16.07.2017

Han reddet livet mitt

  • Skrevet 16.07.2017 klokka 02:46
  • Kategori: Behandling

Jeg er så takknemlig, så evig takknemlig for dette mennesket. Jeg hadde mistet troen for å bli frisk og under en ny akutt forverring 21 februar våknet jeg på hotellrommet med blod rundt munnen, sikkel rennende ned kinnet mitt og to veldig røde mennesker. Jeg husker ikke mye fordi jeg var så sliten av det som visste seg å være et krampeanfall, mitt første krampeanfall. Jeg kjenner de tar på meg, de snakker til meg og jeg prøver å svare. Jeg er så trøtt og sliten og har så vonde smerter at jeg såvidt klarer å åpne øynene for å hilse på de. Jeg ville så gjerne fortelle at jeg hørte alt de sa og at det gikk bra, selv om det egentlig ikke føltes slikt ut. Det tar en stund før jeg kommer meg, hodet kommer på plass og verden surrer ikke like mye rundt lengre. Jeg blir fraktet til sykehuset og inn på akuttmottaket for tester før jeg blir sendt på en avdeling der de alltid hadde kontroll over meg. Pustet jeg for fort kom de løpende inn, ble det forandringer på puls og hjerterytme sto de klar ved sengen for å hjelpe. Det var skummelt, jeg var så ufattelig redd. 

22 februar blir jeg trillet ned for røntgenundersøkelse. Jeg husker de fortalte meg hvor viktig det var å ligge mest mulig på siden da de var redd for nye anfall. Jeg ligger å ser på svelgtuben som ligger ved hodeenden min og kjenner at klumpen i magen bare vokser mer og mer før jeg blir borte. Et nytt anfall hadde hendt og jeg husker jeg var så takknemlig over hvor betryggende de var når jeg våknet. Sykepleieren holdt med i hånden før hun fortalte hva som hadde hendt. Røntgen undersøkelsen er unnagjort og senere skulle vi til gynekologisk undersøkelse, den undersøkelsen som var grunnen for at jeg lå på hotellet i første omgang. 

Jeg ligger i sengen, smertene er intense og jeg var så klar for å gi opp. Jeg hadde fortalt meg selv flere ganger om at jeg ikke orket mer, at dette ikke var noe liv å leve. Jeg hadde innerst inne gitt opp men så ser jeg denne mannen komme gående mot meg. Han smiler, han så meg. Han kommer på siden av sengen, tar meg i hånden og sa '' Hei Victoria. Er du klar for å bli med inn så vi kan se hva vi kan gjøre med smertene? '' Han var så blid, nesten for blid fordi jeg hadde mistet troen, men det hadde ikke han. 

Sykepleieren hjelper meg opp av sengen og inn på rommet. Jeg setter meg ned og han spurte meg om spørsmålene ingen hadde spurt før. '' Når fikk du menstruasjonen første gangen? Når begynte det å bli et hinder i hverdagen? Hvordan er syklus, blødninger og smertene? Hvordan er det i forhold til toalettbesøk? Er det bedre eller verre når ... ? ''

Det var første gang jeg følte noen forsto meg og det var første gang jeg kunne fortelle ærlig hvordan det faktisk var uten at noen skulle avbryte meg, overse det jeg sa eller fortelle meg at dette var ingenting. Det var første gang jeg ble møtt med verdighet og respekt. Under undersøkelsen viste han meg hva han så på og hva han så etter noe som var første gang jeg opplevde. Han fortalte om de mulige funnene han ønsket MR bilder av og at han mente vi måtte operere enda en gang når han fikk disse bildene. 

Denne fantastiske mannen og legen gjorde det utenkelige. Han ga meg håpet tilbake etter det som føltes ut som en evighet uten. Han så meg som en pasient med en vanskelig forhistorie og ikke som en pasient som bare var i veien og bare var et psykisk problem. Jeg husker at han og en kollega fortale meg at de ikke trodde at dette var psykisk noe jeg hadde blitt fortalt så lenge. Endelig hørte noen på meg, endelig var det noen som så at smertene var fysiske og nå skulle jeg få hjelp. Jeg visste jeg skulle få hjelp og at det nå bare handlet om å holde ut, å jobbe seg gjennom smertene før jeg kunne bevise alle sammen om at jeg klarte det. Denne fantastiske mannen som smilte så fint til meg, han som holdt meg i hånden og pustet gjennom smertene med meg. Den fremmede mannen som jeg hadde hørt så mye bra om, han som hjalp meg å få time så raskt. Denne fantastiske mannen reddet livet mitt.
 



#helse #psykiskhelse #sykdom #akuttsykdom #kronisksykdom #endo #endowhat #endometriose #sykehus #observasjon 
#lege #kirurg #undersøkelser #operasjon #blogg #hverdag #sommer #foto #lørdag #søndag #følelser

20.06.2017

Jeg er klargjort for operasjon

  • Skrevet 20.06.2017 klokka 17:06
  • Kategori: Behandling

Etter nesten fire timer på sykehuset for blodprøver, samtaler med sykepleiere, turnuslege, anestesisykepleier og kirurg er jeg klargjort for en ny og forhåpentligvis siste operasjon på en stund.

Jeg har vært klar over operasjonen med dato og klokkeslett i over to uker nå men mye var jo opp til resultatene på blodprøvene og samtalene med legene og lignende idag. Det gikk heldigvis bra og jeg skal derfor enda en gang opereres i morgen.

Jeg kjenner virkelig at nervene sitter i kroppen. Jeg gleder meg, gruer meg, ser frem til operasjonen men samtidig kjenner litt på nervene på en og en samme gang, men innerst inne er jeg bare utrolig spent og gleder meg til å se hvordan dette kan bli i morgen!

 

 

Et bilde utenfor sykehuset. 20 grader, sol og fint vær var virkelig godt idag.

 

 

#helse #psykiskhelse #sykehus #sykehus #behandling #smerter #smertestillende #operasjon

10.06.2017

Transkutan stimulering av tibialisnerven

  • Skrevet 10.06.2017 klokka 15:08
  • Kategori: Behandling

Jeg har nå prøvd den nye og midlertidige behandlingsmetoden i fem dager og har selvfølgelig ikke merket noe forbedringer enda. Jeg har lovet flere av dere å skrive litt om denne typen behandling, hva det egentlig brukes mot men også hva det også kan brukes for. Dette er en behandling som flere brukergrupper kan bruke. Jeg for eksempel, er ikke under den normale brukergruppen for denne behandlingen, men de tror den kan hjelpe litt uansett. 

Denne behandlingen kan du få utdelt av smerteklinikker, fysioterapaut og enkelte spesialister. Behandlingen har ingen bivirkninger, men du kan selvfølgelig ha litt prikking eller kløe der elektrodene har ligget. Jeg har apparatet NeuroTrac continence men det er ikke fordi jeg er inkontinens eller lignende, det er rett og slett for å prøve ut for å se om det utgjør en forskjell før jeg evt kan få hovedappratet for dempe smertene eller avspenning. 

Tibialisstimulering anbefales som en daglig behandling og minst fem ganger i uken i 20-30 minutter i 12 uker for å vurdere effekten av behandlingen. Det er ikke slik at du vil merke noe med en gang eller rett etter. Fullstendig effekt ses individuelt etter 3-6 måneder. Noen får effekt før 12 uker, og noen trenger mer eller mindre tid. Det som er viktig er at man må gjøre sine egne erfaringer med bruken av apparatene for å oppnå best mulig effekt. 

 

                                                 

Slik ser elektrodene ut. Det er med fire par elektroder , noen ledninger, batterier, en del papirer som forklarer og selve apparatet. Det eneste du gjør er å feste det innenfor bestemte områder på foten, setter ledningene sammen og starter den opp. Transkutan tibialisstimulering påvirker den autonome ( ikke viljestyrte ) delen av nervesystemet i bekkenbunnen. Det pågår ulik forskning der transkutan tibialisstimulering også er tatt i bruk i forbindelse med smertetilstander i bekkenbunnen, urin- og analinkontinens osv. Dette apparatet kan hjelpe mot mye, og derfor så jeg ikke noen grunn for å ikke prøve det ut om det kan hjelpe.

Slik ser apparatet ut. Den er liten, passer lett i hånden og er enkel å forstå seg på samtidig som den er enkel å håndtere under behandlingen.
Du kan lese mer om denne type behandling HER.

Håper dere forstår litt mer om hvilken type behandling jeg skal prøve ut frem til operasjonen nå. Jeg skal bruke det også etter operasjonen og i tre måneder minst, men dette er som jeg forsto bare en mellomting til jeg og kanskje kirurg er enig i å prøve det neste apparatet som heter TENS. 
 

Håper dere får en fin lørdag! Hva skal dere i dag? :) 

 

#helse #psykiskhelse #behandling #endo #endometriose #sykdom #operasjon #nerver #quintet
#neurotrac #blogg #helg #hverdag #sommer #vår #ferie 

04.05.2017

Kanskje dette gjør at jeg slipper morfin?

  • Skrevet 04.05.2017 klokka 15:12
  • Kategori: Behandling

Jeg har lenge prøvd metoder for å hjelpe på smertene og for å unngå smerteanfall. Jeg har prøvd varmeflasker, enn slik ball man kan sitte på og humpe med for å lette på muskulaturen som deretter gjerne hjelper på smerter, varme og kalde dusjer, fosterstilling og lignende.

Jeg har prøvd mye, og når man tar smertestillende hver tredje til femte time daglig så mister man litt troen på at andre ting kan funke, eller i det minste hjelpe litt på!

Jeg var innom apoteket i går for å se om jeg fant noe mot smertene. De hadde noe som kunne brukes flere plasser i kroppen men spesielt rundt større områder som mage, rygg og lignende.

Produktet var på salg men også en vare de skjeldent har fysisk i butikken. Jeg tok sjansen og tenkte at siden det var på salg og ikke koster flere hundre kroner så kunne det ikke være det største tapet.

 

Det er så enkelt som dette. Du tar ut rispose fra dem blå delen, legger den to minutter i mikroen og legger den tilbake når den er god og varm. Du tar deretter og lukker posen og tar den rundt området du har vondt. For meg er det rundt magen, gjerne over eggstokkene og livmor for så å knyte bak slik at den sitter godt.

Den fjerner ikke smertene, men den er med å lindrer og gjør smerteanfallene litt bedre. Jeg har bare brukt den i går men perioden den er blitt brukt har den også vært veldig god! Jeg anbefaler den virkelig, når ryggen låser seg av smerter kan jeg bare snu den rundt så varmer den der også!

Kanskje dette gjør at jeg slipper å ta så mye morfin?

 

#helse #psykiskhelse #sykehus #sykdom #apotek #hotell #produkt #varme #smerte #rispose #blogg #hverdag

12.01.2017

Jeg er nitten år og er nå i kunstig overgangsalder.

  • Skrevet 12.01.2017 klokka 15:12
  • Kategori: Behandling

For akkurat ti dager siden var jeg på møte på jobben. Jeg, ansvarlig på jobben og min kontaktperson som lærling var med på dette møtet men vi bestemte oss fort for å vente med å komme tilbake på grunn av smertene mine og at jeg enda bruker morfin preparater for å håndtere smertene mine. Det ble bestemt at jeg skulle tilbake til fastlegen for så å få en ny henvisning til en spesialist men som jeg og mange andre i dette systemet så er jeg veldig klar over at dette kunne ta opptil seks måneder før jeg fikk time og de ville trolig ikke komme mye nærmere hva vi skulle gjøre.

Fortvilte Victoria satt i bilen, tørket tårer over å aldri klare å fungere vanlig. Jeg ville tilbake på jobb, jeg ville overbevise selv om jeg vet det ville bli vanskelig. Jeg ringte et privat firma som lå på solsiden der jeg fortalte hva saken var, diagnosene mine, behandlinger og utredningene jeg har hatt. Jeg fikk derfor beskjed om at jeg kunne møte opp allerede dagen etter og det gjorde jeg. Jeg fikk pratet med en mann som var spesialist og som faktisk ville forstå hva jeg prøvde og ønsket å få til. 

Det ble tilslutt bestemt at jeg skulle få en sprøyte kaldt Procen. Jeg skulle heller ikke starte på den lave dosen som er på rundt 3,75 mg men jeg skulle få den på 11,25 mg istedenfor slik at vi kunne se om den virket. Sprøyten ville gjøre at jeg kommer i overgangsalderen. For å ha en mulighet for å få mindre smerter, komme tilbake på jobb og leve et normalt liv må lille meg på nitten år komme i kunstig overgangsalder fordi legene ikke har noen flere muligheter. De vet ikke hva de skal gjøre lengre og det er virkelig frustrerende som en pasient. 

Jeg leste også at man ikke vil få behandlingen i mer en seks måneder da dette legmidlet kunne gi redusert benmasse og øker faren for å utvikle beinskjørhet men dersom behandlingen avsluttes etter seks måneder er reduksjonen i benmasse reversibel. Dette vil si at om denne behandlingen funker mot smertene , blødningene og plagene så vil trolig dette være i en kort stund før legene må finne ut en annen behandling. 

Det negative med all slik behandling er at det nesten alltid kommer bivirkninger på kjøpet. Dette har jeg fått følt på da jeg plutselig er blitt mer urolig, plutselig følsom, en kroppstemperatur som endrer seg raskt og at jeg rett og slett merker at overgangsalderen skjer.  Jeg er nitten år og er nå i kunstig overgangsalder. 

Jeg kjenner jeg gruer meg til hva som skal skje når denne sprøyten slutter å virker. Hva skal jeg gjøre da? 

 

 

#helse #psykiskhselse #behandling #endometriose #smerter #overgangsalder #søvn #klam #varm #blogg #hverdag #ærlighet #kronisksykdom #kronisksyk #procen #spesialist #møte #morfin #Smertestillende

 

09.01.2017

En ny behandling har alltid noen bivirkninger.

  • Skrevet 09.01.2017 klokka 12:52
  • Kategori: Behandling


 

Klokken er tolv og jeg ligger å slapper av på badegulvet, i fosterstilling med magesmertene som heldigvis ikke er så ille at jeg ikke holder ut. De er vonde men jeg puster meg gjennom de. Varmen hjelper på føler jeg, men noen ganger føler jeg at det eneste som hjelper mest er ei som forstå, ei som skjønner hva jeg mener og ei som jeg slipper å forklare om og om igjen fordi noen mener jeg overreagerer.
Jeg ønsker noen som ikke ber meg om å tenke positivt eller bite tennene sammen, fordi en kvinne med samme sykdom som meg vet allerede at dette er noe vi allerede gjør hver eneste dag. 

Jeg har sovet dårlig i dag. Om det er på grunn av overgangsalderen jeg er på vei opp i eller ikke vet jeg ikke, det eneste jeg vet er at jeg er sjokkert hvor varmt et menneske kan bli under søvn og hvor kald man kan bli på under ti sekunder. Smertene er der, men akkurat nå føler jeg at jeg kan pushe gjennom de, la oss bare håpe dette fortsetter. 

Jeg har nå vasket litt klær, jeg har brettet og lagt inn der de skal være. Oppvasken er tatt. Støvsuge, vaske og rydde skal jeg også før det blir for seint. Katten ligger utenfor i kattehuset og prater til seg seg samtidig som hun løper inn og ut for å sjekke meg før hu igjen raser ut for å studere naturen. 

Frokosten ble utrolig nok spist klokken 4 i dag tidlig og enda et måltid ble spist nå for en times tid siden.
Jeg har drukket to vannflasker med vann i dag og er enda like tørst. Huden sprekker opp og urenhetene kommer frem. Jeg har skjønt dette er bivirkninger så derfor tenker jeg bare at det viser at sprøyten begynner å funke, og derfor tenker jeg ikke stort over det, foruten når jeg banner over hvor varmt det er, for jeg er sikker på at i noen tilfeller kunne jeg ha sovet ute i skogen naken, for så varmt er det. 

Jeg vet jeg ikke har skrevet hva som er gjort av behandling enda, men dette er fordi jeg ikke har rukket å fortalt de jeg ønsker før det havner på bloggen. Ganske ukult å finne ut om søsteren din sin behandling og det ikke kommer direkte fra henne. 

 

#helse #psykiskhelse #endometriose #smerter #morfin #katt #bivirkninger #overgangsalderen #behandling #husarbeid #blogg #hverdag #kramper 

Victoria Grøtting

Hei! Jeg heter Victoria. Jeg er over gjennomsnittet glad i å skrive, og deler kanskje ting som ikke alle andre ville ha gjort. Her kan du lese om hverdagen min, opplevelser, tanker og min vei til å bli frisk fra psykiske lidelser og kvinnesykdommen endometriose som jeg plages mye med på en daglig basis. For kontakt eller samarbeid : Victoriaaa97@hotmail.no

Siste innlegg

Siste kommentarer

Bloggdesign

hits