2016 var ikke et bra år for meg, men jeg sitter her enda og smiler når jeg ser tilbake på hendelsene.

Jeg har fått noen spørsmål om jeg kan legge ut noen bilder og fortelle litt hvordan året mitt 2016 var. Jeg var litt opp og ned på å gjøre dette siden jeg følte det ikke var så mye positivt som hendte og jeg ville ikke blottlegge alt av året på bloggen. Jeg bestemte meg for å lage et enkelt innlegg med de største hendelsene og heller fortelle litt i mellom.Jeg forteller mye, men det er absolutt ikke alt jeg forteller på bloggen og det tror jeg mange glemmer. 

 

Året startet som vanlig, men i midten av januar fikk jeg en ganske vondt og ekkel telefon fra mine mobbere. Jeg ble så sint og frustrert at jeg skrev et innlegg om det. Det jeg ikke visste er at når jeg sto opp følgende dag hadde 8000 mennesker delt dette og etter to og et halvt døgn hadde innlegget spredt seg 25 000 ganger. Jeg hadde flere hundre om ikke tusen meldinger på facebook og mye støtteerklæringer. Du kan lese innlegget HER. 




 

Etter et slikt innlegg førte det med seg litt forskjellig.
Et par intervjuer fra både NRK og Aftenposten. Flere appeller og et artig samarbeid med MC - fellowship mot mobbing. 




Intervjuet med NRK Trøndelag kan du lese HER. 

 

Intervjuet og podcasten med aftenposten kan du se og høre HER. 

 

Påsken kom og jeg skulle hjem til Kristiansund. På parkeringsplassen til det ene kjøpesenteret ble jeg spyttet på og dyttet. Side 2 hadde tidligere sendt meg en melding om facebook innlegget mitt men vi bestemte oss sammen for å ta fatt på det siste problemet. Jeg sa meg enig i ordene Sophie Elise skrev på blogginnlegget sitt og wips ble det et nytt innlegg. Du kan lese innlegget nedenfor HER.

 

Påsken tok en brå vending da familiens eldste katt ble syk og måtte avlives. hun var 14 år gammel og høyt elsket av oss alle. Jeg husker når onkel ringte oss for å fortelle dette. Jeg gikk rett til sengs for å gråte og jeg gråt natten gjennom. 


 

Rett etter påsken ble jeg akutt syk og ingen leger viste hva som feilet meg. Jeg var inn og ut av sykehuset flere ganger i uken, fikk et ekstremt stort fravær fra skolen og så ekstreme smerter at jeg bare følte for å aldri våkne igjen. Etter over syv måneder fant legene hovedgrunnen til smertene mine under en kikkhullsoperasjon og nå ti måneder senere får jeg enda behandling for dette. Jeg har en sykdom jeg aldri vil bli frisk fra. 




Det gikk mye smertestillende og på den verste tiden brukte jeg flere enn 3 morfinpreparater daglig. 

I mellom alt dette bestemte jeg meg for å dra på MC paraden mot mobbing som Fellowship mot mobbing står bak.
Det var to appeller. En på Inderøya og en på Stjørdal.

Bare for å gjøre det klart. Mobilen ble brukt for appellen. 



 

Tiden gikk og i mellom alt dette fortsatte mobbingen til et helt annet livå enn før. 
Jeg legger ved bilder og linker her, så slipper vi verdens lengste innlegg!



Du kan lese første intervju fra Adressavisa HER. 

 



Du kan lese det andre intervjuet fra Dagbladet HER.

 

Intervjuet fra sveiobladet.net er også det siste intervjuet jeg hadde i media før jeg bestemte meg for å ha en pause fra media og ikke være like offentlig lengre som jeg hadde vært. Du kan lese intervjuet HER. 

Etter alt dette fikk kroppen min nok og jeg ble lagt inn på psykiatrisk sykehus. Ikke fordi jeg var truende for meg selv eller andre men fordi jeg var så redd at jeg sov med en kniv under puten hver eneste natt. Jeg var så redd at jeg alltid gikk med en kniv og jeg turte ikke å gå utenfor uten denne. Dette skulle være en trygghet for meg og en pause fra det andre. Det var utrolig godt å puste ut. 



 

Tilslutt ble katten så stresset av å være rundt dette at hun startet tisse blod, spiste mye mindre enn vanlig og drakk så utrolig lite. Veterinæren mente dette var pga stresset katten hadde i miljøet sitt og mi måtte innom tre ganger før katten ble bra, Takk gud for dyreforsikring sier jeg bare. 

 

Slik var 2016 for meg. Det er mye jeg utelater nettopp på grunn av min egen sikkerhet og fordi jeg ikke ønsker at alt av informasjon av meg skal ligge på nettet. Det har vært et tøft år og til tross for at jeg ikke trodde jeg skal holde ut sitter jeg nå å ser tilbake samtidig som jeg skriver innlegget og det skal sies at jeg er litt stolt her jeg sitter på sofaen. 

Hvordan var 2016 for deg? Hvilke forandringer ønsker du?



#helse #psykiskhelse #mobbing #Overgrep #sykdom #operasjon #morfin #smertestillende #smerte #sykehus #innleggelse #DPS #overgrep #2016 #behandling #psykolog 




 

8 kommentarer

Regine Ness Karlsen

06.01.2017 kl.14:25

Bra innlegg!

Victoria Grøtting

06.01.2017 kl.14:26

Regine Ness Karlsen: Tusentakk!

stavangerinmyheart

06.01.2017 kl.14:47

Bra innlegg, og ikke minst takk for du deler. Synes du er kjempetøff. Håper du har det bra, og ønsker deg en fin fredag videre.

Victoria Grøtting

06.01.2017 kl.15:19

stavangerinmyheart: Tusentakk! <3 Ha en fin dag videre du også!

gottagomyownway

06.01.2017 kl.16:24

Utrolig bra innlegg! Synes du er utrolig tøff som tør å dele dette på bloggen <3

Victoria Grøtting

06.01.2017 kl.19:25

gottagomyownway: Ååh, Tusentakk!

Cecilie

09.01.2017 kl.20:15

Du er utrolig tøff. Stå på videre!

Victoria Grøtting

09.01.2017 kl.22:09

Cecilie: Tusentakk! <3

Skriv en ny kommentar

Victoria Grøtting

Victoria Grøtting

19, Trondheim

Hei. Jeg er ei jente på 19 år gammel som heter Victoria Grøtting og bor i Trondheim. Jeg har en litt annen hverdag enn vanlige ungdommer på min alder, og i denne bloggen kan du lese om oppturer og nedturer i hverdagen til ei kronisk syk jente samtidig som jeg er under traumebehandling på samme tid. På samme tiden holder jeg apeller, foredrag og lignende. For foredrag, appeller og samarbeid : ta kontakt med Victoriaaa97@hotmail.no

Kategorier

Arkiv

hits