21.08.2017

2 måneder siden operasjonen

Tenk at det i dag er to måneder siden operasjonen. Det er nesten litt sykt at det er to måneder siden jeg ble trillet inn på operasjonsrommet og klargjort for operasjonen jeg har ventet og lengtet så lenge etter å få. Jeg husker faktisk nesten alt som det skulle vært i går og det er så godt å kunne sitte igjen med en følelse av trygghet til tross for alt som har skjedd de siste to årene. Lite visste jeg at operasjonen skulle forandre så mye av mitt liv som det faktisk gjorde, og selvfølgelig til det bedre. Jeg har aldri følte meg bedre på flere år og tror det er 8ende klassen jeg sist hadde så lite smerter og ubehag som dette her i magen og det er helt sykt at min kirurg klarte å fikse dette under noen timer på bordet og i narkose. 

60 dager er ikke mye, men mye når jeg har kunne sittet for meg selv, tenkt over funnene og hvordan alt ble slik. Det å kunne sitte på svarene over hva som skjedde med min kropp, hva som vil skje fremover og hvordan livet mitt vil forandre seg på flere måter. Kampen er jo ikke ferdig enda og sjansen for tilbakefall er jo selvfølgelig der men med så god oppfølging som jeg har fra min kirurg er jeg ikke redd for når det kommer tilbake. Vi har lagd en avtale om alt fra smertestillende, når jeg skal ta kontakt og lignende. Alt er klargjort og tilrettelagt fordi min nye kirurg vet det var noe og trodde på meg hele veien!

Det er to måneder siden jeg satt med pappa på sengekanten, nyoperert og gråt fordi jeg følte meg bedre som nyoperert enn jeg gjorde på vei inn til operasjonen. To måneder siden jeg gråt av lettelse fordi jeg kunne sette meg opp i sengen og ha på meg selv klær uten hjelp fordi smertene ikke lengre var en hinder for hverdagen min til tross for at jeg var nyoperert. 

Jeg gråter. Jeg gråter nesten hver eneste dag men ikke lengre fra smerter og frustrasjon rundt sykdommen men fordi jeg er så lettet, så lykkelig over hva som nylig har hendt. Det er gledestårer jeg aldri har følt på før, det er kroppen min sin måte å vise sin reaksjon over å ha blitt tatt på alvor, det å bli behandlet med omsorg og respekt gjennom en så vanskelig tid. 

Jeg begynte å gråte når jeg ga kirurgen min en klem etter forrige oppfølgingstime på sykehuset fordi den varme og gode mannen hadde i mine øyner reddet livet mitt og jeg visste ikke hva annet jeg kunne gjøre for å vise takknemlighet. 

 

 

#helse #psykiskhelse #operasjon #sykdom #sykehus #kronisk #vestfold #selfie #foto #iphone
#blogg #hverdag #Sommer #høst #helg #mandag #tirsdag #tomåneder #følelser

frodith

21.08.2017 kl. 20:27
Så godt å høre at du har fått det så bra etterpå :-)

Victoria Grøtting

21.08.2017 kl. 22:43
frodith: Tusentakk for det! Jaa, det er utrolig godt! :-)

Ingrid Elise

21.08.2017 kl. 20:31
Det er så godt at ting har gått så bra for deg <3

Victoria Grøtting

21.08.2017 kl. 22:43
Ingrid Elise: åhh, tusentakk for det skjønne du! <3

minkampmotmobbing98

21.08.2017 kl. 22:37
Varmer mitt hjerte å lese at du har det mye bedre nå!!<3 Du er mitt største forbildet for måten du har komet deg gjennom vanskelige perioder, Utrolig glad i deg!<3

Victoria Grøtting

21.08.2017 kl. 22:43
minkampmotmobbing98: Åhh, tusentakk for det! <3 <3 Denne kommentaren gjorde dagen min! <3

Hellaaa

22.08.2017 kl. 13:26
Så godt å høre at det går bedre :-)

Victoria Grøtting

22.08.2017 kl. 17:53
Hellaaa: Tusentakk for det! <3

Jannicke Elnæs

22.08.2017 kl. 23:06
Så utrolig fint å høre <3

Victoria Grøtting

23.08.2017 kl. 00:09
Jannicke Elnæs: <3 Tusentakk
hits