at min egen kropp ikke tilhørte meg, og at å si nei og prøve å dytte deg unna ikke var vits da jeg ikke var sterk nok. Takk for at du lærte henne at hun har ingen verdi og gratulerer for at du klarte å gi henne en følelse av skyld og skam, selv om det er du som burde ha følt deg skitten og ikke hun. 

Det har gått to år. To år med en enorm skyldfølelse og skam, men også to år der jeg egentlig aldri ville innrømme at det skjedde med meg.
I to år har jeg alltid lurt på '' hva om det bare var en vond drøm? '' og ting som '' hva om jeg bare var hjemme den kvelden ? '' og ikke minst det som alltid går igjennom hodet mitt '' Hva om jeg bare ikke tok den siste drinken? ''.  

For dette er ting jeg tenker på hver eneste dag og kveld siden overgrepet. Dette er ting som jeg ikke engang klarer å svare på selv, fordi hver eneste dag så gir jeg meg selv skylden. Skylden for at nervøsiteten i meg etter flere år med mobbing fikk meg til å le når jeg var redd. Hva om det fikk han til å tro '' ja '', når jeg egentlig sa ''nei''.

Jeg er ikke ei jente som drikker mye alkohol, og når jeg først smaker så passer jeg på at jeg drikker mine egne drinker, at jeg ikke drikker for mye eller at jeg gjør noe upassende fremfor de som er rundt meg. Jeg synes dette er viktig å fortelle, fordi plutselig får jeg mer skyld over hva du gjorde mot meg.

Jeg snudde meg i noen sekunder, og etter noen slurker av drinken min begynte jeg å føle meg rar. Jeg ble søvnig, svimmel og kvalm, alt på en gang. Jeg bestemte meg for å dra hjem, som heldigvis for meg var et kort stykke fra denne festen. Den dag i dag hadde jeg gjort alt for å bo langt unna, kanskje hadde dette stoppet alt, men dessverre gjorde det ikke det. Du fulgte meg hjem, men etter dette husker jeg ikke stort hva som skjedde, bare små bilder i hodet mitt som forklarer mer en nok hva som egentlig skjedde denne kvelden. 

Jeg husker da jeg våknet opp natt til en søndag en gang i Januar for to år siden. Jeg våknet med smerter nedentil, jeg blødde og jeg var redd over hva som egentlig skjedde med meg men dessverre tok det ikke lange tiden før de små bildene i hodet hoppet frem og jeg så den kondomen på badet som var fylt opp av deg, og litt blod fra meg. Jeg følte meg skitten, så skitten at jeg sto to timer i dusjen og kastet opp flere ganger fordi du tok deg rettigheten over min kropp, og ødela meg samtidig. 

Det er to år siden du fikk meg til å føle at det ikke var noen mulighet for meg. Det er to år siden du lærte meg å skyve alle som kom for nært meg unna fordi den frykten for at noe skulle skje igjen var for stor. I to år har jeg vært ukonsentrert, redd og ikke minst veldig følsom. Du ødela meg og det vil jeg aldri klare å tilgi deg for. 

 



#helse #psykiskhelse #overgrep #voldtekt #stille #følsom #smerter #blogg #hverdag #angst #pstd #taumer #traume #behandling

24.01.2017

Henvist videre ¤ Endelig trodde de på meg

Klokken er åtte og jeg sitter nå å snakker med noen venner, ser på serie og skulle nå blogge litt for å fortelle om utskrivningen, runden når legen kom for å prate og planen videre i forhold til behandling. 

Jeg sov under to timer natt til i dag, nettopp fordi smertene var ekstreme og fordi jeg følte at marerittet ''gnagde'' seg igjennom søvnen. Jeg var derfor oppe halv åtte for å vente til klokken slo åtte da jeg skule ringe til Dps'en for å gi beskjeden at jeg hadde blitt innlagt på sykehus dagen før. 

Jeg fikk smertestillende og pratet litt med sykepleieren før hun kom med en yogurt for å starte dagen med. Jeg hadde jo ikke spist noe annet enn litt frukt dagen før og var derfor forsiktig med det å ikke hive innpå noe som ville få magen til å reagere. Vi startet med nye medisiner og fortsatte på antibiotikaen som jeg fikk utdelt på natten. Ikke lenge etter kom en kjent spesialist inn for å høre hvordan det går, hvilke medisiner og hvordan formen var i forhold til dagen før.

Vi snakket mye og bestemte oss derfor for å bytte ut naproxen mot noe veldig likt men som beskytter magen og tarmene bedre siden dette er noe jeg blir å bruke lenge. Jeg fikk beskjed om hvilken antibiotika jeg skulle fortsette med og hvor lenge før formen skulle bli bedre i forhold til dette og fikk også tabletter som jeg skal trappe opp med som skal hjelpe meg å fjerne marerittene mine. Jeg kjenner jeg gleder meg og håper virkelig at den faktisk er med for å fjerne marerittene mine. Det hadde vært fantastisk å kunne sove en hel natt uten mareritt, stress og våkne opp livredd. 

Dagens største glede er når spesialisten holder min side og skulle sende henvisningen til en spesialist på Tønsberg sykehus. Jeg gleder meg og har virkelig håpet på å bli tatt på alvor. 

På vei tilbake for jeg innom sykehusapoteket og ble igrunn sittende en stund da de glemte å legge inn den ene resepten min, når dette ble gjort rakk jeg akkurat bussen hjem og møtte på en veldig glad katt som hadde sneket seg ut når ambulansearbeiderne kom inn i går kveld. 

Dagen har ellers bitt brukt på å puste seg gjennom smerter og ikke tenke så mye. Det er en vond dag for flere grunner men jeg vil virkelig ikke klarer å skrive noe om hvorfor uten å falle sammen til et gigantisk angstanfall. La oss bare si at ikke alle merknader er like koselige og at i dag og tilbake for to år siden har vært forferdelig vanskelig på alle mulige måter. Jeg har vært så langt nede og det har jeg også vært i dag. Jeg forteller mer i morgen, da det er litt enklere å åpne opp følelsene uten å knekke like mye sammen. 

Ha en fin kveld alle sammen! <3

Bilde tatt oktober 2016. 


#Helse #psykiskhelse #endo #endometriose #kronisk #sykdom #mareritt #psykisk #behandling #henvisning #spesialist #sykehus #innleggelse #smerter #morfin #smertestillende #blogg #hverdag #traumer #behandling #overgrep #merknad 

24.01.2017

Gårsdagen ¤ Jeg ble innlagt på sykehus

Klokken er halv tre og jeg sitter i sofaen hjemme i min egen leilighet. Jeg har snakket med søsteren min i 50 min i telefonen og over en time på facetime. 

I går kveld ble smertene ille, så ille at når jeg ringte legevakten for hjelp så måtte de bare sende ut en ambulanse. Nok engang svimer jeg av og treffer dørkarmen i den ene runden og doskålen i den andre runden. Smertene er intense og jeg visste at jeg ikke ville klare å komme meg i en taxi uten hjelp. Ambulansen kom inn og jeg ligger på gulvet med en katte som er stresset. Jeg vrir meg i smerter og tårene rinner ned kinnet.

De kjører meg rett på sykehuset og inn på legevakten som etter ikke så alt for lang tid tar meg inn, tester meg, kjenner på magen og sender meg derfor ned til akuttmottaket. På akuttmottaket begynte jeg å blø fra nesen og øret, de var derfor helt enig på avgjørelsen og sendte meg derfor opp på Kvinne barn senteret hvor jeg lå å ventet på kirurgen i en og en halv time.

De fortalte at det var kø og nok en gang brukte de tiden på å sjekke meg,ta prøver og hjelpe meg med det jeg trengte hjelp på. Kirurgen kom og ville ha en undersøkelse for å sjekke blæren samt hvordan det sto til med eggstokker og livmoren. Alt så greit ut men jeg virket irritert ut da det var utrolig smertefullt under undersøkelsen.

Urinprøvene kom tilbake, og på toppen av smertene hadde jeg også fått en urinveisinfeksjon for å toppe det hele. Jeg ble innlagt, sendt på et eget rom og fikk startet på antibiotikaen, smertestillende og slappet litt av. De trodde også at jeg har fått en hjernerystelse siden hodepinen er helt ekstrem. Jeg sov under to timer i dag da smertene var ekstreme og marerittene gnagde seg gjennom søvnen.

Dette ble altså dagen i går. Smertefullt, oppgitt og ville egentlig bare gi opp disse smertene. Det var ikke godt å komme på legevakten å vri seg i smerter når ene sykepleieren ler og sier '' Du har litt menstruasjon i dag også? Det er mange som har det men de kommer ikke hit selv om. '' Heldigvis overhørte legen dette og ga henne noen ikke så hyggelige ord før vedkommende beklagde. 

 

Bilde av meg og Missi klokken syv på kvelden.



Bilde av meg når jeg ventet på et rom på kvinne barn senteret.
Det er noen timer mellom bildene, enormt med smerter og en sliten jente, 

Bilde etter vi hadde tørket bort noe blod. Skal sies jeg falt ganske hardt i går.
Bildet ble tatt på sykehuset

 

#helse #psykiskhelse #endometriose #kronisk #syk #sykdom #sykehus #innleggelse #kirurg #lege #undersøkelse #blogg #hverdag #sykehus 

 


 

23.01.2017

Spørsmålsrunde ¤ Hva lurer du på?

Klokken er fire og jeg har sovet siden klokken 10 før smertene overtok. Jeg har nå dusjet meg, sminket meg og spist litt frokost.  

Jeg tenkte nå å ha en spørsmålsrunde på bloggen da det har kommet en del forskjellige spørsmål på mail, facebook og kommentarfelt. Det har vært en del etterspurte spørsmål og spesielt rettet mot mobbingen, behandlinger, produkter jeg liker og livet utenfor bloggen når det kommer til venner og kjærlighetsliv. 

Jeg tenkte derfor at dere kan spørre om absolutt hva dere vil, så velger jeg ut noen spørsmål å svare på til et senere blogginnlegg denne uken.
Det er bare å legge igjen spørsmål i kommentarfeltet, på facebook siden min eller på min mail - Victoriaaa97@hotmail.no.

Du kan sende spørsmål HER. 

Du kan spørre om hva du vil, så lenge dette ikke er trakasserende spørsmål eller spørsmål som er truende av noen slag. Disse vil bli politianmeldt. 

 

 

#blogg #hverdag #spørsmål #spørsmålsrunde #mobbing #psykiskhelse #familie #kjærlighetsliv #sykdom #endometriose #behandlinger

 

22.01.2017

Dagens lunsj

Et litt sent innlegg men jeg tenkte å dele bilder av dagens lunsj. Siden matlysten er på bunnen så bestemte jeg meg bare for å lage noe frukt siden det alltid er litt fristende.
Klokken er nå syv og jeg skal nå lage enten taco eller biff om ikke så alt for lenge så lenge jeg finner ut hva jeg egentlig vil ha. 

 

Her er dagens lunsj : 

 



Dette kuttet jeg opp i noen biter og slang oppi en skål. 

 Jeg brukte:
¤ ca 10 jordbær 
¤ ca 6 bringebær 
¤ 10 blåbær 
¤ 1 liten banan 
¤ Litt vaniliesaus 
¤ 1 ss sukker





Ha en fin kveld videre! 

 

#helse #psykiskhelse #mat #frukt #bær #måltid #snax #food #hverdag #blogg

 

22.01.2017

Jeg hater disse sovemedisinene

  • Skrevet 22.01.2017 klokka 12:33
  • Kategori: Personlig

Klokken er kvart over og jeg har allerede vært våken i mange timer. Jeg våknet klokken syv på morgenen da jeg hadde ei katt på brystkassen som pratet og siklet meg i ansiktet. Haha, kattens måte å vise kjærlighet på er søt men til mange tider irriterende. Jeg har nok engang sittet i dusjen med varmt vatten i håp om å fjerne noe av smertene. Nok engang måtte jeg ta smertestillende og nok en gang måtte jeg kjempe for å holde ned maten da kvalmen og svimmelheten er for sterk. 

Jeg ligger nå på sofaen, etter en lang telefon med søsteren min. Katten masserer magen og på tven er det Grey's anatomy og jeg er allerede på sesong tre til tross for at jeg startet dette noen dager siden. Tiden som syk inneholder mye tid på sofaen, gulvet og ved smertestillende, og jeg gleder meg til dette er over.

Til tross for smertene sovnet jeg ganske tidlig i forhold til vanlig. Sovemedisinen min gjorde at jeg sov tre timer sammenhengende og det er virkelig bra for å være meg. Jeg sov som en stein og tror personlig at kroppen min virkelig trengte disse timene i dyp søvn. Jeg hater å ta sovemedisinene men noen ganger må man gjøre ting man ikke ønsker for å få noe positivt ut av det og det gjelder også dette. 

Jeg tenker nå å lage taco om noen timer da jeg har utsatt dette i fem dager nå fordi jeg verket har hatt matlyst eller energi til dette men i dag skal jeg presse meg for å faktisk lage noe mer mat enn to brødskiver om dagen. Jeg kjenner at jeg må behandle kroppen min bedre tross alt sykdom og situasjonen rundt det.

En hilsen fra missi som ser etter noen kjekke puser. 



#helse #psykiskhelse #søvn #trøtt #følelser #katt #cat #venner #taco #hverdag #blogg #sykdom #syk #kronisk #smerter #smertestillende #morfin 

21.01.2017

Dagens mål : Holde ut smerter og ikke bli innlagt på sykehus.

Klokken er kvart på ett og jeg sitter i skrivende stund i hånduken etter en lang og varm dusj i håp om at smertene roer seg litt. Det funket ikke akkurat så bra som jeg håpet men det hadde vel en eller annen effekt, jeg ble iallefall veldig trøtt etter 15 minutter i dette. Katten er sluppet inn og ut 20 ganger den siste timen og jeg sitter å vurderer på å ta en tur på butikken slik at jeg har noe brød til frokost. Jeg har vært sulten siden i går kveld men pga smerter og kvalmen så hadde jeg ikke energi til å krype til kjøkkenet for å balansere på mine egne føtter når jeg skal prøve å lage en brødskive. 

Etter mye smertestillende sovnet jeg på sofaen ganske så tidlig i går, jeg våknet i halv fem tiden og daffet meg over til sengen før jeg sov til åtte og smertene kom sakte men sikkert tilbake. Jeg fikk en glad nyhet i dag, men jeg kan dessverre ikke dele det med dette da dette er i en lukket gruppe og rett og slett for at jeg vil holde deler av livet mitt privat. La oss si det blir en spennende tid fremover og at jeg gleder meg til flere ting. Endelig går noe min vei. 

Nå skal jeg finne en ny joggebokse å ha på meg, kanske orke å børste håret i håp om at mer ikke faller av og trolig gå usminket i dag også. Det tar på å være syk, og det skal sies jeg ikke er den som orker å sminke meg, ha på trange bokser og fine klær når jeg likevel skal ligge på sofaen, gråte av smerter og vri meg. Jeg har lært at mindre press på magen er best og at løse klær som er bevegelige virkelig er best på slike dager. 

Dagens mål : Holde ut smertene, klarer å bli smertelindret og ikke bli innlagt på noe sykehus. 

 

Legger ved et eldre bilde av Missi! 

 

#helse #psykiskhelse #sykdom #kronisk #syk #sykehus #innleggelse #smerter #smertestillende #morfin #tramagetic #norspan #kvalm #svimmel #blogg #hverdag #butikken #mat #katt #cat

 

20.01.2017

Ett år siden i dag.

I dag er det ett år siden jeg skrev et innlegg på min private facebookprofil. Ett år siden en samtale nesten tok knekken på meg av flere grunner. Det er nå ett år siden sinne, redsel, frykt og mye følelser eksploderte i hodet mitt. Jeg ble først lei meg, så redd før jeg ble så sint over at noen tok seg rettigheten å ringe for å komme med så mye negativitet, hat og trusler. 

Her er innlegget som ble delt nesten 25 000 ganger. 





 

#helse #psykiskhelse #mobbing #overgrep #vold #nettmobbing #overgrep #trusler #anonym #skjult #ID #mobbere #selvmord #viral #media #blogg #hverdag

 

20.01.2017

Kjære anonym.

Klokken er halv åtte på morgenen og jeg har sittet våken den andre natten uten søvn. Jeg er trøtt, jeg har vondt og jeg er rastløs. Jeg har vært ute på to gåturer i natt, under begge to falt jeg om å svimte av men under begge turene reiste jeg meg opp, tørket av meg og gikk videre.

Jeg har alltid vært den jenta. Jeg har alltid vært sta og har alltid kjempet litt på, selv de dagene jeg ikke ønsket annet enn å gi opp og jeg stopper ikke nå bare fordi det er blitt litt tøffere. Jeg skal kjempe. Kjempe for å bli litt friskere, for å bli hørt og for å få det jeg har krav og rettighet på. 

Jeg trengte litt tid av i går. Det haglet inn noen mindre hyggelige kommentarer. Noen ganger kan man ikke alltid kjempe på eller kjøre over humpene, man må faktisk stoppe, rygge litt tilbake å kjøre på siden av der du egentlig tenkte å kjøre og slik er det med livet også. Jeg kan ikke alltid godta at mennesker er vonde mot meg og andre, men jeg kan ikke alltid svare de for å kjøre over de heller. Svarer jeg de får de det de ønsker men istedenfor lo jeg og håper at slike mennesker en gang velger å kontakte noen for hjelp, for de har det virkelig ikke bra med seg selv.


Kjære alle mennesker som skriver nedverdigende og hatefulle kommentarer :
Dere er ikke anonyme på internettet, vi alle kan finne ut hvem du er og det dere gjør er straffbart mange ganger. 


Hvem kan ha det så dårlig med seg selv at de legger igjen flere kommentarer som virkelig ikke er nøytral eller positiv. Kjære anonym, jeg gir deg nå litt oppmerksomhet. Det virker faktisk ut som du trenger det, og jeg håper virkelig at en dag vil være tøff nok for å be om hjelp. 

 



#helse #psykiskhelse #Mobbing #overgrep #Nettmobbing #anonym #blogg #hverdag #feig #følelser #oppmerksomhet #sint #slem #hjelp #psykolog 

19.01.2017

Legen mener jeg skal klare å holde ut smertene

Klokken er 1300 og jeg har ikke sovet på over et døgn. I natt var det enda en søvnløs, smertefull natt. Det føles ut som eggstokken min nok en gang skal eksplodere og jeg venter nesten bare på når dette skal skje. 0900 i dag satt jeg på venterommet til fastlegen. Jeg ønsket en henvisning for en second opinion noe som jeg har krav på og på det sykehuset jeg har krav på. Dette ville ikke hun gjøre. Hun ville heller jeg skal ta regelmessig morfin i flere måneder før en ny time på gyn poloklinikk i Mars og mellom denne tiden skulle hun kalle inn til et møte på St.Olavs til alle behandlere. 

Jeg kjenner jeg er litt sint, litt skuffet og litt lei meg for at noen nekter å henvise meg til noe jeg har krav på. Jeg føler frustrasjonen over og at ingen faktisk ønsker det beste for meg som er å bli frisk(ere) på den raskeste og beste måten. Jeg dro deretter til St.Olavs på smertesenteret for å se om en tidligere behandler var ledig og det var hun ikke. Jeg fikk derfor samtale med en hyggelig sykepleier som ga meg mye råd og tips! Hun var støttende, omsorgsfull og omtenksom, hva om alle leger hadde vært som henne? 

Etter nesten to timer på et møterom med henne avslutter vi og jeg gikk ut klokere,lettere og glad. Glad fordi denne ene kvinnen tok seg tid til meg, for å lytte men også for å forstå. Det er viktig for meg med gjensidig respekt og tillit og denne damen er virkelig en fantastisk behandler. Takk for hverdagshelter som deg!

Jeg sitter nå i sofaen med litt mat og et glass iste. Serien er på tven og jeg skal prøve å ikke sovne før sent ikveld selv om jeg allerede om en halvtime ligger å snorker og sikler i sofaen. Hahah. Jeg har en dårlig dag med mye smerter og kan derfor ikke love at jeg blir svært aktiv på bloggen. Setter derfor pris på forståelsen. 

#helse #psykiskhelse #endo #endometriose #Smerter #Morfin #smertestillende #blogg #hverdag #følsom #søvn

 

18.01.2017

Kosekveld

  • Skrevet 18.01.2017 klokka 18:57
  • Kategori: Hverdag

Klokken er syv og jeg sitter i sofaen. Pleddet er på, katten ligger på magen og serien skal på hvert øyeblikk!
I kveld har jeg en lite kosekveld og handlet derfor inn litt potetgull og iste! Middagen er laget og i dag ble det hjemmelaget blomkålsuppe. 

Jeg starter på en ny serie ikveld. Eller, jeg har sett alt før men de to siste sesongene har jeg faktisk ikke fulgt med på. Jeg starter på sesong en på Grey's Anatomy siden dette er en av mine favorittserier. Jeg bare elsker alt av leger, sykehus og teite romanser til tross for at jeg selv har ligget inn og ut av sykehuset det siste året. 

Missi ligger i vinduet for å følge med når den hankatten kommer igjen. Han har tross alt mjauet utenfor i over fire timer idag og han må jo ikke gå glipp av den søte pusen i vinduet. Haha. 

Håper dere får en fin Onsdagskveld. 

 

#helse #psykiskhelse #shopping #kosekveld #Middag #dinner #katt #cat #grey'sAnatomy #chips #pepsi #iste
 

18.01.2017

Jeg ser meg selv i speilet å gråter.

Klokken er halv to og jeg har rett og slett ikke klart å blogge idag. Dette er det flere grunner til.

Jeg sovnet på sofaen i går kveld fordi noen glemte å minne meg på at morfinen gjorde meg sykt trøtt. Bra jobba Vic og jeg beklager Mats for at jeg trolig lå og siklet og snorket delvis under serien. Haha, når Mats dro skulle jeg legge inn noen varer i kjøleskapet men smertene sørget nok en gang for at jeg svimte av og jeg brukte derfor lang tid på å reise meg av tidligere erfaringer.

Jeg skulle rydde opp i sofaen, brette pledd og sette på plass puter når jeg ser kladder med hår liggende. Jeg går fort til badet og står fremfor speilet og nok engang sjekker over håret. Jeg kjenner flere partier i bakhodet som mangler hår og jeg bare bryter sammen. Tårene rinner, frustrasjonen øker og til slutt sitter jeg bare på gulvet og hulker, banner og har egentlig bare lyst til å rope høyt. Jeg vil bare dette skal stoppe. 

Jeg lå våken helt til klokken var 0800 imorrest. Ene grunnen er at det føltes ut som den ene eggstokken min skulle eksplodere, den andre grunnen er at jeg bare visste at marerittene skulle ta overhånd og den siste grunnen er at jeg ikke taklet det å våkne opp og se enda mer hår liggende på puta. Håret er det jeg har vært mest fornøyd med og dette knuser meg uansett hvor teit dette kan høres ut som for deg. 

Jeg ser meg selv i speilet å gråter. Fordi når jeg ser på meg selv så er jeg ikke fornøyd. Jeg ser ei jente som har gått opp mye i vekt som følge av mye sykehusinnleggelser, perioder med dårlig og god matlyst, lite aktivitet og mye medisiner. Jeg ser ei jente som mister håret sitt. Jeg ser ei jente med mye smerter. Jeg ser ei jente som føler seg alene. Jeg ser ei jente med innvendig og utvendige arr på kroppen som følge av livet.

Livet som inneholdt mobbing, overgrep, voldtekt og selvhat. Noen ganger tror jeg at selvhaten var verst for hadde jeg lært meg å forstå at det ikke var min feil, at jeg ikke burde skjemmes så hadde jeg kanskje ikke vært her jeg er nå. Jeg gråter fordi jeg til tider er stolt. Tenk å klare å være så åpen om så personlige ting som jeg er til tider, det synes jeg egentlig er litt badass og vet du hva? Jeg er faktisk bra nok! 

#helse #Pyskiskhelse #endometriose #smerter #følelser #smertestillende #morfin #sykdom #kronisk #tøff #følsom #mobbing #vold #overgrep #voldtekt #selvhat #stolt #Blogg #hverdag 

17.01.2017

Jeg mister håret mitt.

Klokken er halv tre og jeg sitter å ser på hair extensions og prisene på dette. Jeg vet egentlig ikke hvorfor, fordi jeg har alltid hatt tykt og friskt hår som har vokset raskt om jeg bare ikke hadde farget det, behandlet det og klippet det så ofte. Søsteren min har alltid elsket å tukle med håret mitt og jeg har alltid vært en av de første som har stilt opp som hårmodell. 

Jeg ble lagt inn på sykehuset på lørdag og i de siste tre ukene har jeg merket at jeg røyter mye mer. Børsten blir fort fullt av hår, dusjen tetter seg 10x fortere og håret kjennes mer og mer ut som tyggis. Jeg har kuret det, gitt håret mye fukt, balsam har det gått mye av og jeg har unngått ting som å krølle og rette håret fordi jeg vet dette er med å sliter på kvaliteten. 

På Søndagen skulle jeg kamme håret siden det hadde vært i et hårstrikk og til side fra ansiktet da jeg hadde vært dårlig, skreket mye og ville egentlig ha alt som kunne irritere på avstand. For la oss innrømme det. Når du nesten hyler av smerter er det ikke særlig koselig å ha hår liggende på munnviken, over ansiktet og lignende. Når jeg kammer håret faller bare bit for bit av, og jeg ser det kommer små former på hodet der håret er borte, eller knekt av. Hvorfor? Det vet jeg ikke.

 

kirurgen mente at dette kunne komme fra to plasser. Den ene muligheten var at jeg reagerte på procen sprøyten som på grunn av min sykdom gjør at jeg er ført over i kunstig overgangsalder. Hun hadde aldri opplevd dette tidligere men hun kunne heller ikke utelukke det. Den andre muligheten var at mobbingen og overgrepene som har skjedd over mange år har gjort min kropp så syk at den reagerer med å miste hår. Psykisk sykdom over lengre tid, traumer og hendelser som sitter godt igjen i kroppen kan få kroppen til å gjøre underlige ting. Dette kan være at hodet reagerer med å gi mareritt fordi man tenker på det ofte men kroppen reagerer med å slippe hår fordi stressnivået er så høyt og at dette blir kroppen sin måte å reagere på. Jeg synes det er vanskelig å forklare men jeg håper kanskje at dette er mer forståelig for dere enn det er for meg.

Jeg tenker at det gir så mye mening. Jeg har skreket så mye, har vært så fysisk og psykisk sliten, jeg har marerittene og alt dette og nå tror jeg kroppen min trengte å gråte litt og derfor sa ifra at '' nå må du få hjelp fordi kroppen din har det ikke bra Victoria. ''

Det er trist, fordi håret var det eneste jeg har likt med meg selv ganske lenge, og nå spruter tårene mine ut bare av å se meg selv i speilet. Jeg håper bare at mobbingen stopper, at kroppen får en pause og at den slipper å gråte mer nå, for jeg og kroppen min.. Vi er lei av å rope etter hjelp. 

#helse #psykiskhelse #innleggelse #sykehus #mobbing #Overgrep #procen #bivirkning #reaksjon #hår #hair #hverdag #blogg #følelser 


 

17.01.2017

Jeg ble sendt hjem.

Klokken er halv tolv og jeg har vært hjemme i over en time allerede. I natt sov jeg igrunn ganske så lite foruten litt under den ene powernapen min. Jeg våkner oftere av smerter enn jeg sover og dette begynner jeg å blir sliten av. De fant ikke ut hvorfor det skulle gjøre så vondt, de viste heller ikke hvorfor det er så smertefullt og nesten umulig med vannlatingen men de gjorde heller ikke stort for å finne det ut, bare en enkel urinprøve. Jeg skulle bare ønske de visste og så frustrasjonen i meg hver gang jeg føler jeg må tisse. Hvor mye jeg gruer meg og at jeg faktisk gråter over smertene, fordi det er faktisk ekstreme smerter. 

Jeg ble sendt hjem. Allerede på bussen kjenner jeg at smerten er der. Jeg kjenner smerten så godt at jeg får frysninger opp gjennom ryggen og lårene. Magen koker og kvalmen stiger. Det er nettopp det som skjer når smertene blir for ille. Det er alltid det som skjer. 

Jeg sitter hjemme i sofaen. Jeg har vasket to tepper missi har kastet opp på under innleggelsen og de henger til tørk. Jeg må støvsuge, handle mat, vaske klær, lage mat og kjøpe nye medisiner. Det høres kanskje ikke så mye ut for deg, men for meg så er bare tanken på å gå toalettet er skummelt da smertene er så sterke og at jeg faktisk har svimt av flere ganger i dag. Jeg tror dette blir utfordrende men likevel skal jeg klare å holde ut, det gjør jeg nesten alltid. 

Jeg får besøk av en kompis senere i ettermiddag eller i kveld og da blir det trolig taco og serie. Tror dette kan bli veldig koselig da jeg har vært på sykehuset siden lørdags morgen. 

 

Bilde av frokosten som sykepleieren kom inn med i dag. 

#helse #psykiskhelse #innleggelse #sykehus #smerter #smertestillende #morfin #endometriose #kronisk #sykdom #kunstig #overgangsalder #hverdag #blogg

 

16.01.2017

Hun stiller alltid opp!

  • Skrevet 16.01.2017 klokka 21:23
  • Kategori: Personlig

Det er en ting man merker, og det er hvem som stiller opp og hvem som ikke kunne ha brydd seg mindre om det eller de rundt seg.

 

Min kjære venn Karina har alltid vært ei som stilt opp, uansett hva og når. Hun har vært den som har hentet meg etter mye smertestillende på legevakta , støttet meg under mobbingen både på nett og virkeligheten og hun er ei som også overtalte meg til ambulansen den ene gangen jeg ble akutt dårligere.

 

Karina har nesten alltid rett, om det er skole, gutter eller rett og slett helt andre ting. Hun er en ekte venn. I dag spurte jeg om hun kunne dra hjem en tur til meg for å fylle på mat og vann til katten. 5 min etter kom det " Ja, jeg kan gjøre det etter middagen!" og det gjorde hun også!

 

Kjære Karina, du skal vite at jeg alltid vil stille opp for deg også! Du er best og jeg er kjempe glad i deg! Jeg setter sånn pris på den fantastiske personen du er, for du er virkelig like nydelig på innsiden som på utsiden!

Missi og tante Karina! Haha, du ser virkelig at denne jenta er like god på innsiden som på utsiden! Missi forguder henne like mye som jeg gjør!

Noen av bildene jeg fikk! Jeg er evig takknemlig over denne herlige venninnen! Hu fortjener virkelig det beste!

 

#helse #blogg #hverdag #venner #friends #katt #cat #hjemmealene #sykehus #innlagt #stilleropp #støtte #omsorg #selfie

16.01.2017

Hun som skulle hjelpe meg smalt døren på veien ut.

Klokken er snart tre og her ligger jeg i sengen, i fosterstilling med varmeflasken og en pose i tilfelle kvalmen blir forverret.

Jeg et trøtt men samtidig litt redd for å sovne fordi gårsdagen senvakt hadde alt for sterke meninger om hva jeg tenkte, gjorde og følte .

 

Jeg har også klart å fullføre lunsjen i dag, og kjøpte meg deretter en iste og en sjokolademelk jeg skal kose meg med samtidig som jeg ser på Kardashians på tven før jeg skal prøve å sove litt .

 

Jeg håper virkelig at gårsdagens kveldsvakt ikke er den samme i dag etter hvordan den sykepleieren var med både holdningen sin og ordene sine.

Lite kult at en sykepleier slenger døren etter seg når hun går ut fordi du sier " jeg skjønner hva du mener, men jeg trenger dette nå" .

 

Noen passer virkelig ikke i et helseyrke og det er virkelig tydelig noen ganger.

 

Nå skal jeg legge meg snart slik at jeg skal få følelsene og tårene på avstand fordi dette er en dårlig dag av flere grunner, en av de blir jeg å fortelle i kveld eller imorgen!

#helse #psykiskhelse #yrke #endometriose #smerter #morfin #smertestillende #hverdag #blogg #innleggelse #sykehus #sykepleier

16.01.2017

Jeg vil slippe å føle, tenke og oppleve.

Klokken er ti og jeg har vært våken siden klokken tre på morgenen. Grunnen til at jeg ikke har blogget har vært fordi jeg bare ville slippe å tenke, føle og oppleve en liten stund.

 

Jeg våknet med nattens mareritt. I drømmen slo jeg mobberen, i virkeligheten slo jeg meg selv. Smerten var der uansett. I drømmen rev de i håret mitt, i virkeligheten gjør jeg alt jeg kan for å holde det på.

 

Kveldsvakten i går var ikke akkurat den beste. Kom virkelig ikke overens med vedkommende og fikk ingen forståelse eller hjelp uten å måtte snakke til personen.

 

I dag har jeg prøvd å spist frokost, selv om det ikke gikk så bra så får vi prøve på nytt senere. Jeg var også i dusjen på sykehuset i dag etter en tur nede i kiosken der en liten sjampo kostet 80kr.. japp, her skal det koste for de som ikke kan stikke ut av sykehuset.

 

I dusjen dro jeg, og jeg svimte også av rett etter og brukte derfor en tid på å sette meg opp for å slappe av da det ikke er så lurt å bruke mobilen mye rett etterpå.

 

Det eneste jeg tenker over er " nå må jeg skjerpe meg!" og " bit sammen tennene litt til nå Victoria" og i dette øyeblikket kom kirurgen inn og avtalte dagens undersøkelser og tester som jeg skal igjennom, så vi får håpe at dette går riktig vei.

Dagens frokost! Vi får håpe det går bedre med neste måltid!

#helse #psykiskhelse #endometriose #smerter #morfin #daglig #kronisk #sykdom #hverdag #blogg

15.01.2017

Hun som forstår.

Det er en ting jeg virkelig merker jeg setter pris på i den tiden jeg ble syk og tiden ette og det er ei som forstår akkurat hva og hvordan jeg går igjennom smertene og sykdommen.

Det er en voksen kvinne, kaldt Mona. Hun bor i samme området som meg og er også en av de jeg ble kjent med i Facebook gruppen for oss som har fått påvist med sikkerhet diagnosen endometriose.

Mona er på alderen til min mor og har selv samme diagnosen som meg. Hun og mange andre i denne gruppen ønsker at sykdommen skal forskes på siden alt for mange har denne sykdommen og mange inkludert meg og henne har mye plager med dette i hverdagen. Hun er utrolig støttende, hjelpsom og hun lytter og forstår.

Det er så godt å ha ei som skjønner akkurat hvilke smerter jeg går igjennom, hvilken frustrasjon og følelser som oppstår under denne diagnosen.

Det er godt å endelig å ha ei som forstår.

#helse #psykiskhelse #endometriose #smerter #morfin #morfinpreparat #forståelse #vondt #kronisksyk #blogg #hverdag #søvn

15.01.2017

Hva annet kan jeg gjøre enn å gråte, svette og vri meg i smerter ?

Klokken er fem og jeg har bare sovet noen få timer siden innleggelsen men med mye oppvåkninger. Jeg fikk nylig 1gram Paracet men det ser ikke ut til å virke.

Smertene er på vei til å bli utholdelige og jeg vet ikke hva annet jeg skal gjøre enn å vri meg, tørke tårner og bite sammen tennene for jeg vil ikke at noen skal fortelle meg dette enda en gang..

Sykepleierne her er hyggelige. Faktisk har jeg aldri møtt på så hyggelige mennesker på dette sykehuset før og de gjør det enklere å tryggere når det kommer til å spørre om hjelp. De ler og spøker med meg og skjønner meg rett gjennom.

Legen eller kirurgen som jeg hadde en samtale med i dag var også hun som satte opp operasjonen tidligere enn antatt også og nok engang lytter hun, kommer med spørsmål og prøver å forstå.

Nå skal jeg kjempe med på toalettet , for bare å tisse er blitt en kamp..

#helse #innleggelse #endometriose #smerter #morfin #smertestillende #hverdag #sammenvoksninger #blogg #kronisksykdom #aldrifrisk

14.01.2017

Jeg er innlagt på sykehus

Klokken er fem og de siste 17 timene har vært helt forferdelige. Klokken tolv i natt kom smertene som aldri før, jeg tok smertestillende og brukte varmeflasken hele tiden.

 

Klokken fire i natt følte jeg at jeg holdte på å tisset på meg, jeg klarte ikke engang å gå til toalettet og måtte krype på alle fire i 10 minutter til noe som normalt tar 30 sekunder.. tårene sprutet ut, smertene klemte og jeg ville bare gi opp.

 

Det tok meg 20 minutter bare for å tisse, det jeg trodde var en overfylt blære viste seg å være en liten skvett. Vondt, sviende og pressende var det og jeg skjønte at dette ville bli en dårlig dag.

 

Slik gikk timene. Ingen søvn, kryping tur retur og mye smertestillende. Klokken ti skjønte jeg at jeg måtte få hjelp men det tok meg over 30 minutter å krype fra stuen til rommet og opp i sengen for å hente mobilen jeg glemte. Jeg ringte legevakten og de skulle be legen ringe tilbake. 45 minutter senere og ingen lege ringte så jeg ringte tilbake for å purre på. Han skulle ringe med en gang men enda en time gikk og ingen telefon. Ringte tilbake men da de svarte ringte han og konkluderte med at ambulansen skulle sendes ut.

 

25 minutter senere kom de inn døren og jeg ligger enda på gulvet etter dagens fjerde runde med at jeg svimte av og det ble fort konkludert med at jeg skulle få morfin slik at jeg kunne komme meg på føttene og inn i ambulansen. 10 mg morfin intravenøs og en del kvalmestillende og 10 minutter etter var Victoria på føttene og balanserte opp trappen med støtte bak og på siden.

 

Smertene kom tilbake rett før vi kom frem og fikk derfor to nye doser på legevakten før legen henviste meg opp til en sjekk hos spesialist og der konkluderte de at jeg skulle legges inn.

 

Så her ligger jeg. Mye morfin, mye støtte og mye pledd og dyner fordi Victoria er sikker på at det er minus 10 grader. Haha

 

#helse #endometriose #smerter #legevakt #ambulanse #innleggelse #kvinnebarn #st.olavs #morfin #søvn

13.01.2017

Er smertene virkelig verdt det å beholde livmoren?

Klokken er to på dagen og akkurat når jeg trodde at jeg skulle bli smertefri en stund fremover kommer selvfølgelig den nydelige uken som alle jenter elsker. Smertene er helt ekstreme og smertestillende, varmeflasker og pleddet er min beste venn i disse dagene. For oss med endometriose er det ikke alltid bare litt vondt i 3-7 dager og så er det over men smerter som man trodde man ikke skal holde ut og dette gjerne i flere uker.
Jeg har personlig selv ikke gått en dag, en eneste dag uten smerter siden slutten på Mars 2016. Jeg hadde to dager nå der smertene var litt mindre og jeg følte meg litt bedre men det kom kraftig frem i dag at det ikke skulle holde seg slikt. 

Enhver med sykdommen endometriose opplever den forskjellig. Alle har forskjellige utredninger og behandlinger men det vi har til felles er en smertefull hverdag under menstruasjon og noen hele tiden. Vi alle må under en operasjon for å få påvist med sikkerhet at dette er den sykdommen vi har og vi alle er lei av en ofte treg utredning med alt for ofte ingen eller lite forståelse. Klokken tolv idag hadde jeg allerede tatt to gram paracet, 1 gram naproxen, 400mg ibux og 150 mg tramagetic og samtidig som dette har jeg også en spiral, en p-sprøyte og en sprøyte som gjør at jeg egentlig skal være i overgangsalder nå og enda ligger jeg med kramper i magen som aldri tar slutt. Noen gang undrer jeg på om smertene virkelig er verdt å holde ut? Skal jeg virkelig holde ut dette for å kanskje få et barn i fremtiden om fem eller ti år når dette kan bli umulig uansett..

'' Press deg gjennom det'' og '' Jeg har menstruasjonkramper en gang i blant jeg også '' hjelper ikke. Vi presser igjennom det, hver eneste dag vi opplever smerter. Vi har ikke bare menstruasjonkramper en gang i blant, men vi føler ofte at noen er på innsiden av magen oss og klemmer livmoren så mye at den sprekker og jeg skal love deg at det er en del verre enn de krampene noen opplever ''en gang i blant''. 

 

 

#helse #smerter #endo #endometriose #kvalme #smertestillende #ibux #paracet #naproxen #sykdom #kronisksykdom #kronisksyk #aldrifrisk #blogg #hverdag 

 

13.01.2017

Du slo, du spyttet og du krenket meg.

Klokken er snart fire på morgenen og jeg våknet av nattens andre mareritt for en liten stund siden. Jeg kjenner jeg blir sliten av dette. Sliten av å aldri få fred, selv i søvne. Sliten av å alltid må overbevise hvor bra jeg har det når jeg til tider bare ønsker å hyle, gråte og kaste følelsene langt borte. Jeg vet ikke helt hva som skjer med meg men noen ganger gråter jeg av glede, noen ganger gråter jeg av smerte og oppgitthet men noen ganger klarer jeg ikke å vise følelser i det hele tatt. Jeg blir liksom helt tom og uansett hvor vondt eller lei meg jeg er, så klarer jeg bare ikke å føle på disse følelsene mine. 

Jeg drømte det igjen. Slagene som traff kroppen min, ordene som ble slengt med en klyse spytt og skammen over skuldrene mine. Dere slo meg så hardt, gjentatte ganger. Måten dere så ned på meg knuser meg og hvordan dere klarer å leve dette livet aner jeg ikke. Slagene som du slo i magen min i marerittet var også smerter jeg fikk sekunder etter jeg våknet. Det føltes helt ekte ut. Smertene er iallefall ekte. Jeg kjenner hvor andpusten jeg er når jeg våkner, med en hånd som klemmer nede i magen min og smertene som aldri gir slipp. 

Noen ganger er jeg sikker på at jeg enda lever i marerittet, fordi smertene og angsten går ikke bort når jeg våkner. Hvordan kan noen synes det er så morsomt å plage meg? Hva får de som er så godt ut av dette og hvorfor skal jeg nesten aldri sove godt eller tungt uten et eneste mareritt. Det ble så ensomt og så skummelt når besøket dro. Ikke fordi jeg ikke klarer å være alene men fordi jeg fikk en så trygghet over meg fordi jeg visste at ingenting vondt skulle skje meg når han var her. Jeg visste han passet på meg og at han ville være der om jeg våknet av mareritt, og det var han, alltid! <3 

Du slo, du spyttet og du krenket meg men jeg? Jeg reiste meg alltid opp fordi jeg vet at det er noe du hater. 

 

#helse #psykiskhelse #mareritt #søvn #behandling #mobbing #vold #victoria #grøtting #trygghet #forelska #ensomt #trygg



 

12.01.2017

Jeg er nitten år og er nå i kunstig overgangsalder.

  • Skrevet 12.01.2017 klokka 15:12
  • Kategori: Behandling

For akkurat ti dager siden var jeg på møte på jobben. Jeg, ansvarlig på jobben og min kontaktperson som lærling var med på dette møtet men vi bestemte oss fort for å vente med å komme tilbake på grunn av smertene mine og at jeg enda bruker morfin preparater for å håndtere smertene mine. Det ble bestemt at jeg skulle tilbake til fastlegen for så å få en ny henvisning til en spesialist men som jeg og mange andre i dette systemet så er jeg veldig klar over at dette kunne ta opptil seks måneder før jeg fikk time og de ville trolig ikke komme mye nærmere hva vi skulle gjøre.

Fortvilte Victoria satt i bilen, tørket tårer over å aldri klare å fungere vanlig. Jeg ville tilbake på jobb, jeg ville overbevise selv om jeg vet det ville bli vanskelig. Jeg ringte et privat firma som lå på solsiden der jeg fortalte hva saken var, diagnosene mine, behandlinger og utredningene jeg har hatt. Jeg fikk derfor beskjed om at jeg kunne møte opp allerede dagen etter og det gjorde jeg. Jeg fikk pratet med en mann som var spesialist og som faktisk ville forstå hva jeg prøvde og ønsket å få til. 

Det ble tilslutt bestemt at jeg skulle få en sprøyte kaldt Procen. Jeg skulle heller ikke starte på den lave dosen som er på rundt 3,75 mg men jeg skulle få den på 11,25 mg istedenfor slik at vi kunne se om den virket. Sprøyten ville gjøre at jeg kommer i overgangsalderen. For å ha en mulighet for å få mindre smerter, komme tilbake på jobb og leve et normalt liv må lille meg på nitten år komme i kunstig overgangsalder fordi legene ikke har noen flere muligheter. De vet ikke hva de skal gjøre lengre og det er virkelig frustrerende som en pasient. 

Jeg leste også at man ikke vil få behandlingen i mer en seks måneder da dette legmidlet kunne gi redusert benmasse og øker faren for å utvikle beinskjørhet men dersom behandlingen avsluttes etter seks måneder er reduksjonen i benmasse reversibel. Dette vil si at om denne behandlingen funker mot smertene , blødningene og plagene så vil trolig dette være i en kort stund før legene må finne ut en annen behandling. 

Det negative med all slik behandling er at det nesten alltid kommer bivirkninger på kjøpet. Dette har jeg fått følt på da jeg plutselig er blitt mer urolig, plutselig følsom, en kroppstemperatur som endrer seg raskt og at jeg rett og slett merker at overgangsalderen skjer.  Jeg er nitten år og er nå i kunstig overgangsalder. 

Jeg kjenner jeg gruer meg til hva som skal skje når denne sprøyten slutter å virker. Hva skal jeg gjøre da? 

 

 

#helse #psykiskhselse #behandling #endometriose #smerter #overgangsalder #søvn #klam #varm #blogg #hverdag #ærlighet #kronisksykdom #kronisksyk #procen #spesialist #møte #morfin #Smertestillende

 

12.01.2017

Presset ble for stort

Jeg har tatt et valg. Jeg tok et valg der jeg bestemte meg for å ikke blogge siden tirsdags morgen. Jeg var lei, trøtt, oppgitt og ikke minst lei over at alle skal ha en mening i hva man gjør.  Jeg tok et valg der jeg bestemte meg for å ikke blogge når jeg hadde besøk fordi besøket mitt var viktigere enn å poste noen innlegg om dagen og jeg ville virkelig ikke bruke tid på annet enn denne vedkommende.

Jeg tok et valg for å se om jeg kanskje ikke ville savne bloggingen og alle de negative menneskene rundt den men igjen så savnet jeg all de positive tilbakemeldingene og jeg savnet å ha en plass å plassere følelsene mine. Jeg kjenner at jeg virkelig trenger å ha en plass jeg kan legge hva jeg føler og tenker uten at noen avbryter meg eller forteller meg at jeg ikke kan eller vil føle dette. 

Noen ganger kjenner jeg at presset blir for stort og jeg skjønner ikke hvordan jeg kan stå i dette alene. Det er liksom som at jeg strekker ut en finger men noen tar hele hånden om dere skjønner hva jeg mener? Jeg synes det er vanskelig å forklare. Det er faktisk vanskelig å stå fremfor hele Norge å late som man er noe man egentlig ikke føler man er. Jeg hater det presset vi står opp mot i dag. Jeg hater at mange unge jenter føler behovet for å være 170 cm, 50 kg, XS og populær.

Du trenger ikke å være alt dette for å komme langt og jeg har ikke et sterkere ord enn at jeg absolutt hater at unge jenter går rundt med disse tankene og holdningene. Det er ikke ille å være 170 og tynn, men det er heller ikke problem å være 155 og litt større. Så lenge du er sund og/eller har det bra med deg selv, hvorfor i det hele tatt bry deg om hva andre mener?

Jeg har lært at det er mye å gjøre for å stoppe dette presset, men for hver og en som bestemmer seg for å gi litt faen så vil det bli litt enklere.
Det er faktisk helt greit å se slik ut nå. Det var også helt greit at jeg gråt i dag selv om jeg ikke vet hvorfor. Det er faktisk helt greit.

 

#helse #psykiskhelse #omsorg #følelser #søvn #pause #blogg #bloggpause #hverdag #mobbing #besøk #selfie #tårer
 

 

09.01.2017

En ny behandling har alltid noen bivirkninger.

  • Skrevet 09.01.2017 klokka 12:52
  • Kategori: Behandling


 

Klokken er tolv og jeg ligger å slapper av på badegulvet, i fosterstilling med magesmertene som heldigvis ikke er så ille at jeg ikke holder ut. De er vonde men jeg puster meg gjennom de. Varmen hjelper på føler jeg, men noen ganger føler jeg at det eneste som hjelper mest er ei som forstå, ei som skjønner hva jeg mener og ei som jeg slipper å forklare om og om igjen fordi noen mener jeg overreagerer.
Jeg ønsker noen som ikke ber meg om å tenke positivt eller bite tennene sammen, fordi en kvinne med samme sykdom som meg vet allerede at dette er noe vi allerede gjør hver eneste dag. 

Jeg har sovet dårlig i dag. Om det er på grunn av overgangsalderen jeg er på vei opp i eller ikke vet jeg ikke, det eneste jeg vet er at jeg er sjokkert hvor varmt et menneske kan bli under søvn og hvor kald man kan bli på under ti sekunder. Smertene er der, men akkurat nå føler jeg at jeg kan pushe gjennom de, la oss bare håpe dette fortsetter. 

Jeg har nå vasket litt klær, jeg har brettet og lagt inn der de skal være. Oppvasken er tatt. Støvsuge, vaske og rydde skal jeg også før det blir for seint. Katten ligger utenfor i kattehuset og prater til seg seg samtidig som hun løper inn og ut for å sjekke meg før hu igjen raser ut for å studere naturen. 

Frokosten ble utrolig nok spist klokken 4 i dag tidlig og enda et måltid ble spist nå for en times tid siden.
Jeg har drukket to vannflasker med vann i dag og er enda like tørst. Huden sprekker opp og urenhetene kommer frem. Jeg har skjønt dette er bivirkninger så derfor tenker jeg bare at det viser at sprøyten begynner å funke, og derfor tenker jeg ikke stort over det, foruten når jeg banner over hvor varmt det er, for jeg er sikker på at i noen tilfeller kunne jeg ha sovet ute i skogen naken, for så varmt er det. 

Jeg vet jeg ikke har skrevet hva som er gjort av behandling enda, men dette er fordi jeg ikke har rukket å fortalt de jeg ønsker før det havner på bloggen. Ganske ukult å finne ut om søsteren din sin behandling og det ikke kommer direkte fra henne. 

 

#helse #psykiskhelse #endometriose #smerter #morfin #katt #bivirkninger #overgangsalderen #behandling #husarbeid #blogg #hverdag #kramper 

08.01.2017

Smile ditt kan redde et liv.

BPAvXGehg6r
 
Today, give a stranger one of your smiles. It might be the only sunshine he sees all day.

Hvor mye kan et smil du gir en venn, et familiemedlem eller en helt fremmed person bety for akkurat dette vedkommende? Hvor mye betyr et smil, en hilsen eller noen som legger merke til deg når du har en dårlig dag eller en dårlig uke og virkelig trengte alt dette? Ønsker du at alle skal overse deg helt, eller at en eller annen skal stoppe opp, legge merke til deg og gjøre en positiv handling? 
Vet du at et lite smil, et eneste smil kan redde et liv? Tenker du over dette når du ser noen som er lei seg? noen som blir mobbet eller noen som virkelig er utsatt for noe som virkelig ikke er greit?
 
Er ikke dette enkelt tenker jeg, om vi kunne reddet noen i fra å ta sitt eget liv ved å gjøre noe så enkelt som å reagere, gi de et smil og en klem om du ser en person alene, ensom og lei seg. Hvorfor være den personen som går forbi, når du kan være den som redder et liv? 

 

Du kan følge meg på instagram HER  

#helse #psykiskhelse #mobbing #alene #ensom #ensomhet #smil #smile #blogg #hverdag #bryseg #semeg #reagere #roser

06.01.2017

2016 var ikke et bra år for meg, men jeg sitter her enda og smiler når jeg ser tilbake på hendelsene.

Jeg har fått noen spørsmål om jeg kan legge ut noen bilder og fortelle litt hvordan året mitt 2016 var. Jeg var litt opp og ned på å gjøre dette siden jeg følte det ikke var så mye positivt som hendte og jeg ville ikke blottlegge alt av året på bloggen. Jeg bestemte meg for å lage et enkelt innlegg med de største hendelsene og heller fortelle litt i mellom.Jeg forteller mye, men det er absolutt ikke alt jeg forteller på bloggen og det tror jeg mange glemmer. 

 

Året startet som vanlig, men i midten av januar fikk jeg en ganske vondt og ekkel telefon fra mine mobbere. Jeg ble så sint og frustrert at jeg skrev et innlegg om det. Det jeg ikke visste er at når jeg sto opp følgende dag hadde 8000 mennesker delt dette og etter to og et halvt døgn hadde innlegget spredt seg 25 000 ganger. Jeg hadde flere hundre om ikke tusen meldinger på facebook og mye støtteerklæringer. Du kan lese innlegget HER. 




 

Etter et slikt innlegg førte det med seg litt forskjellig.
Et par intervjuer fra både NRK og Aftenposten. Flere appeller og et artig samarbeid med MC - fellowship mot mobbing. 




Intervjuet med NRK Trøndelag kan du lese HER. 

 

Intervjuet og podcasten med aftenposten kan du se og høre HER. 

 

Påsken kom og jeg skulle hjem til Kristiansund. På parkeringsplassen til det ene kjøpesenteret ble jeg spyttet på og dyttet. Side 2 hadde tidligere sendt meg en melding om facebook innlegget mitt men vi bestemte oss sammen for å ta fatt på det siste problemet. Jeg sa meg enig i ordene Sophie Elise skrev på blogginnlegget sitt og wips ble det et nytt innlegg. Du kan lese innlegget nedenfor HER.

 

Påsken tok en brå vending da familiens eldste katt ble syk og måtte avlives. hun var 14 år gammel og høyt elsket av oss alle. Jeg husker når onkel ringte oss for å fortelle dette. Jeg gikk rett til sengs for å gråte og jeg gråt natten gjennom. 


 

Rett etter påsken ble jeg akutt syk og ingen leger viste hva som feilet meg. Jeg var inn og ut av sykehuset flere ganger i uken, fikk et ekstremt stort fravær fra skolen og så ekstreme smerter at jeg bare følte for å aldri våkne igjen. Etter over syv måneder fant legene hovedgrunnen til smertene mine under en kikkhullsoperasjon og nå ti måneder senere får jeg enda behandling for dette. Jeg har en sykdom jeg aldri vil bli frisk fra. 




Det gikk mye smertestillende og på den verste tiden brukte jeg flere enn 3 morfinpreparater daglig. 

I mellom alt dette bestemte jeg meg for å dra på MC paraden mot mobbing som Fellowship mot mobbing står bak.
Det var to appeller. En på Inderøya og en på Stjørdal.

Bare for å gjøre det klart. Mobilen ble brukt for appellen. 



 

Tiden gikk og i mellom alt dette fortsatte mobbingen til et helt annet livå enn før. 
Jeg legger ved bilder og linker her, så slipper vi verdens lengste innlegg!



Du kan lese første intervju fra Adressavisa HER. 

 



Du kan lese det andre intervjuet fra Dagbladet HER.

 

Intervjuet fra sveiobladet.net er også det siste intervjuet jeg hadde i media før jeg bestemte meg for å ha en pause fra media og ikke være like offentlig lengre som jeg hadde vært. Du kan lese intervjuet HER. 

Etter alt dette fikk kroppen min nok og jeg ble lagt inn på psykiatrisk sykehus. Ikke fordi jeg var truende for meg selv eller andre men fordi jeg var så redd at jeg sov med en kniv under puten hver eneste natt. Jeg var så redd at jeg alltid gikk med en kniv og jeg turte ikke å gå utenfor uten denne. Dette skulle være en trygghet for meg og en pause fra det andre. Det var utrolig godt å puste ut. 



 

Tilslutt ble katten så stresset av å være rundt dette at hun startet tisse blod, spiste mye mindre enn vanlig og drakk så utrolig lite. Veterinæren mente dette var pga stresset katten hadde i miljøet sitt og mi måtte innom tre ganger før katten ble bra, Takk gud for dyreforsikring sier jeg bare. 

 

Slik var 2016 for meg. Det er mye jeg utelater nettopp på grunn av min egen sikkerhet og fordi jeg ikke ønsker at alt av informasjon av meg skal ligge på nettet. Det har vært et tøft år og til tross for at jeg ikke trodde jeg skal holde ut sitter jeg nå å ser tilbake samtidig som jeg skriver innlegget og det skal sies at jeg er litt stolt her jeg sitter på sofaen. 

Hvordan var 2016 for deg? Hvilke forandringer ønsker du?



#helse #psykiskhelse #mobbing #Overgrep #sykdom #operasjon #morfin #smertestillende #smerte #sykehus #innleggelse #DPS #overgrep #2016 #behandling #psykolog 




 

06.01.2017

Mat burde ikke være en skummel ting

Da har jeg utrolig nok spist dagens frokost før klokken seks på dagen. Som mange av leserne mine vet så er ikke jeg den jenta med mest matlyst selv om det kan se slik ut. Jeg bestemte meg derfor for å lage en enkel smoothie i dag slik at jeg ikke tenker over så mye at jeg faktisk spiser.

Mat har alltid vært et vanskelig tema for meg og det å måtte innrømme dette til de som ikke allerede viste det er litt ekkelt og rart for meg akkurat nå. Målet mitt i år er å få et sunnere forhold til mat, Det skal ikke være behov for å sulte seg. Jeg kan faktisk spise mer enn et og to måltid om dagen. Jeg skal ikke måtte være kvalm eller kaste opp etter de fleste måltid. Mat er faktisk ikke så skummelt. 

Jeg bruker aldri en oppskrift for å lage en smoothie. Jeg lager den bare helt tilfeldig hver gang.

Her er det jeg brukte : 

 






Jeg brukte :

​¤ 4 ss Yoghurt.
¤ 5 jordbær 
¤ 6 biter mango 
# 4 SS skogsbærblanding

 




Jeg brukte blenderen min som hører til kenwood maskinen.
Det tok kanskje et minutt lengre enn det hadde ved en skikkelig blender men dette var nok fordi alt av frukten var frosset.

Dette ble frokosten min : 
 

 

#frokost #helse #psykiskhelse #Spiseforstyrrelser #food #blogg #hverdag #smoothie #bær #frukt #kenwood #blender 

 

05.01.2017

Jeg sov i ti timer.

Klokken er seks og jeg våknet halv fem på dagen i dag. Ja, du leste riktig. I fem våknet jeg fra en telefon fra mamma og hadde det ikke vært for denne hadde jeg sikkert sovet i 10 timer til. Jeg sovnet først åtte imorrest av flere grunner, noen av de smerter og den andre fordi jeg snakket i telefonen i over en time med en ganske så snill person. Jeg tror alle de søvnløse nattene gjør at jeg trengte mye søvn. Jeg tror nemlig at kroppen ikke tåler mye alene. 

Like før åtte sovnet jeg og under disse timene drømte jeg mye og utrolig nok var det bare to mareritt på denne lange tiden. Jeg har sovet kjempe godt og det var ingen forhøyning av smertene i natt noe som gjorde søvnen helt perfekt.

Nå skal jeg straks tilbake til Elkjøp da tørketrommelen hadde ingen sjangse for å stå stødig oppe på vaskemaskinen til tross til selgeren som mente dette skulle gå helt fint. Ja, vi får håpe de har en plan for om ikke blir det nok en retur fordi jeg orker ikke å sitte å følge med på trommelen for enhver gang jeg bruker den. Haha, uaktuelt. 

Jeg får hjelp av en bekjent for å løfte tørketrommelen senere i kveld om elkjøp løser dette problemet og så tenker jeg en tacokveld alene med katten i en god joggebokse. Kvelden hørtes veldig komplett ut akkurat nå altså! 

Jeg har egentlig skulle skrevet og fortelt om turen på tirsdag men jeg bestemte meg for å skrive dette imorgen da jeg ønsker at familie og venner som ønsker å vite dette får høre dette personlig fra meg og ikke bloggen. Jeg synes dette blir feil og ønsker derfor å ta meg tid på dette fordi dette er personlig for meg. Jeg skal derfor skrive innlegget ikveld men dette poster jeg nok ikke før imorgen. Nå skal jeg bytte noen klær, ringe min kjære farmor før turen går ut til elkjøp!

 



 

#helse #psykiskhelse #blogg #Selfie #søvn #følsom #hverdag #søvn #elkjøp #tørketrommel 

 

 

04.01.2017

Jeg sov ikke i natt heller.

God dag alle sammen. 

Jeg kom nylig hjem fra fastlegen der jeg var på en sjekk og samtale på hvordan det har gått i den siste tiden og planene fremover. Skal sies det er utrolig godt med en så snill og omsorgsfull fastlege som jeg har som alltid smiler og bryr seg om hvordan du har det.  Jeg dro for å fylle på tanken rett etter da jeg er rimelig sikker at jeg ikke hadde kommet meg til neste bensinstasjon så lenge som denne bensinlampen har lyst.. Ja, jeg har vært på latsiden og har virkelig ikke orket tanken på å stå ute i kulden for å fylle. Etter dette var jeg en rask tur på butikken for å handle inn litt til en eventuelt tacokveld med en kompis eller to ikveld. 

Jeg er virkelig trøtt i dag men jeg skal prøve å holde ut dagen og ikke sove noe, og med dette så sier jeg egentlig til meg selv at jeg vil ligge som et slakt på sofaen, siklende, snorkende om noen timer og ikke skjønne en dritt når jeg våkner opp tre eller fire timer senere for dette har nemlig skjedd et par gang i den siste perioden. Angrer like mye hver gang, men alltid like fristende å legge seg under pleddet og bare lukke øynene for tre sekund, eller tre timer som jeg er flink på. ,

I skrivende øyeblikk fikk jeg også en telefon fra en hyggelig mann fra bring som kommer med tørkerommelen min om 10 minutter og jeg gleder meg til å banne hele veien ned til kjelleren med den før jeg skal vaske tre lass med klær :-D 
Rettelse : Nå har jeg fått tørketrommelen på 54 kg helt ned til kjelleren alene!  Ingen skal si jeg ikke er kreativ. Jeg lagde en sklie med snøen og gikk forsiktig ned og det værste var egentlig å fjerne all snøen etterpå igjen! 

 

Du veit du er ganske så singel når du må være kreativ for å få ned tørketrommelen. JA, jeg er stolt for smertene i magen holdt på å ta livet av meg. 

 

Nå skal jeg prøve å sette den opp, vi blogges <3

 

#helse #smerter #hverdag #bring #shopping #blogg #selfie #sykdom
 

03.01.2017

Legen tok så godt vare på meg.

Klokken er litt over åtte på kvelden og jeg har snakket litt i telefonen med en kompis samt med mamma og pappa!

Dagen har vært lang, innholdsrik, skummel og inneholdt mye følelser for min del. Jeg var til spesialisten i dag tidlig og etter møtet der så følte jeg meg ti kilo lettere bare av den fysiske og psykiske støtten. Legen var flink og fortalte meg mye jeg faktisk aldri fikk forklart tidligere. Han visste meg alt han gjorde, så på og hvorfor de tingene var slik det var. Jeg fikk hjelp og det er det viktigste for meg. 

Jeg ble også dårlig under tiden på klinikken og når jeg så hvor hyggelige sykepleiere det var der så gjorde det meg kjempe trygg og ikke minst avslappet. 

Mellom timen til legen og timen jeg skulle være tilbake på så spiste jeg på chopsticks. Kinamaten der er så god og ikke minst et godt utvalg. Etter en tur tilbake ble det en liten handlerunde. Snøen som kom i natt var helt ekstrem og derfor måtte jeg kjøpe meg en snøspade for å fjerne rundt inngang og trappene. Ble kjøpt til ting som jeg ellers trengte og tror du ikke naboen hadde vært en engel å skuffet snøen unna helt ned til meg? Kjente at det var en utrolig kjekk og ikke minst snill ting å komme hjem ti. 

Jeg kan skrive et innlegg imorgen der jeg forteller om behandlingen som ble gjort og hvordan vi tenker det blir fremover. 
 

Jeg grudde meg så mye når jeg satt her og jeg vurderte nesten å dra flere ganger fordi jeg var så redd for å bli avvist nok en gang. 

 

Dette spiste jeg som lunsj / middag i dag. Kjempe godt!

 

#endometriose #privat #klinikk #sykdom #operasjon #behandling #helse #psykiskhelse #avvist #hverdag #mat #chopsticks 

 

03.01.2017

Kirurgen gjorde en feil.

Klokken er syv og jeg har vært allerede vært våken en god stund. Klokken tre våknet jeg av enda et mareritt og ikke minst sterke magesmerter. Nok engang måtte jeg ty til morfinen jeg helst ikke ønsker men jeg hadde ikke noe valg. Jeg brukte 15 minutter for å krabbe til toalettet på de verste smertene og jeg visste ikke engang at det kunne være så smertefullt selv etter sterke smertestillende. Nå har jeg fått i meg noen ritzkjeks og en smoothie så jeg iallefall har noe å gå på i løpet av dagen. De som kjenner meg vet at jeg ikke er et frokostmenneske og spiser helst et eller to måltid om dagen selv om det er alt for lite og dette skal jeg virkelig prøve å endre på. 

Om noen timer skal jeg sitte på solsiden, på et venterom, nervøs og med smerter før jeg skal inne til en spesialist for endometriose. Jeg både gruer og gleder meg til å komme inn til en som faktisk er interessert i å hjelpe meg men også setter seg inn for å forstå meg. Jeg har virkelig ikke følt at noen andre enn min kjære fastlege har gjort dette og virkelig følt en stor avvisning fra det offentlige sykehuset de 10 månedene jeg har vært syk.

Det er blitt gjort en del feil vurdering og blitt sagt noen gange ugreie tinger fra helsepersonellet som gjør det vanskelig for å spørre om mer hjelp der. Jeg har bare lest positive omtaler hos den private klinikken jeg skal på nå og håper bare at de kan hjelpe meg på en eller annen måte til en bedre hverdag! Jeg beholder håpet til starten av denne timen så får vi håpe at de kan gjøre en liten forandring. Det hadde vært viktig for meg nå og utrolig godt. 

Det er viktig for meg og mange andre å bli tatt på alvor når vi ber om hjelp og jeg har følt i mange måneder at jeg ikke ble tatt på alvor fra de fleste leger, sykepleiere og kirurger. Den ene kirugen stakk faktisk ene nålen med lokalbedøvelse på den siden jeg IKKE hadde supervondt for så ikke la meg forklare ferdig før han gikk ut. I journalen skrev han at han hadde lagt lokalbedøvelsen der han ikke la den..

Ja, mennesker gjør feil men en kirurg og lege burde faktisk ikke være på tur ut av rommet før de kommer inn. Kirurgen gjorde en feil og det er greit men om han hadde hørt på meg om å bli henvist til en gynekolog spesialist så hadde jeg kanskje sluppet de 4 månedene med morfin og smerter  

Hvilken trygghet er det?

 

 

#helse #psykiskhelse #sykdom #endometriose #kronisksykdom #konstantsmerte #operasjon #feil #blogg #kirurg #lege #hverdag #smerte #morfin #spesialist #privatklinikk #solsiden #Trondheim
 

 

 

 

02.01.2017

Jeg er redd for å bli avvist igjen

Hei alle lesere! I dag har jeg vært svært produktiv selv for smertene. Jeg har vært våken siden fire på natten og hylt av smerter. Jeg har hatt møte med jobben. Jeg har handlet litt og kom faktisk nylig hjem fra elkjøp hvor jeg har kjøpt meg en tørketrommel. 

Jeg har også vært i kontakt med helsetjenesten og allerede imorgen skal jeg på en privatklinikk på solsiden kaldt medicus. Damen i telefonen forsto frustrasjonen og tårene til jenta som hulket av smerte og oppgitthet. På onsdag skal jeg til fastlegen og bestemme oss for medisiner, legeattester og eventuelle hendvisninger.

Jeg kjenner jeg både gleder og gruer meg til imorgen. Gleder meg for en ny start og nye mennesker, men gruer meg for å bli avvist igjen. Jeg er redd for at de også ikke tror meg... 

 

#endometrisose #smerter #sykdom #hverdag #helse #Psykiskhelse #medisiner 
 

01.01.2017

Du må bare holde ut. Det går sikkert over om noen år.

Jeg må bare beklage over at jeg ikke har blogget i dag. Det har virkelig ikke vært i tankene siden jeg for det meste av tiden i dag har ligget i fosterstilling med en pusekatt på siden som har tørket mammas tårer. Smertene i dag har vært helt forferdelig. Jeg har egentlig bare pustet igjennom hvert minutt, grått av frustrasjon og ha ønsket å gitt opp flere ganger men nok engang står jeg i det. 

Jeg er sliten. Sliten av at smertene i magen aldri går over. Sliten over at de rundt ikke forstår hvor vondt det er og hvor mye dette påvirker hverdagen min. Jeg er sliten av leger og sykeplerere som ønsker å forstå, men kommer med kommentarer som '' Du må bare holde ut'' og '' Det går over om noen år.''
Jeg er virkelig sliten over å ha en sykdom som ødelegger så mye for livet mitt. Den suger energien ut av meg. 

Jeg er lei. Lei av kommentarer som '' Du får tenke på noe annet'' og ''Du må snu det til noe positivt.'' Hvordan kan jeg tenke på noe annet når smertene er så ille at jeg til tider ikke engang klarer å reise meg? Hvordan kan man snu daglig smerte over til noe positivt. Hvor i verden er det positivt å ha en sykdom, en sykdom som utgjør ca 40 % av de som ikke klarer å få barn? 

Jeg har så vondt i magen og bare dette innlegget krevde 3 timer på å skrive fordi smertene ble så ekstreme at jeg lå på badgulvet med full varme med smerte og kvalmestillende. Det føles nok en gang ut som noen som klemmer livmoren min og ikke tenker å stoppe før den eksploderes. Slik føles det ut, og den følelsen, den smerten dette gir når du prøver å presse på og aldri det aldri blir litt bedre er frustrerende. 

Jeg har alltid ønsket å fikse opp selv, men når legene ikke engang vet hva de skal gjøre så lurer jeg virkelig på hva mer de forventer av meg. 



#kropp #helse #endometriose #smerter #psykiskhelse #smertestillende #fosterstilling #oppgitthet #leger #sykepleier #kiruger #innleggelse #sykehus

01.01.2017

You know the one thing bullies don't like?

BOs_vrIBR-n

You know the one thing bullies don?t like? They don?t like it when you do well.

 

Jeg har fått noen spørsmål om hvor jeg kan følges på sosiale medier. 
For å følge meg på instagram kan du trykke HER.
For å følge meg på Facebook kan du trykke HER.


 

#helse #psykiskhelse #mobbing #vold #Sayings #quotes #nyttår #hverdag #blogg #facebook #instagram #Selfie

Victoria Grøtting

Hei! Jeg heter Victoria. Jeg er over gjennomsnittet glad i å skrive, og deler kanskje ting som ikke alle andre ville ha gjort. Her kan du lese om hverdagen min, opplevelser, tanker og min vei til å bli frisk fra psykiske lidelser og kvinnesykdommen endometriose som jeg plages mye med på en daglig basis. For kontakt eller samarbeid : Victoriaaa97@hotmail.no

Siste innlegg

Siste kommentarer

Bloggdesign

hits